Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om avvikling av ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere

Dette dokument

  • Dokument nr. 8:119 (2007-2008)
  • Dato: 21.05.2008
  • Sidetall: 4
Til Stortinget

innledning

Forslagsstillerne viser til statsbudsjettet for 2008 kap. 321 Kunstnerformål, post 73 og 74. Forslagsstillerne mener ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere er en foreldet ordning som bør avvikles snarest. Ordningen er nå i ferd med å nærme seg 200 mill. kroner pr. år, og kan sees som en ordning som delvis belønner kunstnere som ikke aktivt frembringer kunst.

Forslagsstillerne viser til at kunst og kultur får store subsidier fra norske skattebetalere gjennom kommuner, fylkeskommuner og staten. Det er altså ikke slik at denne ordningen må sees på som sentral for at det utføres kunstnerisk aktivitet i Norge.

Forslagsstillerne mener at ordningen muligens kan ha hatt sin berettigelse i tidligere tider – da kunstnernes inntektsmuligheter var begrenset, men i dagens samfunn, med en stor og omfattende kultursektor, bør det ikke være behov for en slik ordning.

Bakgrunn

Ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere har så vidt forslagsstillerne har kunnet bringe i erfaring, sin bakgrunn i en ordning som het "Statens kunstnerlønn", som ble opprettet på 1860-tallet og som varte i hundre år. Ordningen ble også kalt diktergasje, men det var ikke bare diktere som fikk den.

Ordningen ble avløst av "Statens æreslønn" på 1960-tallet. Fra begynnelsen av 1980-tallet delte man også ut "Statens æresstipend". Blant kunstnere som har fått statens kunstnerlønn, æreslønn og æresstipend, er blant andre Henrik Ibsen, Edvard Grieg, Theodor Kittelsen, Johan Falkberget og Herman Wildenvey, og i nyere tid Per Aabel.

Ordningen fra 1960-tallet ble revidert på 1970-tallet, og garantiinntekt slik vi kjenner den i dag, ble innført fra 1977. Kunstnere mottar garantiinntekten inntil de opphører med virksomheten eller fyller 67 år. Dagens stipend- og garantiinntektsordning blir styrt av Kultur- og kirkedepartementet gjennom en forskrift.

Apparatet som fordeler statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere, består i dag av et antall fagspesifikke stipendkomiteer som er satt sammen av såkalte "eksperter" fra kunstnerorganisasjonene.

Fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet:

"Kap. 321 Kunstnerformål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2006

Saldert budsjett 2007

Forslag 2008

01

Driftsutgifter

14 756

15 756

15 126

72

Stipend basert på gjennomført kunstutdanning, overslagsbevilgning

14 198

12 757

13 306

73

Kunstnerstipend m.m., kan overføres

89 977

95 124

99 214

74

Garantiinntekter, overslagsbevilgning

88 106

90 944

93 431

75

Vederlagsordninger

103 550

108 114

115 163

Sum kap. 321

310 587

322 695

336 240"

Det er altså slik at kunstnerstipend og garantiinntekter til kunstnere nærmer seg 200 mill. kroner pr. år.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2008 skriver Regjeringen om post 73 Kunstnerstipend m.m.:

"Bevilgningen under denne posten går til æresstipend/-lønn, stipend for eldre fortjente kunstnere, arbeidsstipend, arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, reise-, studie- og vikarstipend, etablerings- og materialstipend, samt fire stipend til nordiske forfattere.

221 ordinære arbeidsstipend og 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere videreføres i 2008.

Arbeidsstipendet økes til kr 176 000.

Stipendkomiteene innstiller antall stipend og stipendbeløp innenfor de rammene som er gitt og de maksimumsbeløpene som departementet har fastsatt for ulike typer av såkalte diverse stipend (reise- og studiestipend, materialstipend, etableringsstipend mfl.).

Tre æresstipend og en æreslønn à kr 200 000 videreføres i 2008.

Det er regnet med 281 stipend for eldre fortjente kunstnere. Stipendet er på kr 20 000.

Bevilgningen dekker også vederlag til de ulike stipendkomiteene som gir sakkyndig innstilling til Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere om fordeling av midlene."

Om post 74 Garantiinntekter skriver Regjeringen:

"Gjennom garantiinntektsordningen gis kunstnere tilsagn om inntekt fram til pensjonsalder, under forutsetning av at kunstneren opprettholder sin kunstneriske aktivitet. Garantiinntekten avkortes i forhold til annen inntekt.

Maksimal garantiinntekt svarer til lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ, med et fradrag på 65 pst. av annen inntekt to år før. Av ledige garantiinntekter foreslås omdisponering til nye arbeidsstipend i 2008, jf. omtale under post 73. Det vil bli videreført garantiinntekt til om lag 507 kunstnere."

I St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kultur- og kirkedepartementet, fra side 87, er det også fremlagt en rapport 2006 for Kunstnerstipend og garantiinntekter. I denne heter det at:

"Det ble opprettet 4 nye ordinære arbeidsstipend i 2006, slik at totalt antall var 219. 167 arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere ble videreført i 2006. Stipendbeløpet for begge stipendtyper var på kr 163 500. I 2006 ble det bevilget 12,1 mill. kroner til diverse stipend (reise-, studie-, etablerings-, materialstipend m.fl.).

Det ble fordelt 21 garantiinntekter til erstatning for kunstnere som var gått ut av ordningen.

