Til Stortinget
Forslagsstillerne ser med bekymring på fremveksten av 1 % MC-klubber.
De største 1%-klubbene er Hells Angels, Bandidos og Outlaws. 1 %-klubbene kjennetegnes
ved at de setter seg selv og klubben utenfor samfunnets regler og
normer. Klubbene har egne lovgivende, utøvende og dømmende organer som
holder orden på medlemmene, organisasjonen, økonomien og aktivitetene.
Politiet bruker begrepet «kriminelle MC-gjenger» om de største
1%-klubbene, og Kripos betrakter dem som blant de best organiserte
og mest voksende kriminelle nettverkene i Norge. Omfattende kriminell
aktivitet, som inkluderer narkotikakriminalitet, grov vold, våpenlovbrudd,
ran og trusler er noe av det et stort antall av medlemmene er dømt
for. Ifølge Kripos driver Hells Angels nå en målrettet rekrutteringskampanje
mot MC-klubber over hele landet, også overfor klubber som ikke har
noen kriminell tilhørighet. Resultatet av dette er at en rekke MC-klubber kan
bli en del av miljøet rundt Hells Angels, selv om de ikke formelt
er opptatt som fullverdige medlemmer. Dette omtales av Hells Angels
som «Norgesmodellen». Også de andre 1%-klubbene har iverksatt tiltak
for å knytte til seg andre klubber og miljøer, ved blant annet å
etablere såkalte «Support X-Team» og «Black & White Crew».
Organiserte kriminelle miljøer går også stadig lenger når det
gjelder bruk av vold, trusler, avansert teknologi og ulike former
for press mot sine konkurrenter og motstandere. En utvikling i retning
av at eksempelvis politietterforskere, vitner, journalister og advokater
blir presset eller truet av organiserte kriminelle miljøer, er en
svært alvorlig utvikling, og på mange måter et angrep på fundamentale
samfunnsstrukturer som ikke kan aksepteres innenfor rammen av rettsstatlige
og demokratiske prinsipper. Organisert kriminalitet er derfor samfunnstruende
virksomhet. Forslagsstillerne ønsker fortgang i det arbeidet regjeringen
har varslet om bedre lovregulert vern av informanter og vitner.
I Norges naboland har man i lengre tid sett at 1 %-miljøet har
vokst, men også at det har vokst frem en brutalisering og rivalisering
i miljøet som er alarmerende. I denne sammenheng er det verdt å
merke seg at utviklingen i Norge på dette området har hatt en tendens
til å følge utviklingen i Sverige og Danmark: Med andre ord at problemene
først kommer til overflaten og avdekkes i Sverige og Danmark, før
de på et senere tidspunkt gjør seg gjeldende i Norge. MC-krigen
på 1990-tallet og den økende rekrutteringen til 1 %-miljøet i Norge
i dag er eksempler på dette. Noen av forklaringene på dette er naturligvis
at miljøene er tuftet på samme «ideologi», ofte opptrer i fellesskap
og pleier kontakten over landegrensene som følge av at avstanden
mellom miljøene er kort.
Forslagsstillerne mener derfor det er svært viktig med bredt
anlagte tiltak for å hindre etablering av en velorganisert infrastruktur
for kriminalitet, ikke minst for å unngå at kriminalitetsutviklingen
blir den samme i Norge som i Danmark.
Politidirektoratet la i november 2010 frem rapporten «Politiets
bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015»,
som er en videreføring av Politidirektoratets handlingsplan om bekjempelse
av kriminelle MC-miljøer 2003–2008. Rapporten viste at 1 %-klubbene
har fått et solid fotfeste internasjonalt, og politiet og samfunnet
står overfor store utfordringer når det gjelder å bekjempe 1 %-klubbenes
kriminelle aktivitet.
Når samfunnet står overfor samfunnsskadelig virksomhet, er det
av stor betydning at politiet bruker mange arenaer for å motarbeide
dette. Kripos har en naturlig rolle som nasjonalt koordinerende
organ, med særlig spisskompetanse om organisert kriminalitet. Men
Kripos står ikke alene i dette arbeidet. Etter forslagsstillernes
oppfatning må samtlige politidistrikt ha klare planer for hvordan
1 %-klubbene skal bekjempes. Dette må gjelde uavhengig av den aktuelle
trusselvurderingen, det kan ikke forutses med sikkerhet hvor nye
klubber og nettverk blir forsøkt etablert. Samarbeid mellom politi
og kommuner, gjennom politiråd og SLT-arbeid, vil øke forståelsen lokalt
for hvilke problemer det vil medføre at dette miljøet etablerer
seg i kommunen.
