Fri ferdsel i utmark er en gammel lovfestet rett i Norge. En
slik ferdselsrett gjelder imidlertid ikke for motorferdsel. Lov
10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag ga en
større grad av kommunal bestemmelse over kjøring i utmark, men dette
ble igjen begrenset i 1988 da Stortinget innførte en felles nasjonal
forskrift som avløste de kommunale forskriftene for motorkjøretøyer.
Denne endringen overlot i realiteten forvaltningen av motorisert
ferdsel i utmark til embetsverket hos fylkesmannens miljøvernavdeling.
Formålet med sistnevnte endring var å gi færre dispensasjoner til
nyttekjøring, som også begrenser behovet/ønsket for å eie egen snøscooter. Dermed
medførte dette at man naturlig nok fikk en mer konsekvent, men samtidig
også en langt mer "firkantet" håndhevelse av lovverket. Lokale variasjoner og
tilpasninger får i liten grad spille inn i utøvelsen av motorisert
ferdsel. Endringen har medført at verdiskaping og rekreasjon rundt
motorisert ferdsel ikke blir ivaretatt og fremstår som ensidig tuftet
på naturverninteressenes fokus på ro og stillhet. Dette har bidratt
til å skape en betydelig konflikt mellom ulike interesser. Umyndiggjøringen
av lokale myndigheter, kombinert med kompromissløs håndhevelse av regelverket
fra fylkesmannens miljøvernavdeling, bidrar til å bryte ned respekten
for loven.
Forslagsstillerne vil understreke at man erkjenner behovet for
lovregulering av motorferdsel i utmark og vassdrag, og at det ikke
er i noens interesse å ha en "lovløs" situasjon rundt motorisert
ferdsel i utmark. En stadig økende utbredelse av terrenggående motorkjøretøyer
i privat eie fordrer et lovverk som avgrenser og begrenser bruken
av disse i sårbare områder. Spesielt gjelder dette bruk av barmarkskjøretøyer
generelt og firehjulinger spesielt. Disse kjøretøyene kan etterlate
sår i naturen som ofte tar mange år å lege. Forslagsstillerne mener
slike barmarkskjøretøyer også i fremtiden bare bør kunne benyttes
når det er tvingende nødvendig og der naturens evne til restituering
er størst.
Beltedrevne kjøretøyer som snøscooter og beltevogn skader imidlertid
ikke faunaen så lenge de blir brukt på snødekket mark. Likevel er
det også sterke restriksjoner på disse kjøretøyene, og man opplever ofte
et betydelig konfliktnivå mellom lokalbefolkningens interesser på
den ene siden og den statlige forvaltningen på den andre siden.
Den følelsesmessige intensiteten i disse konfliktene stiller store
krav til saksbehandlingen hos avgjørende myndigheter. Mange reagerer
på det de opplever som kompromissløs håndhevelse av regelverket
fra fylkesmannens miljøvernavdeling, hvor man i liten grad kan praktisere
noe lokalt skjønn i det hele tatt.
Landet vårt har store avstander, spredt bosetting og et næringsgrunnlag
sterkt knyttet til primærnæringene, turisme, jakt og fiske. Dette
tilsier at man burde ha en langt mer fleksibel holdning til snøscooterbruk i
mange deler av landet.
I en anerkjennelse av de mange lokale variasjonene inviterte
Miljøverndepartementet i 2000 åtte kommuner (Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal,
Lom, Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kautokeino) til å være med på
et 3-årig forsøk for å prøve ut kommunal forvaltning av motorferdselsloven.
I ettertid er forsøksperioden utvidet med to år. Forsøksordningen
er grundig evaluert i de tre rapportene 90, 91 og 99 fra Norsk institutt for
naturforskning (NINA) 2005. I tillegg har Hattfjelldal kommune laget
en egen evalueringsrapport "Forsøk med ny forvaltningsordning for
motorferdsel i utmark".
Rapportene fra NINA kan vise til en rekke positive effekter av
prøveprosjekter. I mange av kommunene har det blitt mindre ulovlig
kjøring, mer taxi- og turistkjøring, mindre kjøring i de mest sårbare
områdene, bedre kommunal planlegging og sterkere indrejustis i scootermiljøene.
