Til Stortinget
Barnehagen utgjør en viktig del av oppveksten for barn i Norge.
Fremtidens barnehage må bevare og videreutvikle det beste av vår
barnehagetradisjon, der barn får lov til å være barn. Målet er at
barnet skal være i fokus samtidig som at barndommen og barnehagene
gir en læring og forberedelse til det som kommer senere i livet.
Forslagsstillerne er opptatt av at arbeidet med å heve kvaliteten
i barnehagene ikke må gå på bekostning av de ansattes tid sammen
med barna.
Norge får mye oppmerksomhet for sin barnehagesatsing og den omfattende
utbyggingen innenfor barnehagesektoren de siste årene. Mange hevder
at Norge ligger langt fremme i europeisk sammenheng når det gjelder
innovasjon i barnehagesektoren. Forslagsstillerne er opptatt av
å sikre en fortsatt innovativ barnehagesektor og ønsker systemer
som legger til rette for en utvikling som sikrer bedre kvalitet
for alle barnehagebarn. Forslagsstillerne mener at arbeidet med
innholdet i barnehagene har stagnert i prosessen med å oppnå full
barnehagedekning. Økningen av antallet førskolelærere på dispensasjon,
samt utfordringer med rekruttering til og kvaliteten på førskolelærerutdanningen,
understreker dette. Det går rundt 270 000 barn i barnehage, og om
lag 97 prosent av alle barn har gått i barnehage før de begynner
på skolen. Det arbeider om lag 85 000 personer i barnehagene, og
sektoren omsetter for i underkant av 40 mrd. kroner årlig.
Alle barn er forskjellige, og det finnes ikke noen fasit på arbeidet
med kvalitet og utvikling i barnehagen. Dagens mangfold av barnehager
og barnehagetilbud viser dette i praksis. Dette mangfoldet må sikres
gjennom de føringene som legges nasjonalt for barnehagesektoren.
I dag står barnehagene fritt til å velge hvordan de vil organisere
hverdagen og det pedagogiske opplegget. Forslagsstillerne er opptatt
av å bevare mangfoldet i barnehagesektoren fremover ved å sikre
god utvikling og forutsigbare rammer for både de private og offentlige
barnehagene. I dag er om lag halvparten av alle barnehager privat
drevet, og nesten halvparten av alle barn i barnehage går i en privat barnehage.
For forslagsstillerne er det et viktig hovedprinsipp at kommunale
og private barnehager skal behandles likt. Likebehandlingsprinsippet
for barnehagene er vedtatt av et samlet storting. Forslagsstillerne
er bekymret for de mange uklarhetene forskrift om likeverdig behandling
ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har
skapt for de private barnehagene. Barnehagene må sikres like vilkår.
Forskriften må gjennomgås, og de manglene som kommer frem etter
hvert som forskriften tas i bruk, må endres.
Innføringen av maksprisordningen i januar 2003 har ført til at
de foreldrene som tidligere betalte laveste sats, har fått en økning
i foreldrebetalingen, mens de med høyest inntekt har fått en nedjustering på
over 30 prosent i sine barnehageutgifter. Forslagsstillerne mener
at maksprisordningen slik den praktiseres i dag, ikke bidrar til
sosial utjevning. Alle foreldrene som ønsker og trenger et barnehagetilbud
for sine barn, skal gis mulighet til å få det. Inntektsgradert foreldrebetaling
bidrar til at familier med lavest inntektsnivå igjen kan nyte godt
av et barnehagetilbud til en lavere pris.
Gode barnehager består av flinke og kompetente ansatte som gjennom
sine ferdigheter møter og forstår barn, i alle ulike situasjoner,
gjennom hele dagen. De ansattes kunnskap og kompetanse er de viktigste
faktorene for barnehagens kvalitet og innhold. Arbeidet med rekruttering
av pedagogisk personale i barnehagene står stille. I forslag til
statsbudsjettet for 2011 blir det presentert tall for 2009 som viser
at det er blitt færre ansatte og styrere med pedagogisk utdannelse
i barnehagene fra 2008 til 2009. Forslagsstillerne er bekymret for
at arbeidet med å bedre pedagogtettheten i barnehagene går for sakte
og etterlyser flere tiltak for kompetanseheving i barnehagene.
