Reiselivsnæringen er en næring i sterk internasjonal vekst, og
en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes
i tråd med en aktiv næringspolitikk. Flere land har utarbeidet en
klar strategi for å legge forholdene til rette for å utvikle reiselivsnæringen
som en vekstbransje. Dessverre mangler Norge en slik strategi,
til tross for at landet har de beste forutsetninger for en sterk
og vekstkraftig næring.
Forslagsstillerne viser til at regjeringen i Soria Moria-erklæringen
av 2005 (Soria Moria I) og Soria Moria-erklæringen av 2009 (Soria
Moria II) har programfestet at det skal utarbeides en nasjonal strategi for
norsk reiseliv. Kvalitetssikring av de norske reiselivsproduktene
er ett av flere punkter som skal følges opp. Forslagsstillerne mener
det er viktig at det utarbeides en egen stortingsmelding for utvikling
av norsk reiselivsnæring, og fremmer på denne bakgrunn forslag om
at Stortinget ber regjeringen fremlegge en reiselivsmelding for
Stortinget.
Reiselivsnæringen i Norge, i takt med den internasjonale utviklingen,
har over en årrekke hatt stor vekst, og fremstår i dag som en betydelig
aktør med hensyn til sysselsetting og verdiskaping. Reiselivsnæringen
i Norge omfatter overnatting, servering, transport, formidling og
opplevelser, og ifølge tall fra Handels- og Servicenæringenes Handelsorganisasjon
(HSH) sysselsatte norsk reiselivsnæring vel 139 000 på heltid i
2009. Dette utgjorde 6,5 pst. av samlet sysselsetting i Norge. Turistkonsum
i Norge for 2009 utgjorde vel 105,5 mrd. kroner, hvilket utgjorde
4,3 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge.
Oversikt overnattingssteder 20101
| Hotell og andre overnattingsbedrifter | Campingplasser | Hyttegrender |
| Bedrifter | Senger | Rom | Registrerte
plasser | Antall
hytter/rom | Registrerte
bedrifter | Antall
hytter/rom |
I alt i 2010 | 908 | 146 197 | 68 031 | 782 | 12 061 | 298 | 4 029 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Foreløpige tall
Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet
og bedriftsgruppe. Januar–desember 20102
| I alt | Hotell og andre overnattingsbedrifter | Campingplasser | Hyttegrender | Norske Vandrerhjem1 |
I alt 2010 | 28 540 497 | 18 393 018 | 8 272 316 | 1 532 761 | 342 402 |
Norge | 20 637 311 | 13 594 990 | 6 104 911 | 768 233 | 169 177 |
Utlandet i alt | 7 903 186 | 4 798 028 | 2 167 405 | 764 528 | 173 225 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Fremstillingen er hentet fra Overnattingsstatistikk, desember
2010, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert 4. februar 2011
2 Fremstillingen er et utdrag hentet fra Overnattingsstatistikk,
desember 2010 tabell 18, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert
4. februar 2011
Tallene for 2010 viser at nordmenn utgjorde 72,3 pst. av overnattingsgjestene
ved samtlige norske overnattingssteder, henholdsvis 73,9 pst. av
overnattingsgjestene ved hotell og andre overnattingsbedrifter,
73,8 pst. av overnattingsgjestene på campingplasser, 50,1 pst. av
overnattingsgjestene i hyttegrender og 49,4 pst. av overnattingsgjestene
ved norske vandrerhjem.
Hotell og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger
etter gjestenes nasjonalitet, januar–desember 2009 og 20101
| Januar – desember | Endring i
prosent |
| 2009 | 2010 | |
I alt | 17 654 074 | 18 393 018 | +4 |
Norge | 13 227 464 | 13 594 990 | +3 |
Utlandet i alt | 4 426 610 | 4 798 028 | +8 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Fremstillingen er et utdrag hentet fra Overnattingsstatistikk,
desember 2010 tabell 2, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert
4. februar 2011
Tallene for 2010 viser en vekst i antall overnattinger ved norske
overnattingsbedrifter på 4 pst. i forhold til 2009. Nordmenn utgjorde
73,9 pst. av gjestene i 2010, mens utlendinger utgjorde 26,1 pst.
Av utenlandske overnattinger utgjorde blant annet tyskere 14,8 pst.
av overnattingsgjestene, svensker 12,5 pst, dansker 10,8 pst. og
briter 9,1 pst.
