Til Stortinget
Forslagsstillerne ønsker økt oppmerksomhet mot problemstillingene
knyttet til ulovlig innførsel av narkotika, samt utfordringene knyttet
til illegal innvandring som skjer til Norge. Videre ønsker man å sette
fokus på potensialet som ligger i et tettere samarbeid mellom politi-
og tolletaten i tillegg til effektivisering i deres arbeid gjennom
bruk av nye metoder og ny teknologi.
Schengen-tiltakene omfatter i hovedsak den forvaltningsrettslige
kontrollen, da det handler om kontroll og overvåkning før et strafferettslig forhold er avdekket.
Her er det nasjonale ansvaret todelt. Tollvesenet har som forvaltningsrettslig
kontrolletat under Finansdepartementet et selvstendig ansvar for grensekontroll
og overvåking av varetrafikken, mens politiet har et tilsvarende
ansvar for utlendingskontrollen.
EU understreker i flere av sine programmer og strategier viktigheten
av å styrke samarbeidet mellom tollmyndighetene og politiet i arbeidet
med å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og terror. Derfor
må det bygges opp en nasjonal tverrfaglig beredskap på tvers av
politidistrikter/tollregioner.
Et nyttig arbeidsverktøy for tollvesenet vil være å kunne få
direkte tilgang til relevante elektroniske dataregistre (som i dag
er underlagt Justisdepartementet) i grensekontrollen. Dette gjelder
eksempelvis Indicia og SIS (Schengen information system), som inneholder
opplysninger om ettersøkte personer nasjonalt og internasjonalt.
Situasjonen i dag er den at tollvesenets grensekontroll må kontakte
politiet hver gang man ønsker å undersøke om den reisende er etterlyst
i en eller annen sammenheng, nasjonalt eller internasjonalt.
Mye tyder på at den grenseløse kriminaliteten Norge blir utsatt
for i dag, utelukkende kommer fra andre
Schengen-land. Dagens bemanning ved grensen er dessverre ikke tilstrekkelig
til å kunne ha høy tilstedeværelse ved alle grenseoverganger, noe
forslagsstillerne mener er uheldig. Derfor bør det i større grad
innføres elektronisk kontroll ved ubemannede grensestasjoner.
Ifølge siste kvartalsrapport fra Frontex, det europeiske grensekontrollbyrået
som vokter Europas yttergrenser, ligger den illegale innvandringen
til Europa på rundt 27 000 registrerte personer. Bruken av illegale
reisedokumenter fortsetter å øke, ifølge byrået. Svein Ulrich, seniorrådgiver
i Politidirektoratet og Norges styremedlem i Frontex, er bekymret
over utviklingen. For Norges del avdekket Tollvesenet alene ca.
1 200 falske identitetspapirer i 2010.
Det er ukontrollert innvandring av en viss størrelse over Middelhavet
til Europa, og særlig til Hellas. I Norge merkes presset fordi kontrollen
med de ytre Schengen-grensene ikke er god nok. Hadde den vært god
nok, ville ikke så mange ha kommet til Norge uten papirer og ubestemmelige
identiteter. Bak politiets rygg har menneskesmuglere og menneskehandlere
krysset grensene inn til Norge. På grensen skjer ingen grensekontroll
siden det er en indre Schengen-grense, men politiet skal hindre
og forebygge kriminalitet der dette finner sted.
Det faktum at politiet i dag ikke har hjemmel til å utøve systematisk
grensekontroll (eksempelvis på Svinesund) fordi Schengen-regelverket
ikke gir åpning for dette, gjør at grensepasseringer gjøres mulig også
for dem som av ulike grunner ikke ønsker å bli kontrollert.
Tollvesenet har i motsetning til politiet ikke tilsvarende begrensninger
i sin lovgivning (tolloven), samt at disse også pr. 1.januar 2010
har fått bistandshjemmel fra politiet for personkontroll i den nye
utlendingsloven. Tolletaten står bak mer enn 70 pst. av alle beslag
av falske reisedokumenter ved norske grenseoverganger.
Dette er et samarbeid som forslagsstillerne ser at både Østfold
politidistrikt og Agder politidistrikt i enda større grad bør formalisere
og utvide.
I praksis er Tollvesenet eneste kontrolletat
ved norske grenseoverganger. Offisielle tall fra Kripos viser at
Tollvesenets andel av beslaglagt narkotika utgjør mellom 60–80 pst.
av mengden narkotika som beslaglegges i landet.
PTN-konseptet (politi og toll i Norden), som ble etablert så
tidlig som 1984 ved at de nordiske toll- og politimyndigheter besluttet
å utstasjonere sambandsmenn for å bekjempe narkotikahandel og annen
kriminalitet, har vist seg nyttig for å kunne avdekke større organiseringer
av nettverk og transport inn over de nordiske grensene. For at Norge
i enda større grad skal kunne fange opp den ulovlige grenseaktiviteten,
må samarbeidet mellom politi- og tollvesenet utvides, formaliseres
og gjøres mer slagkraftig.
Det finnes i dag et formelt samarbeid på større grenser som f.eks.
