I lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk
helsevernloven) kapittel 3 § 3-1 står det at:
«Tvungent psykisk helsevern kan gis ved døgnopphold i institusjon
som er godkjent for dette formål. Pasienten kan holdes tilbake mot
sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang
og med bistand fra offentlig myndighet. Tvungent psykisk helsevern
kan også skje uten døgnopphold i institusjon hvor dette er et bedre
alternativ for pasienten. Tvungent psykisk helsevern kan da gis mens
pasienten har opphold på egen bopel og kan bare omfatte pålegg overfor
pasienten om frammøte til behandling. Pasienten kan om nødvendig
avhentes. Dersom det er nødvendig, kan avhentingen gjennomføres
med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.»
Ifølge politiloven § 12 skal politiet hjelpe eller sørge for
hjelp til syke personer som ikke er i stand til å ta vare på seg
selv når ingen pårørende eller andre ansvarlige er til stede og
kan ta seg av dem. Dette medfører at politiet i realiteten ikke
har noe valg når det gjelder transport av psykiatriske pasienter,
hvor det ikke er etablert noe alternativt og forsvarlig tilbud.
Når politiet henter psykiatriske pasienter, oppleves det også som
stigmatiserende både for pasienten og de pårørende. Likeledes mener
politiet at dette er en oppgave som er helsevesenets ansvar, og
som beslaglegger mye av politiets ressurser. Det er derfor forslagsstillernes
syn at helsevesenet er ansvarlig for å etablere et forsvarlig tilbud
når det gjelder transport av psykiatriske pasienter, som nevnt i
forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus.
Forslagsstillerne vil også legge vekt på at den subjektive oppfattelsen
til en pasient vil kunne medføre at reaksjonen blir en annen om
man får inntrykk av at det er politiet og ikke medisinsk personell
som henter vedkommende.
§ 14 i forskrift om krav til akuttmedisinsk tjeneste utenfor
sykehus hjemler at de regionale helseforetakene skal sørge for at
personer som oppholder seg innen helseregionen, tilbys nødvendige
ambulansetjenester.
Merknad til § 3 i forskriften lyder:
«Begrepet akutt oppstått/forverring av sykdom eller skade,
omfatter både somatiske og psykiske sykdommer. Kunnskap om psykisk
førstehjelp kan være av stor betydning i forbindelse med livstruende eller
akutt oppståtte sykdommer eller lidelser.»
Slik forskriften er utformet, fremkommer det at psykiatriske
pasienter skal likestilles med somatiske pasienter, dvs. at når
de trenger helsehjelp, skal de bli hentet av helsevesenet som kan
yte nødvendige helsetjenester, og ikke politi.
Helse Bergen innførte en spesiell transporttjeneste for psykiatriske
pasienter 9. mai 2005. Oppstarten av dette prosjektet var grunnet
i behovet for et bedre tilbud til pasienter som har behov for å
komme under psykisk helsevern, samt pasienter som allerede er under
psykisk helsevern. Som kjent har det fra de psykiatriske pasientorganisasjonene
vært hevdet at psykiatriske pasienter og deres pårørende opplever
det som stigmatiserende og lite verdig at pasienter hentes med politibiler
for å transporteres til sykehus, som om de var kriminelle. Mange
av transportene blir også utført med vanlige ambulanser som egentlig ikke
er utstyrt for transport av for eksempel akutt psykotiske pasienter,
eller som har nødvendig kompetanse til å håndtere slike pasienter.
Tjenesten er et resultat av samarbeid mellom Psykiatrisk akuttmottak
(PAM) i Psykiatrisk divisjon og Akuttmedisinsk seksjon, Haukeland
universitetssjukehus (AMS). Personell fra PAM og AMS bemanner den
nye bilen som er spesialinnredet for denne typen transporter. Bilen
er sivil og utstyrt med moderne hjelpemidler som GPS-posisjoneringsutstyr,
kartterminaler og radiosamband. Bilen er uniformert som vanlig ambulanse
og dermed registrert som utrykningskjøretøy, slik at den kan komme
raskt frem til bestemmelsesstedet. Bilen kjøres av det autoriserte ambulansepersonellet,
og kan også yte førstehjelp ved akutte situasjoner, den er således
å betrakte som en ambulanse, men spesialisert for oppdrag med psykiatriske
pasienter. Fortsatt er det nødvendig med politiassistanse dersom
det må benyttes maktmidler for å få pasienten med til sykehus, men
da vil politiet i utgangspunktet være i sivil, og kun bistå i en
kortere fase av transporten. Målgruppen for prosjektet/ordningen
er psykisk syke pasienter som skal legges inn for behandling, overføringer
mellom institusjoner og til dels ettervern.
