Til Stortinget
Forslagsstillerne viser til at Norge har høyere offentlig finansformue
enn andre europeiske land. På den andre siden er Norge blant de
land i Europa hvor familiene og enkeltpersoner sparer minst. Staten
sparer mye, mens private sparer lite sammenlignet med private i
mange andre europeiske land. Likevel er det mange mennesker som
legger litt til side for å spare til egen bolig, for å trygge egen
alderdom eller for å ha friheten til å foreta egne valg.
I mai 2006 fjernet regjeringen Stoltenberg II skattefordelen
knyttet til privat pensjonssparing (IPA) og varslet at skattefordelen
knyttet til livrente ville bli avviklet fra 2007. Blant sparerne
ble det oppfattet som at staten brøt sin del av spareavtalen. Debatten om
de private pensjonsordningene (IPA og individuell livrente), som
raste i 2006 og inn i 2007, viste at det er sterke følelser knyttet
til privat sparing. Regjeringen Stoltenberg II forsøkte å skape
inntrykk av at det var de rike som sparte i disse ordningene. Derfor ville
regjeringen fjerne skattelettelsen som var knyttet til disse spareproduktene,
selv om dette gjorde Norge til det eneste landet i Europa uten skatteincentiver
for privat pensjonssparing.
Når man velger å inngå en spareavtale, er det et valg hvor man
som enkeltindivid inngår forpliktelser som kan vare mange tiår frem
i tid. De fleste vil i en slik situasjon legge til grunn at staten
står ved sin del av avtalen, som i dette tilfellet innebar et skattefradrag.
En person som sparte i IPA og benyttet seg av muligheten til å spare
40 000 kroner pr. år, ble straffet med en skatteskjerpelse på over
11 000 kroner. Bildet av at det var de «rike» som benyttet seg av
disse spareproduktene, stemmer heller ikke med fakta. Det var over
800 000 individuelle IPA- og livrenteavtaler, og til sammen ble
det innbetalt nesten 8 mrd. kroner til slike ordninger i 2005. Over
halvparten av alle som benyttet IPA til privat pensjonssparing,
tjente under 400 000 kroner.
Etter massivt press i forbindelse med pensjonsforliket aksepterte
regjeringen å gjeninnføre en skattefordel knyttet til pensjonssparing.
Forslagsstillerne mener det er verdifullt at familier og enkeltpersoner
tar ansvar for egen trygghet og velferd. Det personlige ansvaret
skal selvsagt ikke erstatte den offentlig finansierte velferden
som skaper basistrygghet for alle, men skape rom for individuelle
valg og sikre balansen mellom staten og det sivile samfunn – mellom
offentlig og privat sektor. Dersom staten blir for dominerende,
fortrenges raskt det personlige ansvar. Det gjelder også sparing
til pensjon. Det er vel dokumentert både i praksis og teori at private
sparer mindre når staten sparer mer. Det underbygger viktigheten
av at den private sparingen stimuleres gjennom gode ordninger.
Forslagsstillerne viser til at det ikke er unikt for Norge å
spare til pensjon gjennom fond. Den store forskjellen mellom Norge
og andre europeiske land er at Norge har et statlig fond, mens andre
land har mange private fond.
| Statlig nettogjeld i
prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) (2007) | Netto privat
sparing i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) (2007) |
Norge | -151,4* | 21 |
Sverige | -17,7 | 101 |
Danmark | -2,2 | 108 |
Tyskland | 46,7 | 128 |
Nederland | 30,6 | 178 |
* Negativt fortegn angir netto fordringer, det vil si en finansiell
formue på statens hånd.
Denne tabellen viser at Norge står i en særstilling når det gjelder
statlig sparing. Samtidig viser tabellen at vår særstilling er like
påfallende når det gjelder lav privat sparing. Mens netto privat
sparing i husholdningene i Norge kun utgjør ca. 20 pst. av BNP,
ligger den i overkant av 100 pst. i våre naboland og enda høyere
i for eksempel Nederland.
Det har siden 1952 vært gitt skattefradrag for innbetalinger
til egen pensjonsforsikring/pensjonssparing. I 1968 ble det etablert
regler om egne pensjonsforsikringsavtaler med livsforsikringsselskaper
som kunne sikre alderspensjon med eller uten garanti, ektefellepensjon,
pensjon til fraskilt ektefelle, barnepensjon, uførepensjon og premiefritak
ved uførhet. Ordningen gikk under betegnelsen EPES; Egen pensjonsforsikring
etter skattelovene. EPES ble i 1997 erstattet av ordningen IPA –
Individuelle pensjonsavtaler. I motsetning til EPES omfattet IPA
også pensjonssparing gjennom bank og verdipapirfond. Ordningen med
IPA ble opphevet i 2006, slik at det for inntektsåret 2007 ikke
fantes noen individuell pensjonssforsikring/pensjonssparing med
rett til skattefradrag. Som følge av pensjonsforliket 21. mars 2007 mellom
regjeringspartiene og Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ble
ordningen IPS – Individuell pensjonssparing, innført fra 2008.