For å hindre rekruttering til 1 %-miljøet mener forslagsstillerne
at offentlige myndigheter må anvende et omfattende virkemiddelapparat.
Kommunene står sentralt i dette arbeidet. Mange kommunestyrer har
erklært at 1 %-klubbene er uønsket i deres kommuner. Forslagsstillerne
anser dette som et viktig bidrag for å synliggjøre at hele kommunen
står samlet i denne kampen. Andre virkemidler som brukes, er reguleringsbestemmelser
hjemlet i plan- og bygningsloven, begrensninger i muligheten til
alkoholløyve etter alkoholloven og kommunale politivedtekter. Forslagsstillerne
imøteser initiativ fra regjeringen om ytterligere virkemidler for
kommunene.
Forslagsstillerne vil også understreke at kommuner, i samarbeid
med politiet, har både ansvar og mulighet til å forebygge tilvekst
av medlemmer eller sympatisører til 1 %-klubbene. Ved en kombinasjon av
bredt og målrettet forebyggende arbeid, gjennom folkemøter og opplysningsarbeid,
kan det forhindres at det etableres en naivitet hos befolkningen
om hva disse klubbene representerer. Forslagsstillerne er av den
oppfatning at arbeidet mot 1 %-nettverk er et vedvarende og langsiktig
arbeid.
Forslagsstillerne vil berømme Kommunenes Sentralforbund (KS)
for innsatsen i kampen mot 1 %-klubbene. Ved kunnskapsinnhenting
og informasjonsspredning til samtlige kommuner bidrar KS til at
dette er et aktuelt politisk tema, også i kommuner som ennå ikke
har konkrete problemer knyttet til 1 %-klubber. Forslagsstillerne
anser det som svært viktig at KS fortsetter dette målrettede arbeidet.
Forslagsstillerne viser til at Høyre i lang tid har tatt en rekke
initiativ i kampen mot den organiserte kriminaliteten. I representantforslaget
om en strategi for å bekjempe organisert kriminalitet, Dokument 8:137
S (2009–2010), ble det vist hvordan den organiserte kriminaliteten
kan bekjempes raskere og mer målrettet. Flere av forslagene fra
Høyre ble fulgt opp i regjeringens stortingsmelding om organisert
kriminalitet «Kampen mot organisert kriminalitet», Meld. St. 7 (2010–2011),
jf. Innst. 300 S (2010–2011). Forslagsstillerne finner det positivt
at regjeringen ser verdien av tverrpolitisk enighet i kampen mot
den organiserte kriminaliteten. Etter forslagsstillernes mening
inneholder stortingsmeldingen gode og viktige strategier for å bekjempe
den organiserte kriminaliteten. Ved behandlingen av stortingsmeldingen
stod justiskomiteen samlet om merknadene knyttet til behovet for
innsats mot MC-kriminalitet. Fra merknadene hitsettes:
«Komiteen mener videre det er bekymringsfullt at ca. 2/3 av
medlemsmassen i disse klubbene er straffedømte, og at politiet har
registrert en vedvarende aktiv rekruttering til de kriminelle MC-gjengene
i Norge og internasjonalt. Komiteen kjenner til at medlemmer i kriminelle
MC-gjenger i Norge knyttes til innførsel og omsetning av narkotika
og torpedovirksomhet, og at vold og trusler benyttes som avstraffelsesmetode
både utad mot rivaliserende klubber og innad i klubbene. Komiteen
ser med alvor på at politiet er av den oppfatning at medlemmene
i langt større grad enn tidligere kamuflerer den kriminelle virksomheten
som bedrives, og at man som et resultat av dette ser at miljøer
som tidligere ikke i stor grad hadde kontakt med de kriminelle MC-miljøene, nå
står for mye av den ’primære’ kriminaliteten, som torpedooppdrag
og salg og anskaffelse av narkotika, selv om planleggingen av de
kriminelle handlingene fremdeles foretas av de enkelte medlemmer.»