En evaluering av ordningen fra 2009, viser at bruk av makt er
betydelig redusert etter at denne tjenesten kom på plass. Det at
bruken av tvang går ned, er en tydelig indikasjon på at denne tjenesten
finner gode løsninger til det beste for pasienten.
Det at tvangsbruker blir redusert, bidrar også til redusert behov
fra politiet. I Bergen har politiet blitt avlastet med om lag 100
utrykninger per måned, noe som er særs besparende, samt at ressursene
til politiet kan settes inn på andre områder. Gjennom de evalueringer
som er gjort, uttrykker politiet stor tilfredshet med ordningen.
Som en konsekvens av ordningen blir det frigjort ressurser øremerket
til tradisjonelt politiarbeid. Psykiatriambulansen har et utmerket
samarbeid med politiet i de oppdragene der det er nødvendig å samarbeide.
Prosjektet finansieres av Helse Bergen. Total kostnad ligger
rundt 5 mill. kroner i året, med et tilbud fra kl. 10–22 hver dag.
Utgiftene til sjåfør og drift er bekostet av AMS, mens psykiatripersonell dekkes
av PAM. Operativt er psykiatriambulansen underlagt AMK-Bergen. Driftsmessig
er den organisert som en egen enhet under PAM, (gjelder psykiatripersonalet),
med avdelingsoverlege som nærmeste overordnede. Forskrift om krav
til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus og loven om psykisk
helsevern er det som ligger til grunn for den psykiatriske ambulansetjenesten.
Samtidig må bemanningen av ambulansen være i tråd med forskriftens
krav til at minst en av personellet må være autorisert ambulansepersonell,
og at ledsager også må ha relevant utdanning.
Psykiatrisk ambulanse tar primært alle typer oppdrag innenfor
psykiatrien, der pasienten ikke er i stand til å bruke andre transportmidler
grunnet uro, fare for selvskading, behov for følge og at pasienten ikke
er i stand til å ivareta seg selv. I tillegg rykker ambulanse ut
på tilkallinger fra politi som ønsker bistand, suicidale personer
som ringer AMK og sier de vil ta livet sitt o.l. Mange av oppdragene
går under § 3.5 i lov om psykisk helsevern, tvungen legeundersøkelse.
Psykiatrisk ambulanse rykker også ut til psykiatriske poster som
trenger bistand ved uro/utagering, tvangsmedisinering og beltelegging.
Psykiatrisk ambulanse er også godkjent som «first responder», dvs.
at er de første bil i nærheten av et ulykkessted, bilulykke, hjertestans
o.l., så rykker de ut og bistår inntil ordinær ambulanse kommer
til stedet. Psykiatrisk ambulanse er blant annet utstyrt med hjertestarter,
akuttsekk og oksygen. I tillegg til at sjåføren er ambulansearbeider,
får psykiatripersonalet opplæring i bruk av hjertestarter og kursing
i akuttførstehjelp. Helse Bergen anslår at ca. 20 prosent av aktiviteten
til psykiatriambulansen er oppdrag som anses som vanlige somatiske
ambulanseoppdrag. På denne måten vil psykiatriambulansen også kunne
bidra i den resterende ambulansevirksomheten.
Personellgruppen på psykiatrisk ambulanse består av 7 faste og
erfarne ambulansesjåfører som rullerer på bilen, og et psykiatripersonell
bestående av 4 fast ansatte med pleiefaglig utdannelse og bakgrunn. I
tillegg har de en vikarpool med rutinerte pleiere som tar vakter
ved sykdom, avspasering o.l. Ambulansen er alltid bemannet med tre
personer: En sjåfør og to personer med psykiatrisk kompetansebakgrunn.
Alle oppdrag meldes gjennom AMK-Bergen, som igjen sender oppdraget
til ambulansen. AMK vurderer hvilke oppdrag som skal prioriteres.
Forslagsstillerne mener erfaringene viser at tjenesten har fungert
og utviklet seg. Dette har vært et stort pluss for ambulansetjenesten,
psykiatrien og ikke minst for pasientene. Dette dokumenterer Helse Bergen
gjennom sin evalueringsrapport av tjenesten datert desember 2008.
Forslagsstillerne mener at pasienter som omfattes av § 3.1. i
lov om psykisk helsevern, får tettere oppfølging, da avdelingene
som har ansvar for disse, kontakter og bruker psykiatrisk ambulanse
effektivt når det gjelder innhenting for medisinering. Videre mener
forslagsstillerne at dette medfører en jevnere oppfølging og medisinering,
som igjen fører til en bedre stabilitet hos pasienten, og at dette
mest sannsynlig fører til en reduksjon av opphold i psykiatrisk
institusjon.
Derfor mener forslagsstillerne at det bør gis tilbud om psykiatrisk
ambulanse i alle fylker etter modell fra Helse Vest.