Til Stortinget
Forslagsstillerne mener at tilgjengeligheten til informasjon
om privatpersoners inntekts- og formuesforhold har gått for langt.
Snoking i andres privatliv blir stadig enklere. Det er ønskelig
å stoppe snokingen og styrke personvernet. Kunnskap om skatte- og inntektsforholdene
i samfunnet er viktig, men det kan ivaretas på andre måter enn å
legge skattelistene åpent ut til alle. Forslagsstillerne vil peke
på at det har vært flere tilfeller av misbruk av skattelistene til innbrudd
eller grove trusler mot vanlige borgere. I et sosialt perspektiv
er det urovekkende å høre om at elever i skolen har vært utsatt
for mobbing basert på foreldres inntektsforhold.
Det er et paradoks at skattelistene i år igjen legges ut fritt
tilgjengelig, samtidig som det pågår saker om kriminalitet basert
på offentlige skattelister i tingretten («Plastic Fantastic»-saken).
I Innst. 134 S (2009–2010) ba flertallet finanskomiteen Finansdepartementet
vurdere begrensninger på hvordan pressen får tilgang til opplysningene
i skattelistene og å vurdere måten skattelistene offentliggjøres
på bl.a. for å begrense muligheten for å bruke skattelistene til
kriminalitet. Høyre la derfor til grunn at regjeringen ville begrense
tilgjengeligheten i år. Forslagsstillerne mener regjeringens passivitet
er uholdbar.
Ligningsopplysninger om vanlige folks inntekter og formue, de
såkalte skattelistene, er igjen søkbare på nett sammen med adresse
og fødselsdata. Dette fører ikke bare til harmløs snoking, men også
alvorlige identitetstyverier. Identitetstyveri er et økende problem
i samfunnet. Ifølge Datatilsynet skyldes dette at mye personsensitiv
informasjon er offentlig og lett tilgjengelig.
Den årlige diskusjonen om offentliggjøring av skattelistene førte
til at Justisdepartementet i november 2009 ba Politidirektoratet
foreta en «kriminalitets- og trusselanalyse» for å vurdere om kriminelle benytter
opplysninger på skattelistene til å planlegge og gjennomføre straffbare
handlinger som ran, trusler, utpressing eller grove tyverier. Politidirektoratet trekker
følgende konklusjon, som Justisdepartementet har brakt videre til
Finansdepartementet, og som blir en del av grunnlaget for en beslutning
om eventuelle endringer:
«Gjennomgangen indikerer at det er sannsynlig at skattelistene
anvendes for målretting av ulike former for kriminalitet, som ran,
trusler, tyverier og bedragerier.»
Forslagsstillerne mener denne klare konklusjonen og tilsvarende
svar i høringen i finanskomiteen 11. januar 2010 bør tilsi en betydelig
innstramming i tilgangen til skatteinformasjon, spesielt elektronisk via
enkle internettsøk og bruk av mobiltelefon. I svaret fra Politidirektoratet
til Justisdepartementet har de fremlagt eksempler fra to politidistrikter
der det hevdes å være sammenheng mellom straffbare handlinger og
opplysninger fra skattelistene. Det ene er beskrevet slik:
«… politidistrikt har avdekket at en større straffesak, som
omfattet villainnbrudd og forsøk på personran, var direkte koblet
til målrettet søk i skattelistene».
Heldigvis har Finansdepartementet reagert på dette ved å forsikre
at nåværende praksis vil bli nøye vurdert og varsle at reglene kan
bli endret. Det står bla. følgende i svarbrevet fra Finansdepartementet:
«Dersom det skulle vise seg at det er behov for endringer,
tar departementet sikte på at disse får virkning for utleggelsen
av skattelistene høsten 2010».
Men videre peker da også Finansdepartementet i sin kommentar
på argumentene for å offentliggjøre skattelistene, blant annet at
hemmelighold kan gi grunnlag for spekulasjoner, og at offentliggjøring
representerer en form for samfunnskontroll med ligningsmyndighetene.
Forslagsstillerne er, basert på dette, veldig usikker på hva departementet
og regjeringen bestemmer seg for ved neste korsvei.
Forslagsstillerne mener at problemet med mobbing i skolen kan
forsterkes ved lett tilgang på skattelistene via mobiltelefon og
Internett. Det burde være enkelt for myndighetene å se at barn fra
lavinntektsfamilier er særlig utsatt. Samtidig er muligheten til
stede for at barn fra høyinntektsfamilier kan oppleve negative episoder.
En undersøkelse utført av Synovate i oktober 2007 viste at kun 32
pst. av befolkningen er for dagens offentliggjøring av skattelistene.
Menn med høy inntekt og utdanning er mest positive til offentliggjøring.
Man skal ikke undervurdere faren for mobbing og uheldig bruk av
skattelistene i skolegården.
Forslagsstillerne er opptatt av å hindre kriminalitet, mobbing
og redusere snokingen som utnyttes av media, i hovedsak som ren
underholdning. Det er ikke et viktig argument at oppslag i skattelister
gir økonomiske bidrag til utsatte mediebedrifter. De andre hensyn
må veie tyngre. Det er mulig å redusere oppslagene i skattelistene
ved at personen på utkikk etter skatteinformasjon må legge inn sine
persondata. Videre kan personen som blir «slått opp», få et varsel om
hvem som søker og når det skjedde. Det er noe tilsvarende det som
gjøres for å undersøke kredittopplysninger i dag. Forslagsstillerne
ber om at regjeringen strammer inn på tilgjengeligheten av skatteinformasjonen
og ser på en løsning som ligner på kredittopplysningsordningen.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen snarest mulig stramme inn tilgjengeligheten
på inntekts- og formuesforhold om privatpersoner og se på løsninger
lignende kredittopplysningsordningen, noe som vil hindre misbruk
av skatteinformasjon og redusere antall oppslag kraftig.
20. oktober 2010