Til Stortinget
Forslagsstillerne mener det bør foretas en grundig drøfting
av avgiftssystemet innen film - og de konsekvenser som dette kan
gi i form av konkurransevridninger.
Forslagsstillerne mener filmmeldingen (St.meld. nr. 22 (2006-2007))
ikke grundig nok drøfter dette, og viser til at Norsk videogramforening
(NVF) har gjort henvendelser til Stortingets familie- og kulturkomité om
dette. Det vises her til brev av 22. oktober 2007 fra NVF
til komiteen.
Norsk kino- og filmfond (NKFF) finansieres gjennom avgifter på kino-
og videobransjen. Fondet brukes til ulike tiltak innenfor film-
og video/dvd-bransjen, som ambulerende kinovirksomhet,
kopiering og distribusjon, festivaler, dubbing, barnefilm med mer.
Stortinget fastsetter satsene for video (i dag i praksis dvd). For
2008 er avgiften kr 3,50 per enhet, det samme som avgiften
har ligget på siden 2000.
Opprinnelig var det nesten balanse mellom det kinodrift og video/dvd-salg
ga til fondet. Nå gir dvd-salget nesten tre ganger så stort
bidrag som kinodriften.
Frem til 1998 var video/dvd-avgiften beregnet som 2,5
prosent av kostnadene til forbruker. Omleggingen til et fast kronebeløp
skulle lette innkrevingen og gi distribusjonsleddet administrative
forenklinger. Forslagsstillerne forstår det slik at det
samtidig var en forutsetning at inntektene til fondet skulle forbli
omtrent de samme. Altså at omleggingen skulle være
såkalt "provenynøytral".
Forslagsstillerne viser også til at denne avgiften kommer
på toppen av at video/dvd-bransjen betaler full
mva. på 25 pst. Andre kulturtjenester er fritatt for mva.
eller betaler lav mva., noe som i mange tilfeller er mer gunstig
enn ikke å betale mva. fordi man får fradrag for
inngående mva.
Forslagsstillerne viser til at avgiftspolitikken normalt brukes
til å finansiere statlig virksomhet - men at den også,
av det politiske flertall, er blitt brukt til å påvirke
atferd f.eks. miljø, energi, bilbruk, forbruk og alkohol.
I tillegg har man innen mange felt gebyrer (avgifter) som i all
hovedsak brukes til å dekke kostnader i forbindelse med
konkrete tjenester fra det offentlige.
Avgiften til NKFF skiller seg ut ved at den neppe kan sies å være
ment å påvirke kjøpsatferd, og at den heller
ikke er en betaling for tjenester som for eksempel kontroll med
næringen. Fondet brukes i stor grad til å subsidiere
en direkte konkurrent til bransjen den kreves inn fra (kinoformål
- konkurranseforhold med video/dvd-bransjen). Video/dvd-bransjen
er i konkurranse med kinoer, kjøp av film fra utlandet
og ulovlig nedlasting fra nettet.
Denne konkurransevridningen til fordel for kinobransjen kan etter
forslagsstillernes oppfatning også reise EØS-rettslige
problemstillinger i forhold til de reglene i EØS-avtalen
som forbyr staten å begunstige visse næringer
på bekostning av andre, nemlig statsstøttereglene.
Forslagsstillerne mener å ha konstatert at avgiften ikke
er blitt satt inn i en slik konkurransesammenheng og vurdert næringspolitisk.
Det kan synes som om det politiske flertall har vurdert avgiften
som et kulturpolitisk virkemiddel for å skape en "kunstig" ekstra
inntektskilde til kinoformål over kulturbudsjettet.
Forslagsstillerne mener at den totale avgiftsbelastningen for
næringen når avgiften kommer på toppen
av vanlig mva. på 25 pst., er uforholdsmessig høy.
Forslagsstillerne mener det derfor er viktig at avgiften blir vurdert
bredere enn rent kulturpolitisk.
Tall som NVF la frem for familie- og kulturkomiteen i oktober
2007, viser utviklingen siden 1998. Omsetningen av video/dvd
har økt betydelig, samtidig som prisene har blitt lavere.
Inntektene til fondet fra video/dvd har økt fra
18-19 mill. kroner i 1998 til 62,3 mill. kroner i 2005 og 65,7 mill.
kroner i 2006 (tallene for de første 8 måneder
av 2007 bekrefter utviklingen).