De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning til
å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper, som har latt både
tilreisende og lokalbefolkningen komme seg ut i marka. Ikke alle
deltakerkommunene har etablert slike løyper, for eksempel har Sirdal
ikke etablert slik rekreasjonsløype. Fauske kommune er en av kommunene
som har etablert løype, den ligger i Sulitjelma. Ordningen med rekreasjonsløyper
har gjort at eldre og funksjonshemmede har kunnet komme seg ut i
naturen også på vinterstid. Likeens har det ført til at reiselivsbedriftene
i kommunene har kunnet tilby sine gjester naturopplevelser på snøscooter,
slik alle svenske og finske reiselivsbedrifter har mulighet til.
Stor-Elvdal har etablert en rekreasjonsløype, men den er bare for
medlemmer av den lokale scooterklubben. Disse tre tilnærmingene
til rekreasjonsløyper viser at det er gjort lokale tilpasninger
til beste for det lokale miljøet, fritidstilbudet og næringslivet.
Alle kommunene har til felles at det bare er marginale deler av kommunene
som har blitt regulert med mulighet for snøscootertrafikk i medhold
av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.
Evalueringen fra Hattfjelldal peker på at det er primært voksne
mennesker (snittalder på 42 år) som har benyttet seg av dette tilbudet.
Ungdommene som er interesserte i motoriserte hobbyer, kjører i stor grad
på bane i rekreasjonsøyemed. Videre har forsøket vært "et av de
mest positive initiativ som har skjedd de senere år for innbyggernes
trivsel". I evalueringsrapporten fra Hattfjelldal vises til at Den
norske kirke i Hattfjelldal støtter prosjektet. I et brev i rapporten
kommer det frem at: "For Hattfjelldal menighet har det vært en stor
glede de to siste årene å kunne samarbeide med Hattfjelldal snøscooterklubb om
"Scootergudstjeneste" i påsken," og at: "regulert bruk av snøscooter
ser vi i kirken på som et positivt tiltak, og det kan bli enda et
hjelpemiddel til å føre folk nærmere hverandre". Evalueringen fra
Hattfjelldal konkluderer med at: "Resultatene av evalueringen av
forsøket viser at Hattfjelldal kommune har klart å oppfylle intensjonene
gjennom lokal forvaltning av motorferdselsloven. Med å begrense
omfanget av motorisert ferdsel … En forventer derfor at erfaringene
fra forsøket legges vekt på og resulterer i en ny motorferdsellov
som bygger på lokal forvaltning og har ramme som åpner for kjøring
i faste løyper også til rekreasjon og friluftsliv". I kommunestyret
i Hattfjelldal er 10 av 17 Arbeiderpartirepresentanter."
I Vinje kommune peker ordfører Arne Vinje (Sosialistisk Venstreparti)
på at "Skuterklubbane har også gjort eit godt haldningsskapande
arbeid blant medlemmene sine" og at "Prøveordninga med rekreasjonsløyper
har utan tvil ført til mindre ulovleg kjøring" og at "Dersom dagens
ordning skulle falle vekk og ein er tilbake til gamle ordningar
for 700 lovleg innkjøpte skuterar som stort sett vil vera ulovleg
å bruke, er ein straks tilbake til tilstandar som skapar konfliktar
og liten respekt for lovar og regelverk". (Varden 27. januar 2006.)
Norge, som er et langstrakt land med store områder som ikke er
befolket, har gode forutsetninger for å utvikle turisme i tilknytning
til snøscooterløyper uten at det kommer i konflikt med annen turisme
eller friluftsliv. For mange næringssvake områder i Distrikts-Norge
vil en åpning for en slik form for vinterturisme kunne gi positive
resultater for både næringsliv og befolkning, noe også prøveprosjektet
har vist.
