Bakgrunn

Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) stiller minstekrav om kr 100 000 i aksjekapital ved stiftelse av foretak i selskapsformen aksjeselskap (AS). Bestemmelsen er en videreføring fra aksjeloven av 1976. Imidlertid var minstekravet til aksjekapital for private aksjeselskap etter den gamle loven kr 50 000.

Hensyn bak kravet

For det første er kravet til aksjekapital en inngangsbillett for å få benytte den ansvarsbegrensning som aksjeselskapsformen innebærer.

For det andre er kravet til aksjekapital en beskyttelse for kreditorene, det vil si en garanti for at det finnes penger i selskapet.

Rettstilstanden i Norden

Sverige

Ved lovendring 2010:89 ble den svenske Aktiebolagslag av 2005 endret ved at minstekravet til aksjekapital for private aktiebolag (AB) ble satt til SEK 50 000.- gjeldende fra 1. april 2010, jf. lovens første kapittel § 5. Er aksjekapitalen fastsatt i euro, skal aksjekapitalen omregnes i valutaverdien tilsvarende SEK 50 000. For selskap som ble stiftet før 1. april 2010, vil minstekravet på aksjekapital på SEK 100 000 fortsatt gjelde. For et stort antall nye lite kapitalkrevende småforetak, herunder spesielt innen tjenestesektoren, ville en senking av kravet til minste aksjekapital være positivt.

Danmark

Ved lovbekendtgørelse 12. juni 2009 nr. 470 ble lov om aktie- og anpartsselskaber (selskabsloven) endret slik at minstekravet for aksjekapital for anpartsselskab (ApS) ble satt til DKK 80 000, jf. lovens § 4. Tidligere hadde kravet til aksjekapital vært DKK 125 000.- for ApS.

Lovendringen om krav til aksjekapital vil bli evaluert på nytt om to år.

Finland

Finland vedtok i 2006 ny aksjelov (624/2006 Aktiebolagslag). Loven skiller mellom privat aktiebolag (AB) og publikt aktiebolag. Privat aktiebolag tilsvarer det norske aksjeselskap. Her er minstekravet til aksjekapital fastsatt til 2 500 euro, jf. lovens første kapittel § 3. Tidligere var dette kapitalkravet fastsatt til 8 000 euro.

Motivet for nedsettelsen av kravet var å legge til rette for etablering av ny næringsvirksomhet.

EU/EØS

EU-direktiv 77/91/EØF (annet selskapsdirektiv eller det såkalte kapitaldirektivet) artikkel 6 setter et minstekrav til aksjekapital på 25 000 European units of account, senere valutaenheten ECU som ble innført i 1979. Denne ble erstattet ved innføringen av euro i 1999.

Direktivets krav til aksjekapital omfatter ikke aksjeselskaper, men gjelder kun for allmennaksjeselskaper. Imidlertid er flere av reglene gjort gjeldende også for aksjeselskaper i Norge.

Vurdering

Formålet med forslaget er å gjøre aksjeselskapsformen mer tilgjengelig for næringsdrivende, da dagjeldende høye krav til aksjekapital for å starte ett aksjeselskap blir opplevd av mange til å være ett hinder. Aksjeselskapsformen har mange fordeler, blant annet er det en fleksibel selskapsform som passer for voksende foretak.

Et lavere kapitalkrav vil kunne bli oppfattet til å kunne bidra til at flere personer vil og våger å starte eget foretak. Reduksjon i kapitalkravet bør være en viktig del av regjeringens strategi for økonomisk tilvekst og økt sysselsetting.

Motivet for å redusere minstekravet til aksjekapital, slik de har gjort det i Danmark og i Sverige, er for det første at man ser at kreditorene ikke er så opptatt av aksjekapitalen, men er mer opptatt av at selskapet de skal handle med, har en økonomi som er tilstrekkelig solid. Dette er også bakgrunnen for EU-forslaget til «Statute on a European Private Company» (SPE). Her er minstekravet til aksjekapital satt til 1 euro. Imidlertid kreves det at styret i det respektive selskap signerer en solvenserklæring.

Relevant i denne sammenheng er den økende framvekst av NUF (norskregistrert utenlandsk foretak). Det kan skilles mellom to typer norskregistrerte utenlandske foretak: For det første er det utenlandske foretak som også driver virksomhet i hjemlandet eller andre land utenom Norge. For det andre er det utenlandske foretak som utelukkende driver virksomhet i Norge. I den senere tid er det spesielt den sistnevnte type av NUF-er som har hatt en sterk økning.

Disse foretakene er ikke regulert etter norsk selskapslovgivning, men av lovgivningen i selskapets hjemland. Det betyr at ved å organisere virksomheten som et norskregistrert utenlandsk aksjeselskap, kan den norske næringsdrivende slippe unna regler som ellers ville fulgt av norsk aksjelovgivning. Dette gjelder spesielt krav til minste aksjekapital i et norsk aksjeselskap. Hvorvidt den norske virksomheten er underlagt norske regler utenfor aksjeloven, avhenger av den enkelte regel det gjelder.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Selskaper og sentrale aktører i bransjen er av den formening at reduksjon i krav til aksjekapital vil gjøre det mer attraktivt å velge selskapsformen ved etablering av foretak eller omgjøring av allerede eksisterende selskap. Samtidig vil endring av kapitalkravet kunne medføre økonomiske besparelser for det enkelte selskap.

Forslag

På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endring av lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) § 3-1 om å senke minstekravet til aksjekapital for aksjeselskaper til kr 25 000.