Til Stortinget
Politietaten opplever en alvorlig bemanningskrise. Mange politidistrikter
har store problemer med å ha et forsvarlig antall tjenestemenn på
jobb til enhver tid. Verst er situasjonen i enkelte av landets storbyer hvor
det har vært få politifolk på jobb nattestid i helgene når behovet
for synlig tilstedeværelse er størst. Det er også svært betenkelig
at enkelte politidistrikt melder at de har mistet kontroll over
narkotikamarkedet fordi de ikke har hatt ressurser til å følge opp
kilder og informanter.
Årsaken til den situasjonen vi har nå, er flerdelt. For det første
ble det innført nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven for en tid
tilbake. Denne setter krav til 11 timers hvile mellom hvert skift
for de ansatte. Denne regelen kan til en viss grad fravikes, noe
som også gjøres i stor grad. Likevel fører regelen til behov for
et høyere antall tjenestemenn på hvert tjenestested. Videre har
de ansatte tilsynelatende begynt å ta vare på egen fritid i større
grad, noe som har gått på bekostning av den dugnadsånden de tidligere
har vist. De ansatte stiller i mindre grad opp ved forespørsel om
overtidsarbeid, noe som gir seg utslag i mindre bemanning på de
enkelte vaktskift.
Situasjonen nå viser at politietaten i for stor grad har vært
basert på den enkelte ansattes godvilje i lang tid. Politiloven
§ 1 slår klart fast at det er staten som har ansvaret for å holde
forsvarlig nivå på polititjenestene som blir levert:
§ 1. Ansvar og mål
Staten skal sørge for den polititjeneste som samfunnet har behov
for. Polititjenesten utføres av politi- og lensmannsetaten.
Etaten skal således ikke være avhengig av at de ansatte bruker
sin fritid for at tilfredsstillende beredskap skal være på plass.
Justisministeren har, basert på rapport fra Politidirektoratet,
satt som mål å få gjennomsnittlig nordisk politidekning innen 2020.
Budsjettet som ble fremlagt i høst, har som ambisjon å nå dette
målet. Forslagsstillerne mener denne satsingen ikke er tilstrekkelig
og at den ikke under noen omstendighet vil bedre situasjonen som
råder i politiet nå.
Forslagsstillerne mener det trengs en langt mer offensiv satsing
i politiet for igjen å gjøre etaten sterk og handlekraftig. På den
måten kan man gjøre politiet i stand til å håndtere den svært viktige
samfunnsoppgaven etaten har med å skape trygghet for befolkningen.
På denne bakgrunn ønsker forslagsstillerne å fremme forslag som
nevnt under. Forslagene vil bidra til å avhjelpe situasjonen i politiet
på kort og lang sikt. I tillegg vil situasjonen i politiet bedres
langt raskere enn angitt i meldingen fra Politidirektoratet. Forslagsstillerne
ønsker med følgende forslag å ta initiativ til en felles politisk
innsats for å styrke politiet slik at situasjonen i etaten kan normalisere
seg.
Forslagsstillerne registrerer at Regjeringen og politiets ansatte
er uenige om virkelighetsbeskrivelsen av bemanningssituasjonen i
politietaten. Videre ser forslagsstillerne flere og flere oppslag
i media som tegner et bilde av at bemanningssituasjonen i enkelttilfeller
er langt lavere enn hva publikum forventer. På denne bakgrunn vil
forslagsstillerne oppfordre Regjeringen som arbeidsgiver til å få
i gang samtaler med de politiansatte og deres tillitsvalgte med
tanke på å komme til en løsning på bemanningssituasjonen nå. Situasjonen
fremstår som uholdbar og man må derfor finne løsninger som kan iverksettes
umiddelbart. Slik forslagsstillerne ser det, er dette eneste tiltak
som kan få virkning så raskt som nødvendig for å avhjelpe dagens
bemanningsproblemer.
Videre innser forslagsstillerne at det må iverksettes tiltak
som får virkning på lengre sikt, slik at normaliseringen av politibemanningen
kan bli stabil over tid.
