I 2004 kom rapporten til Riksadvokaten fra Barnedødsårsaksprosjektet
med en utvetydig anbefaling om å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse
ved alle tilfeller av plutselig, uventet død i sped- og småbarnsalder.
Rapporten konkluderer videre med at undersøkelsen bør baseres på
en sakkyndigmodell med et landsdekkende kompetansenettverk bestående
av eksperter med politifaglig bakgrunn og rettsmedisiner.
Heldigvis har vi i Norge oppnådd stor nedgang i antall krybbedødsfall,
men som Barnedødsårsaksprosjektet viser til, er det samtidig blitt
økt oppmerksomhet omkring omsorgssvikt og mishandling ved plutselige
spedbarnsdødsfall. Dessverre er det et faktum at det også begås
drapshandlinger overfor små forsvarsløse barn, og det må være en
selvfølge at samfunnet setter inn tiltak for å kunne avdekke slik alvorlig
kriminalitet.
Innføring av en slik obligatorisk undersøkelse vil bety en vesentlig
bedring av små barns rettssikkerhet, og det må være en sterk samfunnsmessig
forpliktelse å iverksette tiltak som kan bidra til å avdekke eventuelle
kriminelle forhold som rammer de aller minste. I Norge er det om
lag femti tilfeller årlig av denne typen dødsfall. Det kan derfor
ikke være ressursmessige innvendinger mot innføring av en obligatorisk dødsstedsundersøkelse
i disse tilfellene.
Barnedødsårsaksprosjektet viser til internasjonale erfaringer
og "… at dødsstedsundersøkelse etter 1989 i stigende grad har blitt
ansett som en helt nødvendig forutsetning for en adekvat undersøkelse
av denne typen dødsfall". Når slike undersøkelser er innført i andre
land, må det forutsettes at dette har skjedd innenfor rammen av
internasjonale rettsregler som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Her i landet har det fra ulike hold vært arbeidet med å etablere
en obligatorisk dødsstedsundersøkelse. Rettsmedisinsk institutt
tok det første initiativet i 1998 og fikk støtte fra Landsforeningen
til støtte ved krybbedød og stiftelsen Helse og Rehabilitering.
Det nærmer seg fem år siden Barnedødsårsaksprosjektet overleverte
sine klare anbefalinger. De foreldrene som har deltatt i prosjektet,
er så å si entydige i at dødsstedsundersøkelsen bør gjennomføres
for alle som mister barn plutselig og uventet, dvs. innføring av
en obligatorisk undersøkelse.
Forslagsstillerne mener både rettssikkerhetsmessige hensyn og
forebygging av kriminalitet overfor småbarn tilsier at det er riktig
å innføre en ordning med obligatorisk dødsstedsundersøkelse for
små barn og mener det er uforståelig at saken har tatt så lang tid.
En årsak kan være at saken befinner seg i en gråsone mellom helse
og justis.
I Stortinget er det bred enighet om å bekjempe vold og overgrep
i nære relasjoner. Justisministeren bør derfor skjære gjennom og
fremme et lovforslag snarest som legger til rette for at Norge på
dette området kan følge andre land som allerede har innført obligatorisk
dødsstedsundersøkelse ved små barns plutselige og uventede død.