Oslo Lufthavn Gardermoen, som også er en yttergrense av Schengen.
Dette samarbeidet, kalt PTG (samarbeid Politi-Toll–Gardermoen), fungerer
etter intensjonene, men forslagsstillerne ser at det også her er
ressursmangel, og økt behov for formalisering er viktig.
Det må i enda større grad være hyppigere kontakter mellom dem
som profilerer toll og politi, for å forbedre ressursutnyttelse
samt utveksle nyttig informasjon om tendenser og objekter. Det må
også flere felleskontroller og -aksjoner til på områder hvor toll-
og politimyndighetene har felles interesser, slik at man kan utnytte
hverandres kompetanse og ressurser.
Forslagsstillerne er opptatt av at ressursene i den offentlige
forvaltningen anvendes slik at man får mest mulig ut av de pengene
som bevilges til de ulike etatene.
Forslagsstillerne er derfor overbevist om at et bedre samarbeid
mellom etatene kan bidra til enda mer effektiv og produktiv grensekontroll.
Forslagsstillerne viser også til at Tollvesenets kjøretøy kan
ha behov for å ta igjen et møtende kontrollobjekt, eller et kontrollobjekt
som passerer en observasjonspost. Det kan da eksempelvis være behov
for å bryte sperrelinjer og overskride fartsgrenser. Det er også
behov for å kunne stanse på forkjørsvei, i busslommer etc. for å
kunne gjennomføre kontrollen. Det er også behov for å varsle kontrollobjektet
om at man ønsker å stanse det. Forslagsstillerne har fått innspill
fra Norsk Tollerforbund, som mener at utstyret som brukes ved kontroll, er
trafikkfarlig, og svært ofte fører til misforståelser hos kontrollobjektene
og andre veifarende. Mange frykter landeveisrøvere e.l., og lastebilsjåfører
har gjerne beskjed fra sine arbeidsgivere om ikke å stoppe utenom
klare kontrollsituasjoner.
En kartlegging i Tollregion Øst-Norge høsten 2010 ga følgende
resultater:
I 50 pst. av kontrolltilfellene oppsto
behov for å fravike trafikkreglene.
I 50 pst. av disse tilfellene lot kontrollen seg ikke gjennomføre.
Dermed ble ønsket kontroll ikke gjennomført i 1 av 4 tilfeller.
Mange som ikke stoppet umiddelbart, også flere av dem som
stoppet med en gang, har senere oppgitt at de ikke forsto at det
var tollkontroll.
Forslagsstillerne mener at Tollvesenet ikke kan ha en troverdig
grensekontroll uten at etatens kjøretøyer gis fullmakt til å fravike
vegtrafikkloven. Dette kan gjøres ved å endre vegtrafikkloven § 11,
ved å tilføye en hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser i trafikkreglene.
Forslagsstillerne er imidlertid kjent med at Vegdirektoratet
har anbefalt Toll- og avgiftsdirektoratet å registrere kjøretøyene
som utrykningskjøretøyer. Man vil da få de nødvendige fullmakter
uten at det er nødvendig å igangsette et tidkrevende arbeid med endringer
i lov og forskrifter. Registrering som utrykningskjøretøy vil dessuten
gi adgang til å benytte blålys for å signalisere at kontrollobjektet
skal stanse. Det vil også være naturlig at tolltjenestemenn får
utrykningsopplæring etter mal av den opplæringen politiet har.
I grensetrafikken er det viktig å bruke tydelige stoppsignaler
som også er internasjonalt anerkjent. Blålys brukes bl.a. av tollmyndighetene
i Sverige, Finland, Tyskland og Sveits, som har utelukkende gode
erfaringer. Forslagsstillerne mener at publikum har krav på å vite
at det er en offentlig etat som signaliserer stans. Bare utrykningskjøretøyer
kan bruke blålys, og kun blålys kan gi denne vissheten.
På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om utvidet hjemmel for Tollvesenet til bruk av foto, fingeravtrykk
og eventuelt DNA i forbindelse med kontroll ved mistanke om illegal
innvandring.
2. Stortinget ber regjeringen gi Tollvesenet direkte tilgang
til relevante elektroniske dataregister i grensekontrollen.
3. Stortinget ber regjeringen vurdere forslag om å gi Tollvesenet
utvidet hjemmel til å ilegge forenklet forelegg for å effektivisere
saksgangen og frigjøre ressurser for politiet.
4. Stortinget ber regjeringen innføre tilgang på scannere
for kroppskontroll ved grensepasseringssteder, for bruk ved mistanke
om smugling.
5. Stortinget ber regjeringen innføre pass-/id-scannere
ved alle internasjonale lufthavner etter modell av Gardermoen.
6. Stortinget ber regjeringen utvide dagens forsøksordning
med elektronisk kontroll (kamera ved ubetjent grenseovergang) til
å dekke flere grenseoverganger mot Sverige/Finland.
7. Stortinget ber regjeringen foreta nødvendige forskriftsendringer,
slik at Tollvesenet kan benytte blålys under utrykning samt stoppe
kontrollobjekter.
9. februar 2011