Fordeling av stipend- og garantiinntekter i 2005 og 2006 på de ulike kunstnergruppene:

Antall

Antall

(i 1000 kr)

Garanti­inntekter 2005

Garanti­inntekter 2006

Arbeids- stipend1 2005

Arbeids- stipend1 2006

Diverse stipend2 2005

Diverse stipend 2 2006

Billedkunstnere

267

267

103

103

2 303

2 381

Kunsthåndverkere

98

98

49

50

1 567

1 620

Skjønnlitterære forfattere

40

39

54

55

1 403

1 451

Barne- og ungdomsbok- forfattere

10

10

8

8

511

528

Dramatikere

2

2

7

7

450

465

Oversettere

2

2

6

6

368

381

Faglitterære forfattere

3

3

2

2

70

73

Musikere/sangere/dirigenter

20

20

30

30

1 136

1 175

Komponister

13

12

12

13

303

313

Populærkomponister

1

1

12

13

434

449

Skuespillere

10

10

20

20

604

624

Sceneinstruktører

2

2

5

5

186

192

Scenografer

2

2

4

4

160

166

Teatermedarbeidere

50

51

Dansekunstnere

21

21

24

24

578

598

Kritikerlagene

94

97

Journalister

56

58

Antall

Antall

(i 1000 kr)

Fotografer

9

9

10

11

333

344

Filmkunstnere

2

2

14

14

368

381

Arkitekter

3

3

1

63

65

Interiørarkitekter

3

3

1

58

60

Diverse andre

1

1

15

15

445

460

Folkekunstnere

6

6

197

204

Sum

509

507

382

387

11 737

12 136

1  Gjelder både arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere.

2  Posten omfatter følgende stipendordninger: reise eller studie-, vikar-, material-, etableringsstipend og etableringsstipend for skjønnlitterære forfattere og oversettere ."

Avsløring i media

Nylig fremkom en avsløring i riksmedia om at en kunstner har mottatt garantiinntekt som filmskaper i 16 år uten å lage en eneste film. Først nå har Kultur- og kirkedepartementet stoppet pengeoverføringene.

Til sammen har kunstneren mottatt 2,3 mill. kroner fra staten. Den kvinnelige filmskaperen har skrevet på noen filmmanus, men ingen av dem har blitt realisert.

Forslagsstillerne anser dette som svært uheldig. Man kan ikke se bort fra at det finnes andre og lignende saker.

I medieoppslagene fremkom det at hvert tredje år må mottakerne av garantiinntekten skrive en rapport, og en komité vurderer yrkesaktiviteten deres. Rapportene viser at den kvinnelige filmskaperen har skrevet på de samme manusene i svært mange år. Et av manusene ble påbegynt i 1995, og var fremdeles med – under et annet navn – da stipendkomiteen skulle vurdere arbeidsinnsatsen til kvinnen elleve år senere.

Vurdering

Forslagsstillerne er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Det som er god kultur for en, trenger slett ikke å være god kultur for en annen. Av den grunn mener forslagsstillerne at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting.

Forslagsstillerne ønsker ikke et sterkt subsidiert kulturliv, eller at en snever elite skal forvalte fellesskapets kulturmidler kun til glede for egen snever krets. Regjeringens betydelige økning av bruk av skattebetalernes penger innen kulturfeltet fører ikke til at det blir kultur som folk flest ønsker. Folk skal i størst mulig grad selv ha råderett over kulturmidlene.

Kulturmidler bør i størst mulig grad kanaliseres i samsvar med det smaks- og meningsmangfold som eksisterer. Det betyr at forslagsstillerne er imot modeller som innebærer at oppnevnte komiteer fordeler penger, etter eget forgodtbefinnende, på vegne av fellesskapet. Ordningen som er berørt i dette dokumentet er et meget klart eksempel på dette.

Forslagsstillerne mener at norske kunstnere i større grad skal rette seg mot publikum og alternative inntekstskilder enn offentlige budsjettprosesser og -midler. Hensikten med dette er todelt; for det første sikre økte inntekter til kulturlivet uten at dette går over offentlige budsjetter, og for det annet å sørge for at kulturtilbudet når ut til flest mulig.

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet i sin kulturpolitikk vektlegger de tiltak som aktiviserer barn og unge og de frivillige lag og organisasjoner som fanger opp breddeaktiviteter, som for eksempel idrett, korps, kor, amatørteater osv.

Forslagsstillerne ønsker ikke at politikerne skal bestemme hva som er god eller dårlig kultur, men vil la folk bestemme selv. Kulturlivet har best av å innrette seg etter folks ønsker. Om kulturlivet gjør dette, vil behovet for store offentlige subsidier reduseres kraftig. Slik blir det mulig å nå flere med mer kultur. Folks valg av kultur vil til enhver tid være mer variert enn det offentlig subsidiert kultur kan tilby. Forslagsstillerne mener at det er nettopp folks valg som sikrer bredde.

Ordninger som stipender og garantiinntekter bidrar etter forslagsstillernes mening til å innskrenke bredden i kulturlivet.

Konklusjon

Primært mener forslagsstillerne at ordningen bør avvikles umiddelbart. Men samtidig taler menneskelige hensyn for at de som har fått disse ordningene, må få mulighet til å omdisponere sin tid til for eksempel å søke ordinært arbeid. I arbeidslivet er de mest sjenerøse oppsigelsestider seks måneder, og det antas at dette kan legges til grunn.

Det kan vurderes om ordningen bør erstattes med en langt mindre omfattende "æreslønnsordning" for kunstnere som har ytt en spesielt fortjenestefull innsats gjennom et langt yrkesliv og nå nærmer seg pensjonsalderen. En slik ære bør henge så pass høyt at den ikke tilfaller mer enn maksimalt en håndfull personer.

forslag

Forslagsstillerne fremmer følgende

forslag:

Stortinget ber Regjeringen sørge for en gjennomgang av ordningen med statlige stipend og garantiinntekter til kunstnere med sikte på en halvering av kostnadene i ordningen i 2009.

21. mai 2008