Til Stortinget
Det har gjennom mange år vært stor tverrpolitisk enighet
om viktigheten av å forebygge aborter. Aborttallene er
imidlertid fortsatt høye. Det må være et
mål at aborttallene skal bli redusert. Samtidig er det
avgjørende at alle kvinner føler seg ivaretatt
på en god måte i møte med helsevesenet
med tanke på tilstrekkelig informasjon og støtte
i forbindelse med en uønsket graviditet. Gjennom blant
annet handlingsplanen for forebygging av uønsket svangerskap
og abort (2004-2008) er det mye viktig arbeid som er gjort, og som
gjøres. Det er viktig at det fortsatt satses offensivt
på ulike tiltak på dette området. Fortsatt
er det kvinner som oppgir økonomi som årsak til
at de tar abort. Oppfølgingen av kvinner som har valgt å ta abort,
er heller ikke tilstrekkelig når mange møter et helsevesen
som dessverre ikke tar på alvor ettervirkningene mange
opplever etter en abort.
Samfunnet bør ha et overordnet mål om at vi
skal ha så gode ordninger for gravide at en kvinne velger å beholde
barnet hun bærer på selv om graviditeten ikke
er planlagt. For kvinner tidlig i 20-årene ender tre av
ti svangerskap i abort. I Oslo er tallene enda mer dramatiske for
aldersgruppen 20-24 år: der er det flere kvinner som velger å ta
abort enn som velger å beholde barnet. Samtidig er aborthyppigheten
blant tenåringer synkende. Det viser seg at det abortforebyggende
arbeidet med utdeling av gratis prevensjon til aldersgruppen 16-19 år
trolig har hatt en positiv effekt.
Samfunnet må også følge opp dem som
har tatt abort. Ung i Norge-studien har vist at det er 4,7 ganger
høyere risiko for bruk av illegale rusmidler som amfetamin
og kokain, og det er doblet risiko for alkoholproblemer for kvinner
som har tatt abort. Dette viser at blant de ungdommene som har tatt
abort, må ettervirkninger tas mer på alvor.
Det er mange ulike årsaker til at kvinner velger å ta
abort, og for mange er de sammensatte. Det er likevel bekymringsfullt
at mange kvinner oppgir økonomi og press fra barnefaren
som årsak til abort. Det bør være slik
at kvinner i Norge ikke ser seg nødt til å ta
abort på bakgrunn av økonomi. Derfor bør
man sikte mot et betydelig løft i engangsstøtten
for gravide fra dagens kr 33 584 til 2 G
(kr 133 624 i 2007), og samtidig ta større
hensyn til gravide som er i en overgangsfase mellom studier og arbeid.
En slik utvidet engangsstøtte kan fordeles ut over et lengre tidsrom,
med en større sum i tilknytning til fødselen.
Siden aborthyppigheten blant tenåringer er synkende,
er en viktig grunn trolig at det abortforebyggende arbeidet med
utdeling av gratis prevensjon til aldersgruppen 16-19 år
har hatt en positiv effekt. Derfor bør det settes i gang
et forsøk med å utvide ordningen med gratis prevensjon
til aldersgruppen 19-24 år.
Å ta en beslutning om abort er ingen lett avgjørelse.
Derfor bør man i større grad anerkjenne en gravid kvinnes
behov for å få informasjon, slik det også er nedfelt
i § 2 i lov om svangerskapsavbrudd. Det må derfor
utarbeides et informasjons- og veiledningsopplegg for alle som søker
abort, eventuelt også for barnefaren. Her er informasjon
om rettigheter ved graviditet, støtteordninger og mulige
fysiske og psykiske ettervirkninger relevant.
Ettervirkninger av en abort har i liten grad blitt anerkjent
som et problem. I Sverige viser studier at halvparten av de 30 000
kvinnene som hvert år tar abort, går gjennom følelsesmessige
reaksjoner i etterkant. I en doktorgradsavhandling fra Universitetet
i Oslo fastslår Anne Nordal Broen, overlege og spesialist
i psykiatri, at 1 av 5 kvinner sliter med psykiske ettervirkninger
fem år etter gjennomført abort. Kvinner som har
tatt abort ,bør bli møtt av et sterkere støtteapparat
gjennom mer informasjon om mulige ettervirkninger i informasjonsmateriell
fra helseinstitusjonene, og om hvem man kan oppsøke for spesialisert
hjelp.
Det er viktig å anerkjenne arbeidet med rådgivning
og hjelp til vanskeligstilte gravide kvinner, og ikke minst arbeid
med for eksempel støttegrupper for kvinner som har det
vanskelig etter en abort.
Når vi ser at ettervirkningene etter aborter er så store,
er det viktig at man kan følge opp kvinner som har tatt
abort, på en bedre måte. I dag er det åpnet
for at aborten kan foregå hjemme, gjennom medikamentell
abort. Tilbud om svangerskapsavbrudd bør kun skje på sykehus
der oppfølging og hjelp er nær. Kvinner må ikke
bli overlatt til seg selv i en slik situasjon, og derfor må hjemmeaborter
opphøre.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om å gi gravide uten fødselspengerettigheter
knyttet til arbeidslivet, bedre økonomiske vilkår
gjennom en opptrapping i engangsstøtten for gravide til 2 G.
2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang et prøveprosjekt
med utvidelse av ordningen med gratis prevensjon for gruppen 19-24 år.
3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre
bedret rådgivning og informasjon for gravide med fokus
på informasjon om rettigheter ved graviditet, støtteordninger
og mulige fysiske og psykiske ettervirkninger.
4. Stortinget ber Regjeringen styrke støtteapparatet for
kvinner som har vært gjennom en abort ved å sikre
mer informasjon knyttet til ettervirkninger av aborten, og hvor
man kan få spesialisert hjelp.
5. Stortinget ber Regjeringen sikre økt støtte
til rådgivning og hjelp til vanskeligstilte gravide.
6. Stortinget ber Regjeringen sørge for at hjemmeaborter
opphører.
5. oktober 2007