Det er en samstemt, tverrpolitisk enighet om at en omfattende
og mangfoldig frivillig sektor er av enorm betydning for samfunnet.
En enstemmig familie- og kulturkomité uttalte for eksempel i Innst.
S. nr. 104 (2007–2008), ved behandlingen av Frivillighetsmeldingen
(St.meld. nr. 39 (2007–2008)) at
"Komiteen vil understreke at frivilligheten er en grunnleggende
drivkraft i samfunnsutviklingen, og komiteen er enig i at frivilligheten
er en grunnpilar i vårt demokratiske samfunn."
Det er imidlertid ikke tilsvarende enighet om bruken av politiske
virkemidler for å bedre rammevilkårene for frivillighet. Særlig
synes det å være uenighet om i hvilken grad det bør satses på skatte-
og avgiftslettelser som en del av en samlet frivillighetspolitikk. Mange
frivillige organisasjoner opplever at den offentlige støtten er
prosjektrelatert og at den generelle driften blir stadig vanskeligere.
Det bør derfor være et selvstendig mål å styrke de frivillige organisasjonene,
og at en slik styrking skjer gjennom midler som organisasjonene
selv disponerer fullt ut.
I kapittel 3.2.2.4 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte-, avgifts-
og tollvedtak uttaler Regjeringen at den over noen år ønsker å trappe
opp støtten til frivillig sektor med opp mot 1 mrd. kroner, som
er det beløpet Frivillighet Norge har antydet at en generell ordning med
momsfritak for frivillig sektor vil koste. Regjeringen sier videre
at den i forbindelse med en slik opptrapping vil ta stilling i de
enkelte statsbudsjettene til hvordan støtten skal fordeles mellom
ulike virkemidler. Med andre ord forbeholder Regjeringen seg den
fulle frihet til å avvise ethvert framtidig forslag om skatte- og
avgiftslettelser til frivillig sektor, og i sin helhet legge inn
økt støtte i form av direkte tilskudd til de frivillighetsformål
som Regjeringen selv foretrekker å støtte.
Regjeringen åpner imidlertid for at deler av en opptrapping av
støtten til frivillig sektor kan (ikke "bør",
eller "skal") gjennomføres ved å øke rammene og innretningen av
dagens ordning med kompensasjon til frivillig sektor for moms på
enkelte tjenester. Det gis i proposisjonen imidlertid et klart signal
om at en slik eventuelt utvidet kompensasjonsordning bør være rammestyrt,
i motsetning til rettighetsstyrt. Videre presiseres det at "eventuell
økt direkte støtte til utvalgte formål innenfor frivillig sektor
kan vurderes".
Regjeringens beskrivelse bærer preg av:
Mangel på en klar forpliktelse, både
i tid og omfang, til å få gjennomført det som frivillig sektor selv
mener er den viktigste frivillighetspolitiske reformen, nemlig å
ta bort den økonomiske merbelastningen som merverdiavgiften påfører
frivillig sektor i forhold til avgiftspliktige aktører.
At hensynet til kontroll både over samlet støttebeløp, hvordan
dette skal gis, og eventuelt til hvem, veier tyngre enn frivillig
sektors behov for retten til å kunne disponere en større andel av sine
egne inntekter.
Spørsmålet om å benytte skatte- og avgiftslettelser overfor frivillig
sektor avslører et politisk ideologisk skille. De som mener at frivillighet
er et gode i seg selv, vil i større grad ønske at støtten til frivillig sektor
skal være ubundet, at sektoren selv skal få disponere en større
del av sine inntekter, og dermed også være positiv til å stimulere
frivillighet gjennom skattesystemet. De som primært ser på frivillig
sektor som en sentral samarbeidsaktør for å få iverksatt statlig
eller kommunalt bestemt politikk, vil være avvisende til skatte-
og avgiftslettelser, og i størst mulig grad satse på rammestyrte,
formålsbestemte støtteordninger.
Det bør være aktuelt å styrke frivillig sektor på flere måter
gjennom skattesystemet.
Av omtalen i kapittel 3.2.2.4 i St.prp. nr. 1 (2008–2009) Skatte,
avgifts- og lovvedtak framkommer det at Regjeringen ser på iverksettelsen
av et treårig forskningsprogram om sivilsamfunn og frivillig sektor,
samt et ikke-tidsfestet løfte om bevilgningsøkning, som en delvis
oppfølging av regjeringserklæringens løfte om å utrede mulighetene
for en varig ordning for momskompensasjon for frivillige organisasjoner.
Selv om disse tiltakene og løftene isolert sett er positive, gir
de imidlertid fortsatt intet svar på hvordan og hvor raskt et system
som fritar frivillig sektor for den finansielle merbelastningen
som moms påfører dem, sammenlignet med forretningsdrivende aktører.
På grunn av den manglende fremdriften i arbeidet med å følge opp
denne konkrete delen av regjeringserklæringen, er det fortsatt uklart hvor
raskt en fullverdig fritaksmodell kan iverksettes. Inntil en slik
permanent ordning er på plass, bør imidlertid gjeldende momsrefusjonsordning
for tjenestemoms (enkelte typer tjenester) kunne utvides til en
regelstyrt generell refusjonsordning for vare- og tjenestemoms.
Etter forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget i forbindelse
med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008) å øke grensen for
lønnsoppgaveplikt for skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner
fra 2 000 til 4 000 kroner per år. Samtidig ble nedre grense for frivillige
organisasjoners plikt til å betale arbeidsgiveravgift økt til 450 000
kroner totalt, og 45 000 kroner per ansatt. En ytterligere begrenset
økning av dette vil kunne gi de frivillige organisasjonene større disposisjonsrett
over egne inntekter, redusere byråkratiet særlig for mindre og lokale
lag og foreninger, med begrenset provenyeffekt for statens samlede inntekter.
Grensen for hvor store gaver til frivillige organisasjoner som
er fradragsberettiget ved skattleggingen av alminnelig inntekt,
har stått stille på 12 000 kroner i inneværende stortingsperiode.
Gavefradraget er en skattefordel til giverne, ikke til de frivillige
organisasjonene direkte. Det er, og skal være, de frivillige organisasjonenes
formål som skal være hovedmotivasjonen for å gi gaver til disse,
ikke selve skattefordelen. Samtidig er det klart at innføringen
av fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner har hatt
positiv effekt for gaveinntektene til organisasjonene. Regjeringen
har i inneværende periode fordoblet inntektsfradraget for fagforeningskontingent,
ut fra ønsket om å stimulere og styrke det kollektive faglige organisasjonsarbeidet
i fagbevegelsen. Dersom ønsket om å stimulere til frivillighet var
like viktig, burde også gavefradraget vært økt tilsvarende.