Forslagsstillerne ønsker derfor kartlegging og iverksetting av
aktuelle rekrutteringstiltak som kan stimulere flere til å ta seg
jobb i distriktene. Det vil her være sentralt å kartlegge hvorvidt
det er mulig med økonomiske stimuleringstiltak i form av stipendordninger
og bindingstid for dem som ønsker å ta seg jobb i et mindre befolket
område. Dette tiltaket kan stimulere folk fra distriktet til å søke
Politihøgskolen med mål om senere å komme tilbake til hjemplassen
for å ta jobb. Det vil da bli mindre risiko for hyppige og store
utskiftninger. Et annet alternativ er å innføre en ordning med prioritet
ved søknad på neste stilling for eksempel i storbyer dersom man
først har tatt jobb ute i distriktene. Dette vil føre til at unge, nyutdannede
politifolk i større grad vil ønske seg ut i distriktene for, etter
en tid, å kunne få en jobb som passer deres ambisjonsnivå.
Ved å innføre disse tiltakene vil man i større grad sikre at
politietaten ute i distriktene har mulighet til å fylle de stillingene
som de er satt opp med og således oppnå en tilfredsstillende permanent
bemanning.
Forslagsstillerne mener også man bør vurdere å innføre en ordning
med karriereplaner for den enkelte. En slik plan kan utarbeides
mot slutten av Politihøgskolen og avspeile studentens mål og ambisjoner koordinert
med hensyn til etatens behov. Dette kan være et egnet virkemiddel
for i større grad å tilpasse tjenesten etter den enkeltes ønsker,
samtidig som man får et mer helhetlig overblikk over samlet bemanningsutfordring
i etaten.
Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen utreder hvordan man kan
implementere et nytt lønnsregime i politietaten som i større grad
hensyntar den risiko som den enkelte tjenestemann utsettes for.
Dagens system er basert på at risiko er noe man velger ved å starte
på politiutdannelsen, og kompensasjon uteblir. Forslagsstillerne
har grunn til å tro at mangel på kompensasjon for risiko utgjør
en betydelig slitasje på den enkelte tjenestemann, noe som etter
hvert fører til en betydelig avgang fra etaten. Dette har også sammenheng
med at de ansatte ikke føler at jobben de gjør blir verdsatt av
myndighetene og samfunnet for øvrig.
Forslagsstillerne ønsker at Regjeringen vurderer politimestrenes
bonusavlønning basert på saksbehandlingstider og oppklaringsprosent.
Forslagsstillerne mener denne formen for påskjønnelser dreier fokus
bort fra de viktige oppgavene i politiet, som trygghetsskapende
arbeid, forebygging og tilstedeværelse i det offentlige rom. I stedet
for at politiet er synlig ute, frykter forslagsstillerne at dagens
bonusordning fører til at kontorarbeid og etterforskning inne blir
prioritert. Forslagsstillerne ønsker at denne formen for avlønning
avvikles og eventuelt erstattes av en ordning som i større grad
reflekterer hele bildet av politiets virksomhet.
Forslagsstillerne ønsker utredet og satt opp nøyaktige skiller
for stillinger i politiet som kan betjenes av sivilt ansatte og
hvilke som må betjenes av politifaglig utdannet personell. Ettersom
mange politiutdannede i dag gjør oppgaver som kunne vært ivaretatt
av sivile, mener forslagsstillerne at en nøkkel til bedre politibemanning
ligger her. I denne forbindelse kan nevnes oppgaver som vakthold
i domstolene, fangetransport og arrestforvaring som eksempler på oppgaver
man ikke trenger tre års politiutdanning for å gjøre. Videre vil
utstedelse av våpentillatelser, pass og oppgaver i forbindelse med
sivil rettspleie kunne ivaretas av andre enn politiet.
Forslagsstillerne ønsker videre at det lages en plan for opptrapping
av sivilt ansatte der målsettingen må være å få flest mulig politiutdannede
frigjort til operativ tjeneste på kortest mulig tid. Forslagsstillerne
ser for seg en planperiode på to til tre år som en første fase av
denne satsingen.
Forslagsstillerne mener det er viktig å stimulere seniorene i
politiet til å stå lenger i sine stillinger. Dette er en gruppe
politifolk med høy kompetanse og betydelig erfaring som har mye
å tilby etaten fortsatt. I tillegg er det mange av dem som har høy
motivasjon for fortsatt tjeneste. Ved å utnytte denne ressursen kan
man i større grad få overbrakt erfaringer som ligger i etaten til
de nyutdannede og således heve kvalitetsnivået generelt. Dette i
tillegg til at seniortiltak vil være positivt for bemanningssituasjonen.
