Ny kurs i alkoholpolitikken

Økt tilgjengelighet på alkohol og utvidede skjenketider er en sterk årsak til at det er ordensproblemer i byene i dag. De siste årene har det vært en kraftig økning i antallet skjenkebevillinger. Samtlige av landets fylker har hatt en økning i antall skjenkesteder i perioden. Samtidig har alkoholforbruket økt, og er nå rekordhøyt.

Det er godt dokumentert at fyll øker risikoen for ulykker og at de fleste voldsforbrytelsene (vold, drap og voldtekt) utføres i alkoholpåvirket tilstand. Årlig påføres ca. 115 000 mennesker fysisk skade av fulle personer. Kvinner plages oftere enn menn.

Både internasjonale undersøkelser og erfaringene fra norske byer som har innført tidligere stengetid på utestedene, viser at det gir utslag i mindre vold. Politiet er også tydelig på at det er en klar sammenheng mellom skjenketid og voldsepisoder i byene våre. Å redusere maksimal skjenketid fra kl. 03.00 til kl. 02.00 vil ifølge politiet være et godt tiltak for å redusere vold og bråk i byene våre. Politiet rapporterer også at hovedtyngden av kjente voldstilfeller i Oslo skjer i tilknytning til skjenkestedene. Å redusere tettheten av skjenkesteder i særskilte volds- og urobelastede sentrumsområder vil ifølge politiet være et viktig virkemiddel for å forebygge vold og overgrep.

For å unngå bråk og uro som lett kan oppstå når alle eller de fleste utestedene stenger samtidig, bør det utarbeides kommunale planer som innebærer differensierte stengetider for skjenkestedene. Unntak fra alkohollovens normalskjenketid (kl. 24.00 (brennevin) og kl. 01.00 (vin og øl)) bør praktiseres strengt i områder med stor uro.

Politiet og sosialtjenesten skal uttale seg før kommunestyret avgjør en søknad om skjenkebevilling. Kommunene plikter imidlertid ikke å legge større vekt på deres uttalelser enn uttalelser fra andre instanser. Dette til tross for at for eksempel politiet er særlig kvalifisert til å vurdere ordens- og sikkerhetsmessige sider ved saken. Det bør ikke kunne gis salgs- og skjenkebevilling når politiet klart fraråder dette.

Alkoholloven gir kommunene betydelig frihet og ansvar for virkemidler for å redusere skadene ved rusmiddelbruk. Undersøkelser av kommunenes forvaltning av alkoholloven viser at utviklingen har gått i retning av en betydelig liberalisering av alkoholpolitikken lokalt, jf. ovenfor. Alkoholloven må gjennomgås for å sikre en mer ensartet og restriktiv praktisering, der de sosialpolitiske og kriminalpolitiske utfordringene tillegges økt vekt.

STAD-prosjektet

NRK Brennpunkt viste tirsdag 23. november 2010 en dokumentarfilm om hvor lett det er å få mer å drikke på utesteder i Norge, når en person allerede har fått nok. Personer som spilte overstadig beruset fikk kjøpe mer alkohol på fire av fem utesteder i Norge, mens de ikke fikk noen servering ved tilsvarende forsøk på svenske utesteder. I Stockholm har man gjennom det såkalte STAD-prosjektet klart å redusere overskjenkingen drastisk, og voldsbruken er redusert med oppsiktsvekkende 30 prosent. Det er også færre mindreårige som blir skjenket alkohol på utestedene, etter at STAD-prosjektet ble innført. Disse erfaringene bør Norge ta lærdom av, og man bør innføre strengere skjenkekontroller av utelivsbransjen, i tråd med den svenske modellen.

Skjenking og salg til mindreårige

Skjenking og salg av alkohol til mindreårige forekommer i stort omfang. Undersøkelser foretatt av Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at hele 25 prosent av ungdom mellom 13 og 18 år får kjøpt alkohol i dagligvarebutikker og på skjenkesteder, samt at overskjenking og servering til mindreårige i betydelig grad forekommer i serveringsbransjen. Dette er uheldig.

Kommunenes kontroll med skjenkestedene fanger i liten grad opp overskjenking og skjenking til mindreårige. Dette er problematisk i et volds- og ordensmessig perspektiv. Det bør åpnes for at kommunene kan la ungdommer under aldersgrensen teste om de får kjøpt alkohol. Slike tester bør skje i regi av den kommunale skjenkekontrollen. Bevis som fremkommer i slik kontroll, bør kunne brukes som bevis i en eventuell etterfølgende sak om fratakelse av skjenkebevilling.

