Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til statsbudsjettet for 2008 kap. 321
Kunstnerformål, post 73 og 74. Forslagsstillerne mener ordningen
med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere er en foreldet
ordning som bør avvikles snarest. Ordningen er nå i ferd med å nærme
seg 200 mill. kroner pr. år, og kan sees som en ordning som delvis
belønner kunstnere som ikke aktivt frembringer kunst.
Forslagsstillerne viser til at kunst og kultur får store subsidier
fra norske skattebetalere gjennom kommuner, fylkeskommuner og staten.
Det er altså ikke slik at denne ordningen må sees på som sentral for
at det utføres kunstnerisk aktivitet i Norge.
Forslagsstillerne mener at ordningen muligens kan ha hatt sin
berettigelse i tidligere tider – da kunstnernes inntektsmuligheter
var begrenset, men i dagens samfunn, med en stor og omfattende kultursektor,
bør det ikke være behov for en slik ordning.
Ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere
har så vidt forslagsstillerne har kunnet bringe i erfaring, sin
bakgrunn i en ordning som het "Statens kunstnerlønn", som ble opprettet
på 1860-tallet og som varte i hundre år. Ordningen ble også kalt
diktergasje, men det var ikke bare diktere som fikk den.
Ordningen ble avløst av "Statens æreslønn" på 1960-tallet. Fra
begynnelsen av 1980-tallet delte man også ut "Statens æresstipend".
Blant kunstnere som har fått statens kunstnerlønn, æreslønn og æresstipend,
er blant andre Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Theodor Kittelsen, Johan
Falkberget og Herman Wildenvey, og i nyere tid Per Aabel.
Ordningen fra 1960-tallet ble revidert på 1970-tallet, og garantiinntekt
slik vi kjenner den i dag, ble innført fra 1977. Kunstnere mottar
garantiinntekten inntil de opphører med virksomheten eller fyller
67 år. Dagens stipend- og garantiinntektsordning blir styrt av Kultur-
og kirkedepartementet gjennom en forskrift.
Apparatet som fordeler statlige stipend og garantiinntekter til
kunstnere, består i dag av et antall fagspesifikke stipendkomiteer
som er satt sammen av såkalte "eksperter" fra kunstnerorganisasjonene.
Fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet:
"Kap. 321 Kunstnerformål
| | | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Regnskap
2006 | Saldert
budsjett 2007 | Forslag
2008 |
01 | Driftsutgifter | 14 756 | 15 756 | 15 126 |
72 | Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning | 14 198 | 12 757 | 13 306 |
73 | Kunstnerstipend m.m., kan overføres
| 89 977 | 95 124 | 99 214 |
74 | Garantiinntekter, overslagsbevilgning | 88 106 | 90 944 | 93 431 |
75 | Vederlagsordninger | 103 550 | 108 114 | 115 163 |
| Sum kap. 321 | 310 587 | 322 695 | 336 240" |
Det er altså slik at kunstnerstipend og garantiinntekter til
kunstnere nærmer seg 200 mill. kroner pr. år.
I sitt forslag til statsbudsjett for 2008 skriver Regjeringen
om post 73 Kunstnerstipend m.m.:
"Bevilgningen under denne posten går til æresstipend/-lønn,
stipend for eldre fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend
for yngre/nyetablerte kunstnere, reise-, studie- og vikarstipend,
etablerings- og materialstipend, samt fire stipend til nordiske
forfattere.
221 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere videreføres i 2008.
Arbeidsstipendet økes til kr 176 000.
Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor
de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet
har fastsatt for ulike typer av såkalte diverse stipend (reise-
og studiestipend, materialstipend, etableringsstipend mfl.).
Tre æresstipend og en æreslønn à kr 200 000 videreføres i 2008.
Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere.
Stipendet er på kr 20 000.
Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene
som gir sakkyndig innstilling til Utvalget for statens stipend og
garantiinntekter for kunstnere om fordeling av midlene."
Om post 74 Garantiinntekter skriver Regjeringen:
"Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn
om inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren
opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Garantiinntekten avkortes
i forhold til annen inntekt.
Maksimal garantiinntekt svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ,
med et fradrag på 65 pst. av annen inntekt to år før. Av ledige
garantiinntekter foreslås omdisponering til nye arbeidsstipend i
2008, jf. omtale under post 73. Det vil bli videreført garantiinntekt
til om lag 507 kunstnere."
I St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet, fra
side 87, er det også fremlagt en rapport 2006 for Kunstnerstipend
og garantiinntekter. I denne heter det at:
"Det ble opprettet 4 nye ordinære arbeidsstipend i 2006,
slik at totalt antall var 219. 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte
kunstnere ble videreført i 2006. Stipendbeløpet for begge stipendtyper
var på kr 163 500. I 2006 ble det bevilget 12,1 mill. kroner til diverse
stipend (reise-, studie-, etablerings-, materialstipend m.fl.).
Det ble fordelt 21 garantiinntekter til erstatning for kunstnere
som var gått ut av ordningen.