Hotell og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger
og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar–desember 2009 og 20101
2009 | 2010 |
Overnattinger | Kapasitetsutnytting. Prosent | Overnattinger | Kapasitetsutnytting. Prosent |
I alt | Av dette utlendinger | Senger | Rom | I alt | Av dette utlendinger | Senger | Rom |
17 654 074 | 4 426 610 | 34,8 | 50,7 | 18 393 018 | 4 798 028 | 34,8 | 50,9 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Fremstillingen er et utdrag hentet fra Overnattingsstatistikk,
desember 2010 tabell 4, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert
4. februar 2011
Tallene for 2010 viser ingen prosentvis endring i kapasitetsutnytting
av senger ved norske overnattingssteder i forhold til 2009. Kapasitetsutnytting
av rom ved norske overnattingssteder viser en 0,2 prosentvis økning
i 2010 i forhold til 2009.
Hotell og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger
etter formål. Januar–desember 2009 og 20101
2009 | 2010 |
I alt | Kurs, konferanse | Yrke | Ferie, fritid | I alt | Kurs, konferanse | Yrke | Ferie, fritid |
17 654 074 | 2 439 592 | 6 859 478 | 8 355 004 | 18 393 018 | 2 510 917 | 6 972 032 | 8 910 069 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Fremstillingen er et utdrag hentet fra Overnattingsstatistikk,
desember 2010 tabell 7, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert
4. februar 2011
Tallene for 2010 viser en generell økning i overnattinger uavhengig
av formål. Overnattinger tilknyttet ferie og fritid viser en økning
på 6,6 pst. i forhold til 2009. Overnattinger relatert til kurs
og konferanse viser en økning på 2,9 pst. i forhold til 2009, mens jobbrelaterte
overnattinger viser en økning på 1,6 pst. i forhold til 2009.
Antall reiser, etter formål og reisemål.
2004–2010. (oppgitt i millioner)1
| I alt | Feriereiser | Yrkesreiser |
År | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser |
2004 | 20,76 | 14,80 | 5,96 | 16,41 | 11,59 | 4,82 | 4,35 | 3,21 | 1,14 |
2005 | 21,31 | 15,15 | 6,16 | 16,60 | 11,81 | 4,79 | 4,71 | 3,34 | 1,36 |
2006 | 21,99 | 15,20 | 6,79 | 17,31 | 11,94 | 5,37 | 4,68 | 3,26 | 1,42 |
2007 | 20,63 | 13,51 | 7,11 | 15,77 | 10,00 | 5,78 | 4,83 | 3,50 | 1,34 |
2008 | 22,09 | 14,50 | 7,60 | 16,80 | 10,90 | 5,90 | 5,29 | 3,59 | 1,70 |
2009 | 21,19 | 14,53 | 6,64 | 16,83 | 11,31 | 5,51 | 4,34 | 3,22 | 1,12 |
2010 | 22,85 | 15,27 | 7,60 | 17,55 | 11,51 | 6,03 | 5,31 | 3,76 | 1,55 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Tallene er utdrag hentet fra Reiseundersøkelsen, 4. kvartal
2010 tabell 2, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert 1. mars
2011
Tallene viser en positiv utvikling i antall reiser nordmenn tar
i løpet av året. Med unntak av årene 2007 og 2009 viser tallene
en økning på over 2 millioner reiser i perioden 2004–2010. I samme
periode viser antall utenlandsreiser størst økning på over 1,6 millioner
reiser.
Finanskrisen og dens ettervirkninger slo negativt ut for nordmenns
reiser i 2009, men dette rammet i hovedsak utenlandsreiser, herunder
utenlandske feriereiser så vel som yrkesreiser.
Tallene for 2010 viser en økning i antall reiser innenfor samtlige
kategorier.
Antall overnattinger, etter formål og reisemål. 2004–2010.
(oppgitt i milloner)1
| I alt | Feriereiser | Yrkesreiser |
År | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser |
2004 | 87,84 | 48,78 | 39,05 | 76,07 | 41,52 | 34,55 | 11,77 | 7,27 | 4,50 |
2005 | 91,76 | 52,03 | 39,73 | 78,37 | 43,72 | 34,66 | 13,39 | 8,31 | 5,07 |
2006 | 97,38 | 51,86 | 45,53 | 84,03 | 43,78 | 40,25 | 13,35 | 8,08 | 5,27 |
2007 | 96,73 | 48,91 | 47,81 | 81,51 | 39,05 | 42,47 | 15,21 | 9,87 | 5,34 |
2008 | 103,30 | 51,61 | 51,70 | 87,74 | 42,61 | 45,13 | 15,57 | 9,02 | 6,57 |
2009 | 97,55 | 50,97 | 46,58 | 84,53 | 42,86 | 41,66 | 13,02 | 8,10 | 4,94 |
2010 | 108,02 | 53,82 | 54,20 | 90,66 | 43,54 | 47,12 | 17,37 | 10,29 | 7,08 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Tallene er utdrag hentet fra Reiseundersøkelsen, 4. kvartal
2010 tabell 3, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert 1.mars 2011
Bortsett fra årene 2007 og 2009 viser tallene en økning i antall
overnattinger med over 20 millioner overnattinger i perioden 2004–2010.