Kontinuerlig kompetanseutvikling er viktig for å skape gode barnehager,
og for å utvikle barnehagene i tråd med samfunnets krav, foreldrenes
forventninger og lov og rammeplan. Forslagsstillerne vil styrke arbeidet
med etter- og videreutdanningen av de som arbeider i barnehagene.
Det er viktig at alle ansatte får ta del i kompetansehevingsarbeidet,
slik at også de ufaglærte assistentene kan få økt sin kompetanse. Assistentene
utgjør halvparten av de ansatte i barnehagene. De har stor betydning
for hverdagen til barnehagebarna med hensyn til læring og omsorg.
Forslagsstillerne foreslår at regjeringen skal ta initiativ til
en tilsvarende strategi for barnehagesektoren som «Kompetanse for
kvalitet – Strategi for videreutdanning av lærere» er for skoleverket.
Strategien «Kompetanse for kvalitet» har som mål å styrke den faglige og
pedagogiske kompetansen hos lærere. Den er underskrevet av Kunnskapsdepartementet,
KS, arbeidstakerorganisasjonene og Nasjonalt råd for lærerutdanning
og skal gi lærere gode vilkår for å ta videreutdanning i nasjonalt
prioriterte fag ved universiteter og høyskoler der studieplassene
er frikjøpt.
Forslagsstillerne ønsker å bedre pedagogtettheten i barnehagene
gjennom å lage en egen «gjenrekrutteringsstrategi» for førskolelærere
i barnehagene. Det arbeider i dag mange førskolelærere utenfor barnehage-
og utdanningssektoren. For å bedre den pedagogiske bemanningen er
det vesentlig at denne gruppen finner det attraktivt å komme tilbake
til barnehagene.
I en situasjon hvor man har tilnærmet full barnehagedekning,
er tilgjengelig informasjon om barnehagene viktig. Det bør etableres
en nettportal som gir foreldre mulighet til å få grundig og sammenlignbar informasjon
om innholdet og kvaliteten på tilbudet i de ulike barnehagene. Foreldrene
kan, gjennom å benytte seg av en slik portal, velge hvilken barnehage som
passer best for deres barn. Pedagogisk innhold, fokusområder, brukerundersøkelser,
uteområder, plassering og kosthold er elementer ved barnehagetilbudet
som foreldre og andre bør ha lett tilgjengelig informasjon om. En
slik nettportal bør inneholde en oversikt over de enkelte barnehagene,
samt resultat av brukerundersøkelser, ansatteundersøkelser og andre
kvalitetsindikatorer som er felles for barnehagene. Informasjon
om kosthold, aktiviteter, årsplan, bygningsmasse og barnehagens
fleksibilitet når det gjelder åpningstider, bør kunne være informasjon som
er nyttig for foreldrene å kjenne til ved valg av barnehage og være
tilgjengelig i en slik nettportal. Denne informasjonen er på mange
områder tilgjengelig i dag, men forslagsstillerne ønsker å få denne informasjonen
samlet for å få en god og sammenlignbar oversikt over barnehagene.
I utformingen av en slik nettportal er det viktig at dette ikke
skaper merarbeid for barnehagene, og at man finner ubyråkratiske
og lønnsomme ordninger.
Regjeringen har tidligere varslet etablering av et nasjonalt
system for å følge med på kvaliteten i barnehagesektoren (St.meld.
nr. 41 (2008–2009)). Et slikt system er fremdeles ikke på plass.
I dag er det vanskelig å sammenligne ulike barnehager både i og mellom
kommunene, fordi det ikke eksisterer noen felles, sammenlignbare
kvalitetsindikatorer for sektoren. I utformingen av slike indikatorer
er det viktig at rapporteringen ikke tar ytterligere ressurser fra barnehageansattes
tid med barna. Forslagsstillerne vil ha fortgang i arbeidet med
slike kvalitetsindikatorer for å få på plass et nasjonalt sammenlignbart
system for å vurdere kvalitet i barnehagene.
