Forslagsstillerne viser til at Odelstinget har vedtatt en rekke
endringer i straffeloven. Til sammen med de endringer i straffeloven
som ble vedtatt i 2005 og 2008, utgjør de den alminnelige og spesielle delen
til straffeloven 2005. Med Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), Innst. O.
nr. 73 (2008–2009) og Besl. O. nr. 88 (2008–2009) behandlet Odelstinget
den spesielle delen av straffeloven hva angikk de fleste spesielle
straffebudene, herunder voldslovbrudd og seksuallovbrudd.
Seksuelle overgrep er et stort og omfattende samfunnsproblem,
med store og ofte traumatiske konsekvenser for det enkelte menneske.
Det regjeringsnedsatte voldtektsutvalget viste til at det i 2006
ble anmeldt 974 voldtekter og voldtektsforsøk. Samtidig vises det
i utvalgets utredning til at 8 av 10 anmeldelser blir henlagt av
politiet. Dette er en enorm utfordring. Det er ikke akseptabelt
at om lag 90 pst. av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri blir
kjent for politiet, og at så få av sakene som anmeldes, blir oppklart.
Til tross for at voldtekt foregår i et så stort omfang, og rammer
ofrene hardt, forblir gjerningsmennene nærmest usynlige i straffesakssystemet. Forslagsstillerne
har derfor vært klare på at det har vært nødvendig å intensivere
arbeidet mot seksuelle overgrep, og at en ny straffelov må sikre
at denne type kriminalitet straffes på en måte som er i pakt med
alminnelige rettsoppfatninger og som Stortinget gjentatte ganger
har målbåret. På tross av at straffenivået har blitt skjerpet de
senere år, så ligger det likevel i nedre sjikt av strafferammene.
Overfallsvoldtekter og voldtekter med sterk maktbruk synes å bli straffet
strengest, og i disse sakene synes straffenivået å være fengsel
i rundt 4 år. I andre saker etter straffeloven 1902 § 192 første
ledd bokstav a synes nivået å være fengsel i rundt 2 år og 8–9 måneder.
I voldtekter etter straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav b
er straffen lavere, og det er avsagt flere deldommer (dvs. delvis
betinget, delvis ubetinget reaksjon, jf. straffeloven 1902 § 52).
Det ble våren 2009 derfor vedtatt viktige endringer for å styrke
barns beskyttelse mot overgrep og for å heve straffenivået for alvorlige
seksuallovbrudd. Det ble blant annet vedtatt at all seksuell omgang med
barn under 14 år skal anses som voldtekt, uavhengig av hvordan den
seksuelle omgangen eller handlingen er oppnådd. I forbindelse med
dette ble det innført et nytt begrep – "kvalifisert seksuell handling"
– med barn under 14 år. Dette begrepet er ment å omfatte de mest
alvorlige tilfellene av seksuell handling, som i sin art grenser
opp mot seksuell omgang.
Det ble også vedtatt å heve minstestraffen for voldtekt (av voksne
og barn) til fengsel i tre år. Det ble også presisert at det skulle
skje en vesentlig skjerping av straffenivået gjennom angivelse av
et normalstraffenivå i voldtekt og i saker om seksuelle overgrep
mot barn.
Forslagsstillerne viser til at justiskomiteen uttrykte støtte
til at all seksuell omgang (f.eks. samleie, masturbasjon, slikking
av kjønnsorganer, innføring av fingre i skjede- og endetarmsåpning)
og de mest kvalifiserte seksuelle handlingene (f.eks. berøring av nakne
kjønnsorganer) med barn under 14 år skulle anses som voldtekt, uavhengig
av hvordan den seksuelle omgangen eller handlingen er oppnådd. Justiskomiteen
var også klar i sin støtte til å ta til orde for en vesentlig skjerping
av straffenivået gjennom angivelse av et normalstraffenivå for voldtekt
og i saker om seksuelle overgrep mot barn.
Når det gjelder voldssaker, viser forslagsstillerne til at et
samlet storting ved flere anledninger og over tid har vært opptatt
av å heve straffenivået for integritetskrenkelser. Forslagsstillerne
viser i den forbindelse til merknad fra en enstemmig justiskomité
i behandlingen av Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) der det heter:
"Lovgiver har over tid vært opptatt av å heve straffen i saker
som gjelder integritetskrenkelser. Man har særlig vært opptatt av
dette for seksuallovbrudds vedkommende. Komiteen har registrert
at straffenivået er hevet noe som en følge av dette, men mener fortsatt
at straffenivået, særlig i saker som gjelder voldtekt og seksuelle
overgrep mot barn, er for lavt."