Forslagsstillerne viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre skrev en egen protokoll til pensjonsforliket hvor partiene
forbeholdt seg retten til å foreslå forbedringer i den nye IPA-ordningen.
Fremskrittspartiet har i likhet med Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre tatt opp forslag om dette.
Maksimalt fradragsbeløp for EPES/IPA var fra 1991 til 1997 på
30 000 kroner og fra 1998 til og med 2006 på 40 000 kroner. Maksimalt
fradragsbeløp for IPS er fra 2008 satt til 15 000 kroner.
Stortingets utredningsseksjon har på oppdrag av forslagsstillerne
innhentet selvangivelsesstatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB)
for å belyse det historiske omfanget av ordningene EPES, IPA og
IPS.
Tallene omfatter skattytere med fradrag for innbetalt premie
til EPES, IPA og IPS fra 1993 til 2008, fordelt på kjønn og med
angivelse av gjennomsnittlig innbetalt premie til de ulike ordningene
– både totalt og fordelt på kjønn. I 2007 var det ingen ordning
med individuell pensjonsordning som gav rett til skattefradrag.
Opplysningene i statistikken er skattyterens egne opplysninger fremkommet
i selvangivelsene for de aktuelle årene.
På grunnlag av tallene fra SSB er det gjort beregninger for å
finne totale innbetalte premier for det enkelte året, både i nominelle
kroner og i lønnsjusterte 2008-kroner. Videre er det gjort noen
prosentberegninger for å belyse kjønnsforskjeller i bruken av ordningene,
både med hensyn til gjennomsnittlig innbetalt premie og for det
totale omfanget av ordningene.
«Tabell 1: Totalt antall skattytere med
EPES, IPA og IPS, gjennomsnittlig premiefradrag og totale premier
– nominelle og lønnsjusterte 2008-kroner fra 1993 til 2008:
År | Ordning | Maksimalt
premie-fradrag i kroner | Antall skattytere som brukte EPES, IPA og IPS | Gjennomsnittlig premie per
skattyter | Totale premier i mill. kroner
(nominelt) | Totale lønnsjusterte premier i mill.
2008-kroner. | Memo:
Årlig nominell lønnsvekst1 |
1993 | EPES | 30.000 | 201.242 | 8.200 | 1.650 | 3.225 | 3,4 |
1994 | " | " | 181.061 | 7.500 | 1.358 | 2.567 | 3,0 |
1995 | " | " | 168.371 | 7.400 | 1.246 | 2.287 | 3,3 |
1996 | " | " | 167.012 | 7.300 | 1.219 | 2.166 | 4,4 |
1997 | IPA | " | 152.661 | 8.200 | 1.252 | 2.130 | 4,8 |
1998 | " | 40.000 | 143.924 | 8.600 | 1.238 | 2.010 | 6,5 |
1999 | " | " | 135.738 | 8.900 | 1.208 | 1.842 | 5,4 |
2000 | " | " | 127.036 | 9.000 | 1.143 | 1.654 | 4,6 |
2001 | " | " | 119.932 | 9.400 | 1.127 | 1.559 | 5,3 |
2002 | " | " | 114.503 | 9.500 | 1.088 | 1.429 | 5,4 |
2003 | " | " | 113.460 | 10.500 | 1.191 | 1.484 | 3,7 |
2004 | " | " | 114.288 | 11.100 | 1.269 | 1.524 | 4,6 |
2005 | " | " | 111.447 | 11.500 | 1.282 | 1.344 | 3,8 |
2006 | " | " | 62.485 | 6.400 | 400 | 443 | 4,8 |
2007 | Ingen ordning | 5,6 |
2008 | IPS | 15.000 | 14.386 | 10.600 | 152 | 152 | -» |
1 http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/aarbok/ht-0901-lonn.html
Tabellen viser at det har vært et dramatisk fall i antall skattytere
som sparer til egen pensjon gjennom disse ordningene. Det er liten
tvil om at den uro som regjeringen Stoltenberg II skapte i 2006
ved å fjerne skattefordelen, forklarer fallet fra 62 485 avtaler
i 2006 til kun 14 386 avtaler i 2008.
Forslagsstillerne mener det er behov for forbedringer i pensjonsspareordningen
for å stimulere flere til å spare til egen pensjon.