Størst økning i overnattinger i denne perioden er tilknyttet utenlandsreiser.
Finanskrisen og dens ettervirkninger slo negativt ut for nordmenns
overnattinger på reiser i 2009, men dette rammet mest for overnattinger
tilknyttet utenlandsreiser, herunder utenlandske feriereiser så
vel som yrkesreiser.
Tallene for 2010 viser en økning i nordmenns overnattinger innenfor
samtlige kategorier av reiser og formål.
Forbruk, etter formål og reisemål. 2004–2010. (oppgitt
i milliarder kroner)1
| I alt | Feriereiser | Yrkesreiser |
År | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser | I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser |
2004 | 81,41 | 32,78 | 48,63 | 60,63 | 21,90 | 38,73 | 20,78 | 10,88 | 9,90 |
2005 | 93,99 | 37,32 | 56,68 | 69,28 | 25,15 | 44,12 | 24,71 | 12,16 | 12,55 |
2006 | 101,35 | 38,97 | 62,38 | 75,55 | 26,05 | 49,50 | 25,80 | 12,92 | 12,88 |
2007 | 96,50 | 36,53 | 59,97 | 68,63 | 21,22 | 47,41 | 27,88 | 15,31 | 12,57 |
2008 | 108,00 | 39,84 | 68,16 | 75,18 | 23,68 | 51,51 | 32,83 | 16,16 | 16,67 |
2009 | 97,81 | 38,06 | 59,73 | 71,27 | 23,52 | 47,75 | 26,54 | 14,56 | 11.99 |
2010 | 111,39 | 41,23 | 70,16 | 76,37 | 23,38 | 52,98 | 35,02 | 17,83 | 17,18 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Tallene er utdrag hentet fra Reiseundersøkelsen, 4. kvartal
2010 tabell 4, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert 1. mars
2011
Bortsett fra årene 2007 og 2009 viser tallene en økning i nordmenns
forbruk på reiser med i underkant av 30 mrd. kroner i perioden 2004–2010.
Størst økning i perioden finner man på hvor mye nordmenn legger
igjen av kapital i utlandet.
Finanskrisen og dens ettervirkninger slo negativt ut for nordmenns
forbruk på reiser i 2009, men dette rammet mest forbruk tilknyttet
utenlandsreiser, herunder utenlandske feriereiser så vel som yrkesreiser.
Tallene for 2010 viser en økning i nordmenns forbruk innenfor
samtlige kategorier av reiser og formål.
Antall reiser, etter formål og transportmåte.
2010 (oppgitt i millioner)1
| I alt | Innenlandsreiser | Utenlandsreiser | Feriereiser | Yrkesreiser |
I alt 2010 | 22,85 | 15,26 | 7,6 | 17,55 | 5,31 |
Luft | 8,36 | 3,12 | 5,25 | 5,24 | 3,13 |
Sjø | 1,24 | 0,64 | 0,6 | 1,05 | 0,18 |
Jernbane | 0,94 | 0,84 | 0,1 | 0,68 | 0,27 |
Rute- og turbil | 0,91 | 0,76 | 0,15 | 0,65 | 0,26 |
Private og leide kjøretøy | 11,25 | 9,78 | 1,46 | 9,81 | 1,45 |
Annet | 0,15 | 0,12 | 0,03 | 0,13 | 0,01 |
Kilde: Statistisk sentralbyrå 2011
1 Tallene er utdrag hentet fra Reiseundersøkelsen, 4. kvartal
2010 tabell 6, utgitt av Statistisk sentralbyrå, datert 1. mars
2011
Reiseundersøkelsen for 2010 viser at nordmenn i hovedsak reiser
med fly eller private og leide kjøretøy. De samme tendenser ser
en ved valg av transportmåte ved feriereiser. Innenlandsreiser foregår
i hovedsak med private eller leide kjøretøy, mens utenlandsreiser
foregår i hovedsak med fly.
