Fredede bygninger er en viktig del av landets kulturarv. Nærmere 5 850 bygninger i Norge er fredet etter kulturminneloven. Et flertall av kulturminnene er i privat eie.

Et fredningsvedtak kan alene ikke sikre fremtiden for et kulturminne. Verneoppgaven er basert på betydelig engasjement og økonomisk innsats fra eierne. Mange eiere klarer ikke denne store oppgaven alene. På den annen side vil heller ikke samfunnet kunne nå sine mål for vern av den fredede bygningsmassen uten eiernes innsats.

Det påhviler eiere av fredede bygninger et ansvar og en lovfestet plikt til vedlikehold av fredet anlegg. Fredede bygninger er pålagt en rekke krav og begrensninger som gjør vedlikehold av disse bygningene særlig kostbart. I dag eksisterer det ingen offentlige insitamenter som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg.

Forslagsstillerne ønsker å gi eierne av fredede bygninger bedre muligheter til å ta vare på og vedlikeholde disse bygningene. Bedrede ordninger vil trolig også ha en gunstig effekt for eiers motivasjon til å ta vare på de fredede bygningene.

Forslagsstillerne mener at følgende tiltak bør vurderes:

• Regnskapsligning av fredede bygninger

• Nasjonalt fritak fra eiendomsskatt

• Redusert ligningsverdi for fredede bygg

• Bedre tilskuddsordninger for ekstraordinært vedlikehold

• Styrking av Norsk Kulturminnefond og tilskuddsordninger gjennom Riksantikvaren