Norge har en av verdens høyeste særavgifter på bensin. Samtidig har Norge nå et historisk høyt prisnivå på råolje.

De norske særavgiftene på bensin er for 2011 5,50 kroner pr. liter svovelfri bensin og 5,54 kroner pr. liter lavsvovlet bensin, inkl. CO2-avgift. I tillegg kommer merverdiavgift. Av en bensinpris til forbruker på 14 kroner pr. liter lavsvovlet bensin er dermed 8,30 kroner særavgifter og merverdiavgift. Bensinen alene koster 5,70 kroner pr. liter. Tilsvarende av en autodieselpris på 14 kroner pr. liter består 7 kroner av særavgifter og moms. Autodiesel alene koster 7 kroner pr. liter.

De fleste land i Europa har en befolkningstetthet som er langt større enn i Norge, noe som tilsier at behovet for personbil skulle være lavere enn i Norge. I tillegg fører den tette befolkningskonsentrasjonen i Europa til at kollektivtransporttilbudet er vesentlig bedre enn i Norge.

I Norge er avstandene store, og befolkningen er spredt over store områder, noe som gjør kollektivtransport lite egnet. I de fleste deler av landet er befolkningen helt avhengig av personbilen for å kunne komme til og fra arbeid, og for å kunne delta i det sosiale liv. Det er ikke uvanlig at mennesker daglig må kjøre 100 km for å komme seg til og fra arbeidet, og for de fleste av disse pendlerne eksisterer det ikke et kollektivtilbud.

Det er heller ikke uvanlig at foreldre må kjøre 40–50 km flere ganger i uken for at barna skulle kunne delta på idrettstreninger, musikkøvelser eller andre fritidsaktiviteter.

Det særnorske nivået på bensin- og dieselavgiftene forsterker avstandskostnadene, og derved kostnadene for dem som bor i spredt bebygde områder. Dette fører til at folk flytter inn til større sentra, ikke fordi de ønsker det, men fordi kostnadene generelt sett blir for høye.

Sammenlignet med det øvrige Europa er selv det sentrale Østlandsområdet å regne som et forholdsvis spredt bebygd område, med lange avstander. Dette gjør at bilen i mange tilfeller er det eneste reelle alternativ for folk flest.

Forslagsstillerne finner det derfor naturlig at bensinavgiften i Norge er lavere enn i de øvrige landene i Europa som er tett befolkede. Forslagsstillerne ønsker derfor at Stortinget vedtar et prinsipp om hvordan nivået på bensinavgiften skal være.

I løpet av året varierer prisene på bensin og diesel med markedsprisen på olje, og dette fører til at prisen på bensin og diesel er svært ustabil. Siden årsskiftet har pumpeprisen på bensin steget med ca. én krone pr. liter, og det ser ut til å øke. Grunnen til økningen er at den internasjonale oljeprisen har økt kraftig som følge av urolighetene i Nord-Afrika og Midtøsten. Dette fører til at den norske stat tar inn flere milliarder kroner ekstra.

Næringslivet og arbeidsplasser rammes også av høye drivstoffpriser. De fleste bedriftene som produserer varer og tjenester, er avhengige av å bruke bil. Enten for å frakte personer til og fra arbeidsplassen eller for å frakte varer til markedet. I et land som Norge med store avstander til markedene rammes produksjonsbedrifter ekstra hardt av høye drivstoffpriser. Dette svekker konkurranseevnen for bedrifter, spesielt de som er avhengige av lange transporter for å nå inn til markedet, og styrker likeledes bedrifter som ligger nært markedet ute i Europa. Dette er en distriktsfiendtlig politikk, som kan føre til at bedrifter flytter fra distriktene og inn til markedene i Europa.

Hvis dagens oljepris blir årsgjennomsnitt, vil staten øke sine inntekter fra norsk oljeproduksjon med om lag 60 mrd. kroner. Økte oljepriser vil i tillegg gi staten økte avgiftsinntekter i form av merverdiavgift, noe som bilistene må betale. Dette fører til at bilistene ikke bare må betale ekstra for den skyhøye oljeprisen, men i tillegg må de også betale mer avgift til staten. Staten tjener med andre ord både på høyere oljepris og høyere avgift.

Når staten tar inn milliarder av kroner ekstra på grunn av høyere oljepris, er det urimelig at norske bilister skal bli den tapende part, med bensinpriser over 14 kroner pr. liter.