God kvalitet på barnehagetilbudet handler om det pedagogiske
innholdet i barnehagen, men også om å sikre god drift og gode interne
rutiner for barna, foreldrene og de ansatte. Frigjøring av tid fra
administrasjon og organisering vil gi de ansatte mer tid sammen
med barna og en bedre barnehagehverdag. Forslagsstillerne er opptatt
av å stimulere barnehagene til å ta i bruk nye virkemidler for å
gi barnehagebarn en bedre hverdag, flere fornøyde foreldre og en enklere
hverdag for de ansatte. Innovasjon i barnehagen handler både om
nyvinninger i det pedagogiske opplegget og i selve organiseringen
av driften. Formålet med all utvikling er bedre kvalitet på selve
barnehagetilbudet til barna og muligheter for å drive smartere for
å frigjøre ressurser slik at de ansatte får mer tid sammen med barna.
Økt bruk av for eksempel ulike IKT-verktøy kan bidra til å forenkle
driften samt bedre informasjonsflyten og dokumentasjon mellom de
ansatte og til foreldrene. Dette kan bidra til å bedre kvaliteten
på tjenestene, og til å redusere kostnader i barnehagens drift gjennom
effektivisering. Andre områder kan være forhold knyttet til kosthold,
fysisk aktivitet, pedagogisk opplegg med mer. Forslagsstillerne
viser til forslag fra Høyre i Representantforslag 8:112 S (2010–2011)
om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjennom bruk
av digitale hjelpemidler i barnehagen og igangsetting av et forsøksprosjekt
med utprøving av digitale hjelpemiddel i barnehagen. Forslagsstillerne
mener at det kun er fantasien som setter begrensninger på å finne
smarte løsninger som bedrer kvaliteten og innholdet i barnehagene.
Det er i dag et stort mangfold i barnehagene. For å stimulere barnehagesektoren
og andre til mer innovasjon i barnehagene mener forslagsstillerne
det bør opprettes en egen innovasjonspris for barnehagesektoren.
Barnehagen muliggjør kombinasjonen av arbeid og familieliv. Barnehagen
er i tillegg en viktig arena for barn til å møte og bli kjent med
andre barn og voksne, utvikle nysgjerrighet og skapertrang, lærelyst
og tro på egne evner og muligheter. Det er i dag tilnærmet full
barnehagedekning etter regjeringens definisjon, hvor barn som fyller
ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass,
er sikret plass. Dette er en utfordring for foreldre og barn født
etter 1. september da de risikerer å ikke få barnehageplass når
permisjonstiden er over. Forslagsstillerne mener det er viktig å
vurdere mer fleksible løsninger for barnehageopptak, uavhengig av
når barnet er født på året.
Barns oppholdstid i barnehagen, og hvordan barnehagene organiserer
sine åpningstider, må fortsatt være opp til den enkelte barnehage
sammen med foreldrene. Forslagsstillerne har tillit til at foreldrene selv
vet hva som er best for deres barn, og at familien er i stand til
å ta de riktige valg om når og hvor lenge barna skal være i barnehagen.
Forslagsstillerne vil advare mot å innføre stemplingsur i barnehagene,
og med dette ytterligere forsterke styringen av barnehagene og familiene.
Det er behov for mer uavhengig forskning på effekter av ulike
omsorgsformer for de aller minste barna. Formålet må være å avdekke
fordeler og ulemper ved opphold i barnehage i forhold til annen
omsorg for barn. Norge har gjennomført en historisk satsing på barnehageutbygging
uten at konsekvensene dette har eller kan ha for barna, er dokumentert.
Forslagsstillerne viser til tidligere forslag fra Høyre i Innst.
14 S (2010–2011) om å styrke forskningen på barnehagesektoren,
og er tilfreds med at regjeringen nå følger opp og trapper opp forskningsinnsatsen
på barnehagefeltet.