Dagens generelle ordning hvor myndighet er tillagt fylkesmannens
miljøvernavdeling, er ikke egnet til å tilgodese lokale forhold
og krav til tilpasning og variasjoner. Dersom man gjennom lovverket
legger seg på en linje som bryter sterkt med tyngdepunktet i folks
rettsoppfatning, vil man bryte ned respekten og forståelsen for
og nødvendigheten av lovverket. Resultatet kan meget vel bli det
motsatte av lovmakers intensjon; - en ukontrollert og lovstridig
bruk av motorkjøretøyer i utmark. Dette vil kunne skje uten at lovmaker
og kontrollmyndigheter har noen mulighet til å gjenvinne kontrollen
over situasjonen. I den omtalte forsøksordningen har fylkesmannens
miljøvernavdeling en større grad av fleksibilitet for å gi tillatelse
til å kjøre snøscooter, men samtidig opprettholdes en betydelig
påvirkningskraft på hvor det skal kunne kjøres snøscooter. Fylkesmannen
vil gjennom sin innsigelsesrett til kommunalt planarbeid kunne påvirke
hvilke områder som åpnes for motorisert ferdsel i utmark. Men fylkesmannen
vil ikke lenger få noen direkte innflytelse på hvem som skal få
kjøre i de områder som er åpnet i det kommunale planverket for motorferdsel.
Stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet har både i 2006
og 2007 fremmet representantforslag hvor forslagsstillerne har bedt
Regjeringen legge frem sak som åpner for en mer liberal praksis
og økt lokalt selvstyre i spørsmål om motorferdsel. Disse forslagene
har imidlertid ikke blitt vedtatt fordi flertallet har lagt til
grunn at Regjeringen uansett vil legge frem sak om dette. Nå mener
forslagsstillerne at tiden er i ferd med å løpe ut for å få behandlet
loven i denne perioden. Basert på erfaringene fra "Forsøk med ny
forvaltningsordning for motorferdsel i utmark", som viser at det
er en overvekt av positive erfaringer ved å overlate forvaltningen
av lov om motorferdsel i utmark til lokale myndigheter, vil forslagsstillerne
nå fremme et lovforslag som forslagsstillerne mener bør kunne få
flertall i Stortinget basert på det som fremkom i media og i debattene i
2006 og 2007. For eksempel uttalte stortingsrepresentant Torny Pedersen
(Arbeiderpartiet) til Namdalsavisa 25. mai 2009 at "Også flertallet
i Stortinget er utålmodige etter å få til mer lokal forvaltning,
med mulighet til å tilpasse motorferdsel til de forskjellige forhold
som råder i vårt langstrakte land." I debatten i Stortinget 24. mai
2007 uttalte stortingsrepresentant Torny Pedersen at denne saken
har tatt altfor lang tid, hersker det ingen tvil om, og utålmodigheten
ute er stor og stemningen noe amper. Men heldigvis har miljøvernministeren
i brev til komiteen forsikret at saken kommer i 2008, og komiteens
flertall ber da Regjeringen om at eventuell lovendring må komme til
Stortinget så tidlig som mulig i 2008. Ola Borten Moe (Senterpartiet)
uttalte den 29. august 2007 til Helgeland Arbeiderblad at "Senterpartiet
ønsker at forvaltningen av loven for motorferdsel skal overføres
til kommunene" videre at "Dagens strenge lovverk for motorferdsel
i utmark fører allerede til at store deler av befolkningen blir
lovbrytere" og at "lokal styring vil kunne gi en mer liberal håndheving.
Kommunene bør få mulighet til å fastsette spesifikke løyper for
rekreasjonskjøring". Videre samme sted "I praksis betyr dette at
ordningen som gjelder i forhold til rekreasjonskjøring i Finnmark
og Nord-Troms, utvides til å gjelde resten av landet. Det må også
være opp til den enkelte kommune om man ønsker å tillate begrenset
nyttekjøring til hytter, eller om man vil gå inn for bare å tillate
leiekjøring". Dette synet deler forslagsstillerne og mener det er
et stort avklart flertall i Stortinget for denne holdningen.
Forslagsstillerne mener alle kommuner gjennom plan- og bygningsloven
bør få retten til å forvalte motorisert ferdsel i utmark. Dette
vil medføre økt vilje i kommunene til å gjennomføre god kommunal planlegging
og kartlegging av de mest sårbare naturområdene, og vil utmerket
godt kunne ivareta alle interessene tilknyttet forvaltningen av
motorferdsel i utmark.