Om man tar utgangspunkt i avgiften i 1998 på 18-19 mill.
kroner og justerer dette beløpet for konsumprisindeksen,
vil et anslag på en avgift som skulle tilsvare 1998-nivå,
være 22-23 mill. kroner. Dette synliggjør utviklingen.
Forslagsstillerne mener dette viser hvor urimelig denne avgiften
er blitt. NVF har forholdt seg til at det var en forutsetning at
avgiftsbelastningen skulle være stabil, men i stedet har
man fått en utvikling hvor avgiften utgjør en
forholdsmessig stadig større del av kostnadene ved dvd-er.
I dag utgjør den kr 3,50 per enhet som er 6 pst.
av kostnadene - dvs. at den forholdsmessige avgiftsbelastningen
er doblet.
Forslagsstillerne viser til at i forbindelse med behandlingen
av filmmeldingen, St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren. For det
norske filmløftet, ble det gitt politiske signaler om at
fondet skal brukes til digitalisering av norske kinoer på toppen
av alle de kinoformål fondet allerede brukes til.
Forslagsstillerne mener video/dvd-bransjen står for
en viktig del av kulturkonsumet for de brede lag av befolkningen,
likevel pålegges den avgifter som er betydelig større
enn det som gjelder for de fleste bransjer, og særlig hvis
man sammenligner med andre aktører i kultursektoren,
må forskjellsbehandlingen sies å være
grov.
Forslagsstillerne viser til at NVF mener at i utgangspunktet
burde bransjen behandles på samme måte som kinodrift,
dvs. med en mva.-sats på 8 pst. Dersom mva.-satsen opprettholdes,
må særavgiften fjernes eller i alle fall legges
om og reduseres. Forslagsstillerne deler dette synet.
Forslagsstillerne viser til at utviklingen i mediebransjen skjer
svært raskt, og det blir stadig mer vanlig å laste
ned filmer, musikk osv. fra Internett. Det er en klar utvikling
at ungdom bruker stadig mer tid på nettet, og i alderen
under 40 år er det en nedgang i TV-titting. Det blir stadig
enklere å laste ned filmer, og stadig flere lærer
seg å gjøre det. Mange filmer ligger tilgjengelige
på nettet som piratkopier, og det er fortsatt vanskelig
for de lovlige distributørene å få til
et fungerende marked. Det er også mange som tror at nedlasting
av film fra Internett er lovlig. Det gjør at det er en
særlig utfordring for myndigheter og bransjen å bekjempe
piratvirksomheten.
Forslagsstillerne viser også til at i filmmeldingen er
utviklingen av nettbasert distribusjon lite berørt, og
man har så langt ikke kommet frem til noen effektiv politikk
for å møte utfordringene når det gjelder piratvirksomhet.
Om avgiften til Norsk kino- og filmfond og nettbasert distribusjon
står det i meldingen at man skal endre innkrevingen av
avgiften på nedlasting av film, slik at den betales per
nedlastet eksemplar i stedet for per tittel per server for å sikre inntektene
til fondet.
Forslagsstillerne mener at svaret på de fremtidige utfordringene
ikke er å ilegge nye avgifter på lovlig nedlasting
av filmer. Tvert imot er dette en gavepakke til dem som driver piratvirksomhet.
Forslagsstillerne mener man må ta inn over seg at dette
er en grenseoverskridende virksomhet og at det er like enkelt å laste
ned en film fra Sverige eller USA som fra Norge. Det betyr at en
slik avgift vil stille norske distributører i en helt umulig
konkurransesituasjon. Hvis det i fremtiden ikke finnes norske aktører
som har konkurransedyktige vilkår for distribusjon via nettet,
vil norske arbeidsplasser og trolig også norsk film kunne
bli skadelidende (fordi de ikke har noen norske distribusjonskanaler).
Forslagsstillerne mener at det bør legges opp til en
omlegging av avgiften, og i stedet utforme en helhetlig politikk
på området slik at vi også i fremtiden vil
ha norske nettbaserte distributører av film.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn for arbeidet med statsbudsjettet
for 2009 at avgiften på video/dvd til Norsk kino-
og filmfond (NKFF) tas bort.
II
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om en helhetlig politikk
for å sikre norske nettbaserte distributører av
film like vilkår som utenlandske konkurrenter - herunder å skrinlegge
forslaget om avgift per nedlastet eksemplar.
5. mars 2008