Fordeling av stipend- og garantiinntekter i 2005 og 2006 på de
ulike kunstnergruppene:
| Antall | Antall | (i 1000 kr) |
| Garantiinntekter
2005 | Garantiinntekter
2006 | Arbeids-
stipend1
2005 | Arbeids-
stipend1
2006 | Diverse stipend2
2005 | Diverse stipend 2
2006 |
Billedkunstnere | 267 | 267 | 103 | 103 | 2 303 | 2 381 |
Kunsthåndverkere | 98 | 98 | 49 | 50 | 1 567 | 1 620 |
Skjønnlitterære forfattere | 40 | 39 | 54 | 55 | 1 403 | 1 451 |
Barne- og ungdomsbok-
forfattere | 10 | 10 | 8 | 8 | 511 | 528 |
Dramatikere | 2 | 2 | 7 | 7 | 450 | 465 |
Oversettere | 2 | 2 | 6 | 6 | 368 | 381 |
Faglitterære forfattere | 3 | 3 | 2 | 2 | 70 | 73 |
Musikere/sangere/dirigenter | 20 | 20 | 30 | 30 | 1 136 | 1 175 |
Komponister | 13 | 12 | 12 | 13 | 303 | 313 |
Populærkomponister | 1 | 1 | 12 | 13 | 434 | 449 |
Skuespillere | 10 | 10 | 20 | 20 | 604 | 624 |
Sceneinstruktører | 2 | 2 | 5 | 5 | 186 | 192 |
Scenografer | 2 | 2 | 4 | 4 | 160 | 166 |
Teatermedarbeidere | | | | | 50 | 51 |
Dansekunstnere | 21 | 21 | 24 | 24 | 578 | 598 |
Kritikerlagene | | | | | 94 | 97 |
Journalister | | | | | 56 | 58 |
| Antall | Antall | (i 1000 kr) |
Fotografer | 9 | 9 | 10 | 11 | 333 | 344 |
Filmkunstnere | 2 | 2 | 14 | 14 | 368 | 381 |
Arkitekter | 3 | 3 | | 1 | 63 | 65 |
Interiørarkitekter | 3 | 3 | 1 | | 58 | 60 |
Diverse andre | 1 | 1 | 15 | 15 | 445 | 460 |
Folkekunstnere | | | 6 | 6 | 197 | 204 |
Sum | 509 | 507 | 382 | 387 | 11 737 | 12 136 1 Gjelder både arbeidsstipend og arbeidsstipend
for yngre/nyetablerte kunstnere. 2 Posten omfatter følgende stipendordninger:
reise eller studie-, vikar-, material-, etableringsstipend og etableringsstipend
for skjønnlitterære forfattere og oversettere ." |
Nylig fremkom en avsløring i riksmedia om at en kunstner har
mottatt garantiinntekt som filmskaper i 16 år uten å lage en eneste
film. Først nå har Kultur- og kirkedepartementet stoppet pengeoverføringene.
Til sammen har kunstneren mottatt 2,3 mill. kroner fra staten.
Den kvinnelige filmskaperen har skrevet på noen filmmanus, men ingen
av dem har blitt realisert.
Forslagsstillerne anser dette som svært uheldig. Man kan ikke
se bort fra at det finnes andre og lignende saker.
I medieoppslagene fremkom det at hvert tredje år må mottakerne
av garantiinntekten skrive en rapport, og en komité vurderer yrkesaktiviteten
deres. Rapportene viser at den kvinnelige filmskaperen har skrevet
på de samme manusene i svært mange år. Et av manusene ble påbegynt
i 1995, og var fremdeles med – under et annet navn – da stipendkomiteen skulle
vurdere arbeidsinnsatsen til kvinnen elleve år senere.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at kultur er et begrep
som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger
høy egenverdi. Det som er god kultur for en, trenger slett ikke
å være god kultur for en annen. Av den grunn mener forslagsstillerne
at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk
styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement.
Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer
ensretting.
Forslagsstillerne ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv,
eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler
kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning
av bruk av skattebetalernes penger innen kulturfeltet fører ikke til
at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig
grad selv ha råderett over kulturmidlene.
Kulturmidler bør i størst mulig grad kanaliseres i samsvar med
det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at forslagsstillerne
er imot modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger,
etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Ordningen
som er berørt i dette dokumentet er et meget klart eksempel på dette.
Forslagsstillerne mener at norske kunstnere i større grad skal
rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder enn offentlige
budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for
det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over
offentlige budsjetter, og for det annet å sørge for at kulturtilbudet
når ut til flest mulig.
Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk
vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge og de frivillige
lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for
eksempel idrett, korps, kor, amatørteater osv.
Forslagsstillerne ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva
som er god eller dårlig kultur, men vil la folk bestemme selv. Kulturlivet
har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør
dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig.
Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur
vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert
kultur kan tilby. Forslagsstillerne mener at det er nettopp folks
valg som sikrer bredde.
Ordninger som stipender og garantiinntekter bidrar etter forslagsstillernes
mening til å innskrenke bredden i kulturlivet.
Primært mener forslagsstillerne at ordningen bør avvikles umiddelbart.
Men samtidig taler menneskelige hensyn for at de som har fått disse
ordningene, må få mulighet til å omdisponere sin tid til for eksempel
å søke ordinært arbeid. I arbeidslivet er de mest sjenerøse oppsigelsestider
seks måneder, og det antas at dette kan legges til grunn.
Det kan vurderes om ordningen bør erstattes med en langt mindre
omfattende "æreslønnsordning" for kunstnere som har ytt en spesielt
fortjenestefull innsats gjennom et langt yrkesliv og nå nærmer seg
pensjonsalderen. En slik ære bør henge så pass høyt at den ikke
tilfaller mer enn maksimalt en håndfull personer.
Forslagsstillerne fremmer følgende
forslag:
Stortinget ber Regjeringen sørge for en gjennomgang av ordningen
med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere med sikte
på en halvering av kostnadene i ordningen i 2009.
21. mai 2008