«Et særtrekk ved det norske reiselivsproduktet er at det oppleves
som lite tilgjengelig, ikke minst fordi den generelle samferdselsinfrastrukturen
er i langt dårligere stand enn i konkurrentland som Sverige, Sveits
eller Østerrike.»Utdrag hentet fra Reiselivets samferdselsløft,
utarbeidet av NHO, desember 2010, s.7
For ferierende i Norge, av så vel nordmenn som utenlandske turister,
er rask og enkel tilgang til informasjon av stor betydning for både
planlegging og gjennomføring av reisen. God informasjon tilgjengelig
elektronisk på nett bidrar til å øke tilgjengeligheten til turistdestinasjoner
og gjør det lettere for ferierende å skreddersy reiser etter eget
behov.
Innhenting av ruteinformasjon og kjøp av billetter kan være svært
vanskelig dersom man ikke er kjent med de ulike ruteselskapene og
vet hvilke nettsider man skal benytte. Kollektivselskap i Norge,
herunder blant annet tog, buss, ferger og hurtigbåt, er i altfor
liten grad samordnet. Dette gjør det vanskelig for innenlandske
og spesielt utenlandske turister å få oversikt over det samlede
rutetilbudet, noe som vanskeliggjør muligheten for å planlegge rundreiser
mellom flere regioner.
Forslagsstillerne er av den formening at en bedre samordning
mellom transportselskapene for å sikre koordinering av ruteinformasjon
vil øke tilgjengeligheten til reisedestinasjonene og samtidig være
med å heve kvaliteten på selve reisen.
Forslagsstillerne mener det er behov for bedre og mer koordinert
informasjon om rutetider, reisemåter og avstander mellom reisedestinasjoner.
Disse må være lett tilgjengelige på ett felles nettsted, slik at
de som vurderer å legge ferien til Norge, kan få fullstendig oversikt
over hvordan de kan komme seg rundt i Norge på tvers av regioner.
I forbindelse med skriftlig spørsmål, Dokument nr. 15:980 (2010–2011),
ble det stilt spørsmål ved om regjeringen ville igangsette arbeid
for å få til en gjennomgående forsendelse av bagasje, forenklet tollbehandling
og sikkerhetskontroll ved lufthavnene for enklere reiser til endelig
destinasjon innenlands. Spørsmålet ble besvart av finansministeren,
hvor det ble vist til en såkalt One Stop Security-ordning som Samferdselsdepartementet
har tatt initiativ til, og bedt Finansdepartementet vurdere endring
av tollreglene for å kunne innføre en slik ordning på Oslo lufthavn
Gardermoen (OSL) og andre aktuelle flyplasser i Norge.
One Stop Security er en toll- og sikkerhetsordning som kan innebære
en enklere innsjekkingsprosedyre og kortere transittid for transittpassasjerer. For
eksempel vil det for passasjerer som ankommer med fly fra utlandet
og bare skal videre med innenriksfly, innebære kun ett sjekkpunkt
for sikkerhetssjekk for hele reiseforløpet. Sikkerhetssjekken vil skje
på den lufthavnen reisen starter fra i utlandet. Ordningen innebærer
at innsjekket bagasje fraktes fra utenriksflyet via en tollsluse
til innenriksflyet, og passasjerene vil kun bevege seg innenfor
flyplassens sikkerhetssone. Forslagsstillerne viser for øvrig til merknad
fra Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen om toll- og sikkerhetsordningen
slik den fremkommer i Innst. 5 S (2010–2011).
Imidlertid er denne ordning per i dag fremdeles til vurdering
i Finansdepartementet.
Ifølge NHOUtdrag hentet fra Reiselivets samferdselsløft,
utarbeidet av NHO, desember 2010, s. 24 er mulighetene
for å ta en større del av det nordeuropeiske turistmarkedet både
sommer og vinter, store, både innen sjø- og landbasert turisme.
Imidlertid er ankomstforholdene, informasjonen og fremkommeligheten
fra norske havner videre til vei, buss eller jernbane svært lite
tilfredsstillende.
Cruisetrafikken i Norge er sterkt økende, og de som velger cruise
som ferieform, har i dag andre krav til tilbudet enn for få år siden.
Cruisetilbudet i dag legger større vekt på aktiviteter, og mange
av cruiseturistene ønsker en kombinasjon av cruise og landbasert
ferie. Dette stiller krav til en bedre samordning mellom cruisenæringen
og den landbaserte reiselivsnæringen, og forutsetter en praktisk
tilrettelegging for å få en god overgang mellom sjø og land.
Utfordringer for cruisenæringen knyttet til nasjonale forhold
er omhandlet i representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen og Arne
Sortevik om å styrke sjøtransportens konkurranseevne i Norge, Dokument
8:53 S (2010–2011).
