Bakgrunn

Slik Innovasjon Norges virkemidler er organisert i dag, er det knappe ressurser som står til disposisjon for sentrale strøk; best mulighet for støtte har bedrifter som befinner seg innenfor det distriktspolitiske virkeområde slik dette er definert. Distriktsrettingen av Innovasjon Norges virkemidler hemmer næringsutvikling og videreutvikling av prosjekter i sentrale strøk. Forslagsstillerne mener det er behov for en aktiv næringspolitikk der virkemidlene i Innovasjon Norge i større grad gjøres landsdekkende, slik at det er prosjektets innhold som er avgjørende og ikke hvor i landet prosjektet er plassert. Samtidig registrerer forslagsstillerne at det legges andre begrensninger på virkemidlene i Innovasjon Norge. Det er bl.a. en klar målsetting fra Innovasjon Norges side at 40 pst. av virkemidlene de disponerer, skal tildeles kvinner. Det signaliserer at kvinner skal forfordeles, noe forslagsstillerne mener er et uheldig signal å gi. Det kan medføre at det skapes tvil om de kvinneinitierte prosjektene er like gode som andre prosjekter.

Innledning

Det er enklere å oppnå støtte fra Innovasjon Norge til utvikling av næringsprosjekter i distriktene enn i sentrale strøk. Dette rammer virksomheter med gode ideer som trenger finansiell støtte til videreutvikling i sentrale strøk. Begrunnelsen for denne holdning er at det her skal være enklere å skaffe ordinær finansiering. Undersøkelser viser at det uansett ikke er enkelt å skaffe risikovillig kapital i Norge, spesielt for prosjekter i tidlig fase. Dagens innretning på støtteordningene i Innovasjon Norge hemmer næringsutviklingen totalt sett.

Det er en rekke føringer for Innovasjon Norges virksomhet som er lagt av fire forskjellige departementer som alle er med på å finansiere Innovasjon Norges virksomhet.

Det er en rekke typer av finansiering som kan være aktuelle for å stimulere til næringsutvikling:

• Tilskudd: Benyttes til prosjekter med særlig høy risiko og tilsvarende forventet avkastning.

• Lån: Benyttes i prosjekter med lavere risiko, oftest i samfinansiering med banker.

• Garantier: Et hensiktsmessig virkemiddel for å utløse privat lånefinansiering.

• Egenkapital: Benyttes gjerne i såkorn- og venturefasen.

• Skatteincentiver: Utløser en ønsket aktivitet, for eksempel forskning og utvikling (FoU).

Prosjektets lønnsomhet, potensial og risiko skal danne utgangspunkt for Innovasjon Norges utmåling av tilskudd for en bedriftssatsing. Det er små og mellomstore bedrifter i såkorn- eller tidlig fase som kan få støtte, ikke levebrødsbedrifter. Det er vanskelig å definere entydige og objektive kriterier for fastsettelsen av tilskuddsmedvirkning.

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringens distriktsinnretting av Innovasjon Norge gjør arbeidet komplisert siden det ikke bare er ideens godhet eller bedriftens vekstpotensial som skal være avgjørende for tiltak, men en rekke utenforliggende hensyn.

Når det gjelder muligheter for bedrifter i sentrale strøk, er det de landsdekkende virkemidlene som kan benyttes her. Midlene er små i forhold til idérikdommen, noe som gjør det vanskelig å oppnå nødvendig målrettet hjelp. For bedrifter i distriktene har man en rekke virkemidler, men mangler aktuelle bedrifter og ideer.

Innovasjon Norge har påpekt at balansen mellom distriktsrettede og landsdekkende virkemidler er skjev, noe som går på bekostning av bedrifter og muligheter for næringsutvikling i sentrale strøk. Det påpekes at gode resultater fortrinnsvis kan oppnås med mer midler til prosjekter i områder som ikke ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Samtidig skaper andre kriterier som bransje eller kjønn ytterligere begrensninger for aktuelle søkere. Forslagsstillerne registrerer at EFTA Surveillance Authority (ESA) er svært kritisk til å øremerke støtteordninger basert på kjønn.

Konklusjon

Forslagsstillerne mener at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge, i for stor grad styres av politiske prioriteringer der man forfordeler aktuelle søkere basert på kjønn, geografi, bransje o.l. Dette er begrensninger som gir et lite effektivt virkemiddelapparat. Med denne innretningen er det mange bedrifter og ideer som ikke får den nødvendige starthjelp fordi man har tilhold i sentrale strøk, er mannlig søker eller ønsker å etablere seg i "feil" bransje. Forslagsstillerne er av den oppfatning at flere av virkemidlene bør gjøres tilgjengelig for alle søkere, slik at flere nye bedrifter kan skapes basert på næringspotensialet for ideen. Å legge for store politiske føringer på virkemiddelapparatet til Innovasjon Norge kan medføre at Norge går glipp av nye arbeidsplasser. En innretning av Innovasjon Norges virkemidler der disse gjøres tilgjengelige for flest mulig, er mer i tråd med en målrettet og aktiv næringspolitikk.

Forslag

Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.