Forslagsstillerne viser til at Stortinget mener at det over tid
har utviklet seg et straffenivå for de mest integritetskrenkende
handlingene som ligger for lavt i forhold til andre straffbare handlinger.
I den nye straffeloven legges det opp til å skjerpe straffenivået for
denne typen kriminalitet med rundt en tredjedel.
Ved vedtakelsen av den nye straffeloven understreket Stortinget
at det skal legges opp til et ytterligere skjerpet straffenivå for
bl.a. grov vold, drap, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner,
både gjennom økte strafferammer, økte minstestraffer og ikke minst
gjennom at lovproposisjonen gikk gjennom konkrete, utvalgte rettsavgjørelser
og anga nytt straffenivå. Lovgiver sluttet seg til disse anvisningene
og understreket at dette er ment å gi klare føringer for hvilket
straffenivå domstolene i framtiden skal legge seg på i denne typen
saker. Stortinget understreket at det nye anviste straffenivået
var ment å ta til å gjelde straks.
I Ot. prp. nr. 22 (2008–2009) var det ikke klarlagt når den vedtatte
nye straffelov skal tre i kraft. I etterkant, og i hele valgkampen
forut for stortingsvalget, ga justisminister Knut Storberget i media
et inntrykk av at nye straffebud var på plass og nærmest over natten
skulle medføre kraftig skjerpede straffer for volds- og sedelighetsforbrytelser
i pakt med Stortingets forutsetninger, noe som møtte sterk juridisk motbør.
På denne bakgrunn ba forslagsstillerne Regjeringen klargjøre hvorvidt
den ville være åpen for å legge de aktuelle straffebudene inn i
straffeloven av 1902, etter mønster av hva man gjorde for foreldelsesfrister
i saker om kjønnslemlestelse, jf. Ot.prp. nr. 86 (2008–2009), Innst.
O. nr. 117 (2008–2009), Besl. O. nr. 114 (2008–2009). Dette innebar
at foreldelsesfristen for straffeansvar for kjønnslemlestelse regnes fra
den dagen fornærmede fyller 18 år. Regjeringen foretok her det prinsipielle
grep som den i svarbrev, datert 29. oktober 2009 til Høyres stortingsgruppe,
til spørsmål nr 86 fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, avviser å
gjøre for de straffebudene som Regjeringen ved justisministeren
har anført er de aller viktigste å få på plass så raskt som mulig.
Forslagsstillerne viser til at Høyesterett 13. november 2009
avgjorde to ankesaker hvor viktige prinsipielle spørsmål knyttet
til anvendelsen av det straffenivået den nylig vedtatte straffeloven
angir, var temaet. Høyesteretts avgjørelser 13. november 2009 vedrørende
Gulating lagmannsretts dom 18. juni 2009 (straffeutmåling ved seksuell omgang
med datter under 14 år – herunder betydningen av uttalelsene om
straffeskjerping i forarbeidene til 2005-straffeloven) og Borgarting
lagmannsretts dom 6. mai 2009 (legemsbeskadigelse med døden til følge),
viser at justisminister Knut Storberget under hele valgkampen kom
med tomme løfter om at straffenivået umiddelbart skulle heves i
grove overgreps- og voldssaker. I sitt votum kom Høyesterett til,
med votumet 10 mot 1, at det forutsettes at den nye straffeloven
først må tre i kraft før det straffenivået justisministeren lovet
i valgkampen, fullt ut skal kunne holdes. Dette kan tidligst skje
i 2012, og kanskje enda senere. Forslagsstillerne viser til at de
over lengre tid har krevet at disse straffebudene skulle tas ut
særskilt og legges inn i gjeldende straffelov, slik at Stortingets
krav om skjerpet straff i overgreps-, voldtekts- og voldssaker skulle
kunne følges opp av domstolene uten større forsinkelse. Forslagsstillerne
ber derfor Stortinget anmode Regjeringen om umiddelbart å legge
fram forslag til lovendringer slik at voldtektsofre, voldsutsatte
og barn som utsettes for pedofile, kan se at denne type handlinger
slås hardere ned på fra samfunnet. Mindre enn 2 års straff i grove overgrepssaker
er, etter forslagsstillernes oppfatning, en hån mot ofrene, og kan
vanskelig sies å være i pakt med den alminnelige rettsoppfatning.