Bakgrunn

I 2004 kom rapporten til Riksadvokaten fra Barnedødsårsaksprosjektet med en utvetydig anbefaling om å innføre obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved alle tilfeller av plutselig, uventet død i sped- og småbarnsalder. Rapporten konkluderer videre med at undersøkelsen bør baseres på en sakkyndigmodell med et landsdekkende kompetansenettverk bestående av eksperter med politifaglig bakgrunn og rettsmedisiner.

Heldigvis har vi i Norge oppnådd stor nedgang i antall krybbedødsfall, men som Barnedødsårsaksprosjektet viser til, er det samtidig blitt økt oppmerksomhet omkring omsorgssvikt og mishandling ved plutselige spedbarnsdødsfall. Dessverre er det et faktum at det også begås drapshandlinger overfor små forsvarsløse barn, og det må være en selvfølge at samfunnet setter inn tiltak for å kunne avdekke slik alvorlig kriminalitet.

Innføring av en slik obligatorisk undersøkelse vil bety en vesentlig bedring av små barns rettssikkerhet, og det må være en sterk samfunnsmessig forpliktelse å iverksette tiltak som kan bidra til å avdekke eventuelle kriminelle forhold som rammer de aller minste. I Norge er det om lag femti tilfeller årlig av denne typen dødsfall. Det kan derfor ikke være ressursmessige innvendinger mot innføring av en obligatorisk dødsstedsundersøkelse i disse tilfellene.

Barnedødsårsaksprosjektet viser til internasjonale erfaringer og "… at dødsstedsundersøkelse etter 1989 i stigende grad har blitt ansett som en helt nødvendig forutsetning for en adekvat undersøkelse av denne typen dødsfall". Når slike undersøkelser er innført i andre land, må det forutsettes at dette har skjedd innenfor rammen av internasjonale rettsregler som Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

Her i landet har det fra ulike hold vært arbeidet med å etablere en obligatorisk dødsstedsundersøkelse. Rettsmedisinsk institutt tok det første initiativet i 1998 og fikk støtte fra Landsforeningen til støtte ved krybbedød og stiftelsen Helse og Rehabilitering. Det nærmer seg fem år siden Barnedødsårsaksprosjektet overleverte sine klare anbefalinger. De foreldrene som har deltatt i prosjektet, er så å si entydige i at dødsstedsundersøkelsen bør gjennomføres for alle som mister barn plutselig og uventet, dvs. innføring av en obligatorisk undersøkelse.

Forslagsstillerne mener både rettssikkerhetsmessige hensyn og forebygging av kriminalitet overfor småbarn tilsier at det er riktig å innføre en ordning med obligatorisk dødsstedsundersøkelse for små barn og mener det er uforståelig at saken har tatt så lang tid. En årsak kan være at saken befinner seg i en gråsone mellom helse og justis.

I Stortinget er det bred enighet om å bekjempe vold og overgrep i nære relasjoner. Justisministeren bør derfor skjære gjennom og fremme et lovforslag snarest som legger til rette for at Norge på dette området kan følge andre land som allerede har innført obligatorisk dødsstedsundersøkelse ved små barns plutselige og uventede død.