«Tabell 2: Kjønnsfordeling i bruken av EPES, IPA
og ISP fra 1993 til 2008:
År | Ordning | Maksimalt
premiefradrag i
kroner | Antall skattytere som brukte EPES, IPA og IPS | Kjønnsfordeling |
Menn | Kvinner |
Antall | Pst. | Antall | Pst. |
1993 | EPES | 30.000 | 201.242 | 129.108 | 64 | 72.134 | 36 |
1994 | " | " | 181.061 | 114.929 | 63 | 66.132 | 37 |
1995 | " | " | 168.371 | 105.962 | 63 | 62.409 | 37 |
1996 | " | " | 167.012 | 104.597 | 63 | 62.415 | 37 |
1997 | IPA | " | 152.661 | 94.720 | 62 | 57.941 | 38 |
1998 | " | 40.000 | 143.924 | 87.278 | 61 | 56.646 | 39 |
1999 | " | " | 135.738 | 81.361 | 60 | 54.377 | 40 |
2000 | " | " | 127.036 | 75.260 | 59 | 51.776 | 41 |
2001 | " | " | 119.932 | 70.424 | 59 | 49.508 | 41 |
2002 | " | " | 114.503 | 66.594 | 58 | 47.909 | 42 |
2003 | " | " | 113.460 | 65.385 | 58 | 48.075 | 42 |
2004 | " | " | 114.288 | 65.094 | 57 | 49.194 | 43 |
2005 | " | " | 111.447 | 63.075 | 57 | 48.372 | 43 |
2006 | " | " | 62.485 | 33.473 | 54 | 29.012 | 46 |
2007 | Ingen ordning |
2008 | IPS | 15.000 | 14.386 | 7.090 | 49 | 7.296 | 51» |
Tabellen viser at det i dag er om lag like mange kvinner som
menn som sparer til pensjon gjennom pensjonsspareordningene. Forslagsstillerne
mener det er positivt.
Forslagsstillerne mener at den øvre beløpsgrensen må økes for
å stimulere sterkere til pensjonssparing ved siden av folketrygdens
ordninger og kollektive pensjonsavtaler i arbeidsforhold. I tillegg
må det innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling
til, og utbetalingene fra ordningen. For mange fremtidige pensjonister
blir dagens ordning lite gunstig fordi den private pensjonssparingen
ved uttak får en vesentlig høyere skatteprosent dersom personen
er i toppskatteposisjon enn skattefradraget ved innbetaling.
Forslagsstillerne mener det er svært viktig at ungdom motiveres
til å spare til sin første bolig.
Boligmarkedet har de siste 10–15 årene vært preget av høy prisstigning,
og inngangsbilletten til å kjøpe egen bolig har økt kraftig. Ordningen
med boligsparing for ungdom (BSU) er en målrettet og populær ordning.
Hele åtte av ti i målgruppen under 34 år har eller har hatt BSU-konto,
ifølge Synovate. Samme undersøkelse viser at minst 9 av 10 ungdommer
som sparer i ordningen, gjør det selv uten «foreldreinnbetaling».
Det står i dag over 15 mrd. kroner inne i boligspareordningene
for ungdom. Sparepotensialet er likevel langt høyere, og det er
viktig å stimulere langsiktig sparing fremfor kortsiktig forbruk
hos ungdom. De siste årene har representantene fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet mange forslag til forbedringer
i ordningen. Forslagsstillerne ser positivt på at «taket» i ordningen
er forhøyet fra 100 000 til 150 000 kroner, men mener at dette er utilstrekkelig
med tanke på at boligprisene har steget langt mer.
Forslagsstillerne mener det er behov for å forbedre ordningen
og vil peke på behovet for å øke det årlige sparebeløpet og det
samlede taket. I tillegg mener forslagsstillerne at regjeringen
må vurdere å øke fradragssatsen fra 20 til 28 pst.
Forslagsstillerne er tilfreds med at også representanter for
regjeringspartiene har åpnet for forbedringer i BSU-ordningen, og
viser til Aftenposten 20. januar 2010, hvor Senterpartiets finanspolitiske talsmann,
Per Olaf Lundteigen, uttaler:
«Begrensningene av BSU gir feil beskjed til ungdom.»
og videre:
«Dette er en økonomisk liten sak for landet, men en politisk
viktig sak for Senterpartiet.»
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen, i budsjettet for 2011, legge frem
forslag til en forbedret ordning for individuell pensjonssparing
med årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger
(inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner, samtidig som det
innføres en symmetrisk beskatning av fradragene for innbetaling til,
og utbetalingene fra ordningen.
II
Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2011 legge frem forslag
om forbedringer i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU). Forbedringene
må innbefatte en økning av det årlige sparebeløpet og taket for
ordningen. I tillegg bes det om en vurdering av å øke fradraget
fra 20 pst. til 28 pst.
10. mars 2010