Forslagsstillerne mener det bør innføres en maksimaltid for barn i barnehage. I dag mangler et regelverk som sikrer barns rettigheter på dette området.

Forslagsstillerne viser til at det den siste tiden har vært rettet søkelys mot barnehager som utvider sine åpningstider og som oppfatter lange åpningstider som konkurransefortrinn. Forslagsstillerne ønsker et fleksibelt barnehagetilbud, men er bekymret for at lengre åpningstider kan føre til økt press om lengre arbeidsdager for foreldrene. Barnehagen er dessuten et viktig omsorgstilbud og pedagogisk tilbud. Det er det som er barnehagens oppgave. Barnehagen kan ikke dekke alle behov. Forslagsstillerne mener det bør utarbeides retningslinjer som forhindrer kvelds- og nattåpne barnehager.

Forslagsstillerne mener at mangelen på regulering av maksimal oppholdstid gjør at barn i dag mangler sentrale rettigheter. Det er i denne sammenhengen relevant å peke på at arbeidsmiljøloven har strenge reguleringer av arbeidstid for voksne arbeidstakere. Voksne arbeidstakere har som kjent både forhandlingsposisjon og sanksjonsmuligheter hvis de mener at deres behov og rettigheter ikke er ivaretatt. Barn kan ikke på samme måte ivareta egne interesser. For lovgiver er det derfor særlig viktig å ha fokus på barns behov og rettigheter.

Det er avgjørende med gode ordninger som gjør det mulig å kombinere yrkesdeltakelse med en god og stabil barneomsorg. Derfor er velferdsordninger som foreldrepermisjonen, kontantstøtten, barnetrygden, muligheter for fravær ved barns sykdom og, ikke minst, barnehagetilbudet, så viktige.

Forslagsstillerne ønsker et fleksibelt barnehagetilbud, tilpasset familienes behov. Målet er at alle som ønsker det, skal få tilbud om barnehageplass. Barnehagen skal være et trygt og godt sted for små barn å være, et sted der barnet får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. Barnehagen skal samarbeide med foreldrene om barnets beste. Det må legges til rette for et fleksibelt og mangfoldig barnehagetilbud av god kvalitet til alle som ønsker det.

Forslagsstillerne er opptatt av at småbarnsforeldre får valgfrihet gjennom full barnehagedekning samt kontantstøtte, foreldrepermisjonsordninger og andre ordninger som sikrer at foreldre kan velge den omsorgsform som familien mener er best.

På samme måte som valgfrihet for voksne arbeidstakere er bygd på grunnleggende rettigheter i form av arbeidsmiljølov og arbeidstidsbegrensninger, må også valgfriheten for familiene bygge på grunnleggende rettigheter for barn og voksne.

Foreldrenes mulighet til å tilpasse sin tid til barnas behov er viktig for å sikre barna gode omsorgsvilkår. Av hensyn til barna mener forslagsstillerne at det er arbeidslivet som i hovedsak skal tilpasse seg familielivet, ikke motsatt. FNs konvensjon for barnets rettigheter, også kalt barnekonvensjonen, sier følgende om barnets rettigheter og familiens behov for å være sammen:

«De stater som er parter til denne konvensjon (…), minner om at De Forente Nasjoner i Verdenserklæringen om menneskerettigheter har uttalt at barndommen er berettiget til særskilt omsorg og hjelp, som er overbevist om at familien, som samfunnets grunnleggende enhet og det naturlige miljø for vekst og velvære for alle dets medlemmer, i særdeleshet barna, bør gis nødvendig vern og hjelp slik at den fullt ut kan påta seg sine forpliktelser i samfunnet.»

Barnekonvensjonen understreker her lovgivers rolle som tilrettelegger for et velfungerende familieliv, ikke bare et velfungerende arbeidsliv.

Åpningstiden i barnehagen eller avtalt oppholdstid har for mange satt en grense for hvor lenge småbarnsforeldre kan være på jobb. Hensynet til barna tilsier at arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for at foreldre kan ha en arbeidstid som også muliggjør et familieliv. Et døgnåpent barnehagetilbud uten maksimal oppholdstid for barn kan føre til at foreldre står svakere overfor en arbeidsgiver som ønsker at de skal være lenger på jobb. Forslagsstillerne er opptatt av at barnehager med fleksibel oppholdstid ikke må bli en ordning som fører til økt press om lengre arbeidsdag.

Både arbeidsgivere, barnehager og myndigheter har et ansvar for å legge til rette for løsninger som gjør det mulig for barnefamiliene å være sammen, samtidig som foreldrene kan være yrkesaktive. Det er viktig at dette skjer uten at foreldre utsettes for unødig press fra arbeidsgivere om å jobbe lengre dager.

Forslagsstillerne mener det er viktig å utfordre arbeidsgivere, både offentlige og private, til å bidra til gode løsninger som imøtekommer småbarnsforeldres ønske om tid sammen med egne barn.

Forslagsstillerne mener det er behov for lovreguleringer på dette området for å sikre barns rettigheter, for å sikre at arbeidslivet tilpasses familielivet og ikke omvendt, samt for å sikre småbarnsforeldre forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver. I dag finnes det ikke et nasjonalt regelverk som regulerer dette området. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer som sikrer barn mot for lange dager i barnehagen. Det er i dag kommunene som lokal barnehagemyndighet som vurderer behovet for eventuelle nattåpne barnehager.