Bakgrunn

Utfordringen

Politiet har en rekke kjerneoppgaver knyttet til trygghetsskapende arbeid, opprettholdelse av ro og orden og kriminalitetsbekjempelse. Men politiet har også en rekke andre oppgaver, og sammenlignet med Sverige og Danmark har norsk politi flere roller utover kjerneoppgavene. Politiet i Norge har for eksempel oppgaver innen sivil rettspleie, utlendingsforvaltning samt redningstjeneste og annen krisehåndtering. Slike oppgaver gir politiet en lokal forankring og innebærer at norsk politi er tilgjengelig. Men det medfører også at politiets ressurser presses.

Forslagsstillerne mener det er viktig å planlegge langsiktig for å få en forsvarlig bemanning. Forslagsstillerne vil øke bemanningen i politiet fordi det ikke er ønskelig med en vekterstat, men et tydelig, aktivt og synlig politi. Forslagsstillerne viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande, Gunnar Kvassheim og Odd Einar Dørum om en gjennomgang av regelverket for ervervsmessig vaktvirksomhet (Representantforslag nr. 40 (2007-2008), Dokument nr. 8:40 (2007-2008)) hvor det blant annet foreslås at opplæringen for vektere gjennomgås og at reglene for vekteres bruk av maktmidler i tjenesteutøvelse klargjøres. Forslagsstillerne mener det er et kjernepunkt i en rettsstat at det som hovedregel er politiet som har rett til å bruke personmakt. Forslagsstillerne mener det er uheldig at vektere pågriper borgere så ofte som de gjør, uten at denne virksomheten er nærmere regulert, og at den beste måten å unngå at vektere brukes som en "privat politierstatning" på er å sørge for at vi har nok politifolk.

Bemanningsplan

Politiet må, etter forslagsstillernes syn, ha en bemanning som står i forhold til de oppgavene de skal utføre. Det var bakgrunnen for at regjeringen Bondevik II lovet å fremme en bemanningsplan for politiet der man samlet vurderte behovet for personell i et lengre tidsperspektiv etter evaluering av politireformens fase 2 i 2007. Hovedformålet var å sikre at man har tilstrekkelig bemanning også i framtiden for å møte de utfordringene politietaten står overfor de neste 5-10 årene. Etter at regjeringen Bondevik II gikk av, fremmet Venstre i mai 2006 forslag om å vedta en slik bemanningsplan. Forslaget lød: "Stortinget ber Regjeringen etter evalueringen av politireformens fase 2 i 2007 komme tilbake med en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et leng­re tidsperspektiv." Forslaget fra Venstre fikk enstemmig støtte.

Økt satsing på politiet

Etter forslagsstillernes syn er det behov for økt satsing på politiet, særlig for å styrke utetjenesten og arbeidet mot organisert - herunder økonomisk - kriminalitet. Politiets utetjeneste kommer i kontakt med befolkningen i mange ulike situasjoner, fra vanskeligstilte ungdommer, til akuttpsykiatri, til drapsåsted. Utetjenesten har en aktiv rolle i lokalmiljøet som det er viktig å styrke. Forslagsstillerne foreslår derfor følgende endringer:

• 1. Politihøgskolen bør fortsette å være 3-årig, men det må være forsterket fokus på:

  • Å styrke den uniformerte utetjenesten, særlig med fokus på Oslo og andre større byer

  • Etterforskning

  • Ledelse

  • Systematisk videreutdanning for ulike karriereveier. Eksempler på karriereveier kan være aktiv uniformert utetjeneste, etterforsk­ning, spesialtjenester, ledelse

• 2. Økt opptak på Politihøgskolen

  Opptaket på Politihøgskolen må økes for å bedre rekrutteringskapasiteten. Etter at opptakstallene gjennom ulike regjeringer lå på rundt 240, begynte en opptrapping under regjeringen Bondevik II. Dette har ført til at opptakene har økt, og for 2007 ble opptakstallet økt fra 360 til 432. Denne økningen vil gi rundt 900 nye politistillinger etter 10 år.

  Hvis vi skal ha samme politidekning som Danmark, må vi øke antallet stillinger med 600. Skal vi ha samme dekning som Sverige, må vi øke med 1 600 stillinger.

  Forslagsstillerne foreslår at Politihøgskolen øker opptaket til ca. 550 pr. år. Da vil vi få en økning på ca. 2 100 politifolk etter 10 år.

• 3. Etablering av en ny politihøgskole

  Kapasiteten på de eksisterende politihøgskolene er sprengt, og for å kunne utdanne nok politi er det hensiktsmessig at det nå etableres en ny politihøgskole, i tillegg til avdelingene i Oslo og Bodø.

• 4. Frigjøre politistillinger

  Forslagsstillerne mener sivilt ansatte innen politiet i større grad enn i dag kan overta oppgaver som for eksempel transport av fanger, arrestforvarere, forsterkede kontortjenester og sivile spesialister i støttefunksjoner. Forslagsstillerne mener samtidig det er nødvendig å øke antall politijurister. Forslagsstillerne foreslår at politiet øker rekrutteringen av sivile stillinger og politijurister med ca. 90 personer i året. Det vil gi ca. 900 nye stillinger etter 10 år.

Dersom disse forslagene gjennomføres, vil politiet til sammen tilføres 3 000 nye stillinger over en tiårsperiode. Forslagsstillerne foreslår at minst 1/4 av stillingene besettes i Oslo-området. Politi- og lensmannsetaten i Norge har omtrent 12 000 ansatte i dag.

• 5. Videreutvikle Politireserven

  Politireserven er en viktig ressurs som etter forslagsstillernes syn må videreutvikles, ikke som et alternativ til politiet, men som et tillegg til polititjenestemenn. I dag utgjør Politireserven 900 motiverte personer. Tidligere er Politireserven brukt med gode erfaringer i blant annet kriseøvelser og som frivillige i Norway Cup. Forslagsstillerne ønsker å utvide Politireserven til 2 000 personer. Forslagsstillerne ønsker også å utvide bruken av Politireserven i forbindelse med praktiske politioppgaver sammen med vanlige politifolk.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen sørge for at opplæringen på Politihøgskolen får et forsterket fokus på aktiv utetjeneste, etterforskning, ledelse og systematisk videreutdanning for ulike karriereveier. Eksempler på karriereveier kan være aktiv uniformert utetjeneste, etterforskning, spesialtjenester, ledelse.

• 2. Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, øke opptaket på Politihøgskolen til minst 550.

• 3. Stortinget ber Regjeringen opprette en ny politihøgskole, i tillegg til avdelingene i Oslo og Bodø.

• 4. Stortinget ber Regjeringen øke antall sivile stillinger i politiet og politijurister med ca. 90 personer i året.

• 5. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til hvordan Politireserven kan videreutvikles og brukes til nye oppgaver. Stortinget ber Regjeringen øke Politireserven til 2 000 personer.