Skjenkeadressen må miste bevilling

Utesteder som driver useriøst og mister sin skjenkebevilling, erstattes i dag ofte raskt av ny virksomhet i samme lokaler. Utleier opplever sjelden konsekvenser av utleie til aktører som driver skjenkested i strid med lov og retningslinjer. Det er behov for å ansvarliggjøre utleier i større grad.

Når et skjenkested mister sin skjenkebevilling, bør dette også gjøres gjeldende for lokalet/den adressen der stedet drives i en periode på 6 måneder, og ikke bare for bevillingshaver.

Rusmiddelfrie fritidstilbud

På slutten av ungdomsskoletiden begynner mange å oppsøke sentrum på fritiden. De blir ofte gående ute fordi de ikke har noe tilbud i sentrum.

Det bør gis støtte til å etablere rusmiddelfrie treffsteder, kulturtilbud og konsertarenaer for ungdom over 16 år i sentrum. I bydelene bør det satses på et variert fritidstilbud og rusmiddelfrie arrangementer for å gi et tilbud til ungdom under 16 år.

Mer synlig og mer konsekvent politi

Politiets egen driftsrapport for perioden 2002 til 2008 konkluderer dessverre med at det har blitt færre tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. Det er stikk i strid med Stortingets intensjoner med politireformen om et nærmere og mer synlig politi. Det er en kjensgjerning at patruljerende politi i gatene skaper trygghet og har en forebyggende effekt. Mer politi i sentrum må ikke føre til at vold og annen kriminalitet i boområdene utenfor sentrum blir nedprioritert. Politiets ressurser må økes, slik at politiet igjen kan være mer synlige i bybildet og i større grad kan prioritere problemorientert politiarbeid. Politistillinger bør ikke holdes vakante, men besettes for å skape økt trygghet i befolkningen.

Politiets måleparametrer må korrigeres slik at det ikke bare motiveres til økt oppklaringsprosent og lavere saksbehandlingstid, men også oppfordres til forebyggende og trygghetsskapende arbeid.

Dersom det er kjent i befolkningen at politiet ikke har noen toleranse for ordensforstyrrelser og mindre alvorlig kriminalitet, og dersom dette følges opp av et tilstedeværende politi, har det en forebyggende effekt. Det bør være nulltoleranse og rask bøtelegging for mindre alvorlige lovbrudd.

Kortere reaksjonstid

Kort tid mellom lovbrudd, straff og eventuell soning er viktig, både for å bevare legitimiteten til rettsstaten og for å sikre straffens individualpreventive funksjon. Dette er særlig viktig overfor unge lovbrytere. Domstolenes ressurser må økes for å redusere saksbehandlingstiden.

Frivillig arbeid

Mange frivillige initiativ sørger på ulike vis for økt trygghet i byene. Natteravnene og lavterskeltilbud til rusmiddelmisbrukere og prostituerte er eksempler på viktige kriminalitetsforebyggende og livskvalitetsbyggende tiltak som bør støttes. Tilsvarende gjelder rehabiliterings- og omsorgstilbud til rusmiddelavhengige. Frivillige organisasjoner som driver kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende arbeid i byene, bør gis økt støtte.

Alle må få muligheten til å begynne på nytt. Mye av kriminaliteten i byene skyldes rusmiddelmisbruk og behov for å skaffe penger til daglig dose. Straff er ikke nok til å få disse menneskene bort fra sine problemer. Det er derfor viktig å satse offensivt og bredt både på kortsiktige hjelpetiltak for rusmiddelmisbrukere og langsiktig rehabilitering og avvenning. I dag står over 4 000 mennesker i kø for rusbehandling, og køene er økende. Samtidig har private og ideelle behandlingstilbud ledig kapasitet, som ikke tas i bruk. Regjeringen må umiddelbart stanse en anbudspraksis som allerede har ødelagt mange flotte ideelle rusbehandlingsinstitusjoner og dyktige fagmiljø som er bygget opp over lang tid. Regjeringen bør også sørge for å kjøpe flere tjenester hos de frivillige og ideelle rusbehandlingsinstitusjonene, som i dag sliter med å overleve.

Åpne og lyse byer

Kriminalitet forebygges også ved at byene våre utformes slik at det er mange åpne og lyse gater og møteplasser, og få mørke smug og lite opplyste gater. Det er viktig at byplanleggere og planmyndigheter tenker på kriminalitetsforebygging når de behandler søknader etter plan- og bygningsloven. Plan- og bygningsloven bør endres slik at kommunene forpliktes til å ta kriminalitetsforebyggende hensyn i sin arealplanlegging.