Av nevnte grunner ønsker forslagsstillerne at det vurderes en
økonomisk pakke som tilbys seniorer og derigjennom gjør det attraktivt
for dem å stå lenger i sine stillinger. Videre vil forslagsstillerne
starte en målrettet innsats for å få flest mulig av dem til å stå
i sine stillinger lenger.
Forslagsstillerne mener etterutdanning av polititjenestemenn
er viktig. Dette for at den enkelte tjenestemann skal oppleve utvikling
og progresjon mens han er i jobb. Videre er det viktig for å heve
det generelle kompetansenivå i etaten.
Av den grunn vil forslagsstillerne foreslå at det utarbeides
planer som gir muligheter for regelmessige etterutdanningstilbud.
En vesentlig faktor i denne planen må være en utbygging av tilbudet
på Politihøgskolen, samt tettere samarbeid mellom politiet/Politihøgskolen
og ulike universiteter og høyskoler. Dette for å gi et spennende,
variert og interessant tilbud til etatens tjenestemenn.
Forslagsstillerne ønsker en utredning som viser hvilket nivå
gjennomsnittlig politilønn ligger på i forhold til gjennomsnittslønn
for øvrig i norsk offentlig sektor, samt en sammenlikning med politilønn
i andre sammenliknbare land. Slik situasjonen er nå, slutter mange
politifolk i etaten og søker seg over i privat sektor hvor deres
kompetanse er ettertraktet. En forskningsrapport viser at det er
størst risiko for at tjenestemenn mellom 30–40 år vil finne seg
en annen jobb. Dette er svært bekymringsfullt da denne gruppen har
en svært god kombinasjon av alder og erfaring og er således viktig
å beholde i politiet. Det er hevet over tvil at lønnsplassering
er en viktig faktor når det gjelder rekruttering og viktig for at
ansatte i politiet skal føle at jobben de gjør blir verdsatt i samfunnet.
Dette vil igjen ha betydning med hensyn til ikke å miste verdifulle
ansatte til privat næringsliv.
Forslagsstillerne foreslår at den bestående pensjonsordningen
evalueres med tanke på mulig endring. Formålet med evalueringen
må være å få til en endring som gjør at tjenestemenn står lenger
i sine stillinger uten at de taper på det i forhold til dagens ordning.
Dersom en slik endring lar seg gjennomføre, vil det gi de ulike
politidistrikt større fleksibilitet og bedre planleggingsgrunnlag
når det gjelder bemanning over lengre tidsperioder.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:I
Stortinget ber Regjeringen invitere de politiansatte og deres
tillitsvalgte til dialog med tanke på å finne en løsning på dagens
bemanningssituasjon i politietaten.
II
Stortinget ber Regjeringen utrede mulige rekrutteringstiltak
som kan fremme vekst i politiansettelser i distriktene.
III
Stortinget ber Regjeringen utrede en modell som legger til rette
for at de ansatte får opprettet en karriereplan i forbindelse med
avslutningen ved Politihøgskolen.
IV
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som kan gi politiansatte
økonomisk kompensasjon som avspeiler risikoen de utsettes for under
utførelse av tjeneste.
V
Stortinget ber Regjeringen vurdere politimestrenes bonussystem
og eventuelle alternative avlønningsordninger.
VI
Stortinget ber Regjeringen utrede og avklare hvilke oppgaver
i politiet som kan utføres av sivilt ansatte og iverksette en opptrappingsplan
med tanke på ansettelser av flere sivile.
VII
Stortinget ber Regjeringen utarbeide økonomisk stimulerende tiltak
for å beholde eldre politifolk i jobb utover oppnådd pensjonsalder.
VIII
Stortinget ber Regjeringen lage en plan for systematisk og regelmessig
etterutdanning for ansatte i politiet, samt en plan for utvidelse
av det faglige tilbudet til etterutdanning.
IX
Stortinget ber Regjeringen utrede politiansattes lønnsmessige
plassering i forhold til andre statlige ansatte, samt utarbeide
en plan for å få politilønninger på et nivå som avspeiler etatens
samfunnsmessige rolle.
X
Stortinget ber Regjeringen vurdere om pensjonsordningen i politiet
kan endres på en slik måte at politifolk blir værende lenger i jobb
uten at den enkelte pensjonsberettigede kommer dårligere ut enn
etter dagens ordning.
13. november 2008