Forslagsstillerne viser til at Odelstinget har vedtatt en rekke endringer i straffeloven. Til sammen med de endringer i straffeloven som ble vedtatt i 2005 og 2008, utgjør de den alminnelige og spesielle delen til straffeloven 2005. Med Ot.prp. nr. 22 (2008–2009), Innst. O. nr. 73 (2008–2009) og Besl. O. nr. 88 (2008–2009) behandlet Odelstinget den spesielle delen av straffeloven hva angikk de fleste spesielle straffebudene, herunder voldslovbrudd og seksuallovbrudd.

Seksuelle overgrep er et stort og omfattende samfunnsproblem, med store og ofte traumatiske konsekvenser for det enkelte menneske. Det regjeringsnedsatte voldtektsutvalget viste til at det i 2006 ble anmeldt 974 voldtekter og voldtektsforsøk. Samtidig vises det i utvalgets utredning til at 8 av 10 anmeldelser blir henlagt av politiet. Dette er en enorm utfordring. Det er ikke akseptabelt at om lag 90 pst. av alle voldtekter og voldtektsforsøk aldri blir kjent for politiet, og at så få av sakene som anmeldes, blir oppklart. Til tross for at voldtekt foregår i et så stort omfang, og rammer ofrene hardt, forblir gjerningsmennene nærmest usynlige i straffesakssystemet. Forslagsstillerne har derfor vært klare på at det har vært nødvendig å intensivere arbeidet mot seksuelle overgrep, og at en ny straffelov må sikre at denne type kriminalitet straffes på en måte som er i pakt med alminnelige rettsoppfatninger og som Stortinget gjentatte ganger har målbåret. På tross av at straffenivået har blitt skjerpet de senere år, så ligger det likevel i nedre sjikt av strafferammene. Overfallsvoldtekter og voldtekter med sterk maktbruk synes å bli straffet strengest, og i disse sakene synes straffenivået å være fengsel i rundt 4 år. I andre saker etter straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav a synes nivået å være fengsel i rundt 2 år og 8–9 måneder. I voldtekter etter straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav b er straffen lavere, og det er avsagt flere deldommer (dvs. delvis betinget, delvis ubetinget reaksjon, jf. straffeloven 1902 § 52).

Det ble våren 2009 derfor vedtatt viktige endringer for å styrke barns beskyttelse mot overgrep og for å heve straffenivået for alvorlige seksuallovbrudd. Det ble blant annet vedtatt at all seksuell omgang med barn under 14 år skal anses som voldtekt, uavhengig av hvordan den seksuelle omgangen eller handlingen er oppnådd. I forbindelse med dette ble det innført et nytt begrep – "kvalifisert seksuell handling" – med barn under 14 år. Dette begrepet er ment å omfatte de mest alvorlige tilfellene av seksuell handling, som i sin art grenser opp mot seksuell omgang.

Det ble også vedtatt å heve minstestraffen for voldtekt (av voksne og barn) til fengsel i tre år. Det ble også presisert at det skulle skje en vesentlig skjerping av straffenivået gjennom angivelse av et normalstraffenivå i voldtekt og i saker om seksuelle overgrep mot barn.

Forslagsstillerne viser til at justiskomiteen uttrykte støtte til at all seksuell omgang (f.eks. samleie, masturbasjon, slikking av kjønnsorganer, innføring av fingre i skjede- og endetarmsåpning) og de mest kvalifiserte seksuelle handlingene (f.eks. berøring av nakne kjønnsorganer) med barn under 14 år skulle anses som voldtekt, uavhengig av hvordan den seksuelle omgangen eller handlingen er oppnådd. Justiskomiteen var også klar i sin støtte til å ta til orde for en vesentlig skjerping av straffenivået gjennom angivelse av et normalstraffenivå for voldtekt og i saker om seksuelle overgrep mot barn.

Når det gjelder voldssaker, viser forslagsstillerne til at et samlet storting ved flere anledninger og over tid har vært opptatt av å heve straffenivået for integritetskrenkelser. Forslagsstillerne viser i den forbindelse til merknad fra en enstemmig justiskomité i behandlingen av Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) der det heter:

"Lovgiver har over tid vært opptatt av å heve straffen i saker som gjelder integritetskrenkelser. Man har særlig vært opptatt av dette for seksuallovbrudds vedkommende. Komiteen har registrert at straffenivået er hevet noe som en følge av dette, men mener fortsatt at straffenivået, særlig i saker som gjelder voldtekt og seksuelle overgrep mot barn, er for lavt."

Forslagsstillerne viser til at Stortinget mener at det over tid har utviklet seg et straffenivå for de mest integritetskrenkende handlingene som ligger for lavt i forhold til andre straffbare handlinger. I den nye straffeloven legges det opp til å skjerpe straffenivået for denne typen kriminalitet med rundt en tredjedel.

Ved vedtakelsen av den nye straffeloven understreket Stortinget at det skal legges opp til et ytterligere skjerpet straffenivå for bl.a. grov vold, drap, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner, både gjennom økte strafferammer, økte minstestraffer og ikke minst gjennom at lovproposisjonen gikk gjennom konkrete, utvalgte rettsavgjørelser og anga nytt straffenivå. Lovgiver sluttet seg til disse anvisningene og understreket at dette er ment å gi klare føringer for hvilket straffenivå domstolene i framtiden skal legge seg på i denne typen saker. Stortinget understreket at det nye anviste straffenivået var ment å ta til å gjelde straks.