Siden kommunene fra 1. januar 2011 overtok det totale ansvaret
for barnehagesektoren, pålegger det kommunene et særlig stort ansvar
for å fange opp barn som trenger ekstra oppfølging, alt fra dårlig språkutvikling
til å avdekke omsorgssvikt. Det er behov for å øke kompetansen hos
alle som arbeider med barn hva angår å avdekke ulike problemer og
håndtere barn med ulike utfordringer. For å sikre barnas beste er
det behov for å styrke samarbeidet mellom ulike etater i kommunen,
både når det gjelder kunnskapsutveksling, rådføring og igangsetting
av tiltak. Dette krever mer av barnehageledelsen i kommunen og i
barnehagene. Når det gjelder språkkartlegging, etterlyser forslagsstillerne
et nytt og egnet kartleggingsverktøy for å kartlegge barns språkutvikling, som
regjeringen tok til orde for i St.meld. nr. 41 (2008–2009) om kvalitet
i barnehagen. Språkkartlegging bør foregå både på helsestasjon ved
fireårskontroll for de barn som ikke går i barnehage, og i barnehagene,
for å sikre at alle barn blir kartlagt og gitt god oppfølging. Forslagsstillerne
understreker viktigheten av at kommunene særskilt følger opp de
barna som verken går i barnehage eller møter opp på fireårskontrollen
ved helsestasjonen.
Forslagsstillerne mener at selv om organiseringen av den forebyggende
innsatsen er et kommunalt ansvar, påligger det staten å legge til
rette for at dette følges opp på en god måte. Forslagsstillerne
mener at barnehagens rolle i det forebyggende arbeidet i kommunen
med fordel kan styrkes, og ønsker å styrke fagområdet barnehageledelse,
både i kommunen og i barnehagene. Forslagsstillerne er bekymret
over de mangler ved førskolelærerutdanningen som NOKUT har påpekt
(Prop. 1 S (2010–2011). En førskolelærer er en leder for de barna
og eventuelt andre ansatte de har ansvar for. Forslagsstillerne
mener at ledelsesfokuset i førskolelærerutdanningen bør styrkes.
I arbeidet med å utvikle fremtidens førskolelærerutdanning bør det
utredes hvordan ledelse kan bli en mer integrert del av utdanningen.
Forslagsstillerne ber regjeringen vurdere å opprette en egen mastergrad
med fokus på ledelse i barnehagen.
Forslagsstillerne er bekymret for at arbeidet med å styrke kvalitetsarbeidet
i barnehagene og de tiltakene som er fremmet i blant annet St.meld.
nr. 41 (2008–2009) om kvalitet i barnehagen, går for sakte. Et samlet
storting har sluttet opp om mange tiltak som må iverksettes for
at de systemer barnehagesektorene er avhengige av for å bedre kvaliteten,
kommer på plass. Kunnskapsministeren sier selv at: «vi må tenke
stort om de små», forslagsstillerne tar statsråden på alvor og fremmer
derfor følgende forslag.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber regjeringen gjøre nødvendige endringer i forskrift
om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til
ikke-kommunale barnehager for å sikre at likebehandlingsprinsippet
følges.
II
Stortinget ber regjeringen sikre at barnefamiliene med dårligst
betalingsevne får ordninger med inntektsgradert betaling.
III
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til gjenrekrutteringsstrategi
for å få flere av føreskolelærere som nå arbeider utenfor barnehage-
og utdanningssektoren, tilbake i barnehagen.
IV
Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en tilsvarende strategi
som «Kompetanse for kvalitet» er for skoleverket, for dem som jobber
i barnehagesektoren.
V
Stortinget ber regjeringen lage en nettportal for barnehagesektoren
hvor informasjon om barnehagene og kvaliteten på barnehagene gjøres
lett tilgjengelig for foreldrene.
VI
Stortinget ber regjeringen få på plass objektive og sammenlignbare
kvalitetsindikatorer for barnehagesektoren for å kunne lage nasjonale
systemer for kvalitetsmåling.
VII
Stortinget ber regjeringen opprette en egen innovasjonspris for
barnehagene for å stimulere til mer innovasjon og nyskaping i barnehagesektoren.
VIII
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om et mer fleksibelt
barnehageopptak uavhengig av når på året barnet er født.
IX
Stortinget ber regjeringen få på plass egnet kartleggingsverktøy
for språkkartlegging av barn og sikre at alle fireåringer blir
kartlagt ved fireårsalder, enten i barnehagen eller på helsestasjonen.
X
Stortinget ber regjeringen prioritere ledelse som fag i arbeidet
med den fremtidige førskolelærerutdanningen og vurdere muligheten
for å opprette en egen mastergrad med fokus på ledelse i barnehagen.
17. juni 2011