Selv om Norge har mange naturgitte fortrinn for en vekstkraftig
reiselivsnæring, er det en utfordring med lave totale markedsandeler.
Andre land har i større grad enn Norge greid å legge et grunnlag
for vedvarende vekst ved en aktiv og målrettet satsing på internasjonal
profilering. Til tross for at reiseliv i mange år har vært på den
politiske dagsorden, har tiltakene på området vært preget av uklare
og skiftende målsettinger som har medført en lite målrettet reiselivssatsing.
Den internasjonale konkurransen på reiselivsområdet blir stadig
sterkere, og det er særlig en styrket og mer målrettet satsing på
internasjonal markedsføring av Norge som reisemål som kan styrke landets
konkurranseposisjon. Bakgrunnen for å hevde dette er at Norge er
lite kjent i utlandet som reisemål, og at man i liten grad har greid
å ta markedsandeler av den økende internasjonale turismen.
Forslagsstillerne vil imidlertid fremheve den norske deltakelse
på Internationale Grüne Woche i Berlin. Messen er en av verdens
største forbrukermesser for landbruk, mat og reiseliv. Norge deltok
i 2011 for 24. gang med over 50 norske mat- og reiselivsbredrifter.
Messen avholdes årlig og er viktig for å profilere Norge internasjonalt,
og er et viktig bidrag for å teste og utvikle markedet for norske
mat- og reiselivsprodukter.
Forslagsstillerne er av den oppfatning at reiselivsnæringen møter
mange nasjonale utfordringer som i den globale konkurransesituasjonen
vil utgjøre en konkurranseulempe. Her kan nevnes blant annet mangelfull
offentlig infrastruktur som særlig rammer utvikling av reiselivsbedrifter
i Distrikts-Norge.
Av stor betydning er også treghet i de sterkt byråkratiske plan-
og reguleringsprosessene som kan gjøre det nærmest umulig å bygge
ut og videreutvikle lokalmiljøer med hensyn til reiseliv. Det vises
til eksempel hvor Riksantikvaren har innsigelsesrett til endringer
og tilbygg til reiselivsbedrifter, så som hotell og restauranter
som er vernet eller fredet grunnet sitt arkitektoniske særpreg.
Imidlertid viser eksemplene at Riksantikvaren ikke har fremkommet
med sine innsigelser før i sluttfasen av saksbehandlingen. Dette
har vært med på å trenere byggesakene, noe som igjen har medført
negative økonomiske konsekvenser for eiere av disse reiselivsbedriftene,
samt usikkerhet for hvordan dette vil kunne slå ut for kommende
reiselivssesong.
I denne sammenheng er det også viktig å fremheve regelverk knyttet
til landbruksnæringen som gjør det svært vanskelig å utnytte slike
eiendommer for å utvikle lokale reiselivsbedrifter i Distrikts-Norge. Herunder
kan nevnes offentlige myndigheters negative holdning til motorferdsel
i utmark, som er en vesentlig hindring for de reiselivsaktører som
ønsker å tilby norske og utenlandske ferierende opplevelsesturisme
i norsk natur.
I forhold til internasjonale reiselivsdestinasjoner og konkurrenter
møter hotell-, restaurant- og serveringsbransjen i Norge rigide
offentlige bestemmelser om åpnings-, skjenke- og serveringstider,
samt forskjellsbehandling med hensyn til ordinær dagligvarehandel
vedrørende merverdiavgiftsbestemmelser.
Forslagsstillerne er av den formening at betydningen av slike
utfordringer for reiselivsnæringen bør presenteres i en egen reiselivsmelding.
Reiselivsnæringen er en viktig eksportnæring for Norge, og det
er av sentral betydning at næringen gis internasjonalt konkurransedyktige
rammebetingelser som kan gi grunnlag for videre vekst. Reiseliv
er en næring der Norge har mange naturgitte fortrinn for å kunne
utvikle en naturbasert opplevelsesturisme i et internasjonalt marked
som er i sterk vekst.
Flere land har utviklet en målrettet strategi for satsing på
reiseliv som vekstnæring og har lyktes med å gjøre landet kjent
internasjonalt som et reisemål. Til tross for at satsing på reiseliv
lenge har vært på dagsordenen i Norge, har målsettingene vært uklare
og lite samordnet, slik at Norge er lite kjent internasjonalt som
turistmål.
Forslagsstillerne er opptatt av å etablere en aktiv og målrettet
satsing på norsk reiseliv som en fremtidig vekstkraftig eksportnæring,
og fremmer derfor forslag om at Stortinget ber regjeringen utarbeide
en reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer
næringen i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget
for en aktiv norsk reiselivspolitikk.