Forslagsstillerne understreker at det fortsatt er behov for bred
politisk tilslutning til kampen mot 1 %-klubbene for at effekten
skal bli størst mulig.
Kripos er den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og
annen alvorlig kriminalitet. Dette medfører at Kripos har et overordnet
ansvar for bekjempelsen av blant annet 1 %-klubbene. Forslagsstillerne mener
det er viktig at Kripos får større muligheter enn i dag til å ivareta
dette viktige ansvaret. Forslagsstillerne ser det som ønskelig at
Kripos forsterker sin operative kapasitet, blant annet ved at de
får egne spaningsressurser.
13 skytevåpen ble beslaglagt av politiet hos Hells Angels i Oslo
vinteren 2011. Dette er dessverre kun ett av svært mange eksempler
på at 1 %-klubber er knyttet til besittelse av våpen. Kriminelles
tilgang på skytevåpen er en vesentlig risikofaktor for samfunnet.
Ved å begrense tilgangen på våpen reduseres sannsynligheten for
kriminalitet, og sikkerheten i samfunnet øker. Enhver som ønsker
å eie eller erverve våpen må derfor godtgjøre at han eller hun har
et legitimt formål med det, å eie våpen er ikke en rettighet. I
våpenloven § 7 tredje ledd er det tatt inn vilkår som må oppfylles
før erverv av skytevåpen kan godkjennes av politimesteren, jf. første
ledd. Herunder skal «personer … som ikke av særlige
grunner kan ansees uskikket til det» ikke tillates å erverve
skytevåpen. Begrepet defineres i norsk lovkommentar, note 48 til
våpenloven, som «Begrepet ’av særlige grunner
kan anses som uskikket’ dekker bl.a. forhold som sinnssykdom/mental
ubalanse, skjødesløshet, manglende vurderingsevne og lignende».
Etter forslagsstillernes oppfatning gir ikke denne omtalen tilstrekkelig
veiledning for de vurderingsmomenter som bør ligge til grunn for
vurderingen av om en person vil være egnet til å kjøpe eller inneha
skytevåpen. Ei heller våpenforskriften eller tilhørende rundskriv gir
gode nok svar på om fullverdig medlemskap i en 1 %-klubb er gyldig
grunnlag for avslag på søknad om erverv av skytevåpen eller våpenkort.
Den naturlige språklige forståelsen av ordlyden tilsier at anvendelsen
av dette grunnlaget for avslag må være snever. Etter forslagsstillernes
mening bør det, av hensyn til samfunnets sikkerhet, være mulig å
avslå søknad med medlemskap i en 1 %-klubb som begrunnelse. Forslagsstillerne
imøteser en klargjøring fra regjeringen på at dette vil være tilstrekkelig
for avslag.
Forslagsstillerne anerkjenner organisasjonsfriheten som en sentral
demokratisk verdi i ethvert rettssamfunn. Gjennom menneskerettighetsloven
§ 3 er flere konvensjoner gitt trinnhøyde over norsk lov, inkludert
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Etter EMK artikkel
11 har enhver innbygger i konvensjonsstatene organisasjonsfrihet.
Denne retten blir ikke på noen måte innskrenket av forslaget om
at fullverdig medlemskap i en 1 %-klubb skal være gyldig som begrunnelse
for avslag på søknad om tillatelse til erverv eller oppbevaring
av skytevåpen. Medlemskap i en 1%-klubb er et verdivalg. Veien fram
til å bli fullverdig medlem er lang, og ifølge politiet kan mye
kriminalitet knyttes til en slik medlemsprosess. I tillegg innebærer,
som tidligere nevnt, 1%-filosofien at man setter seg og klubben
foran og over demokratiets og rettsstatens spilleregler. Forslagsstillerne
mener det er viktig at man fra samfunnets side synliggjør at et
slikt verdivalg får konsekvenser.
Forslagsstillerne viser til at politiet kan vise til en rekke
eksempler på at våpen som er beslaglagt hos kriminelle, er omgjort
fra plomberte til operativ stand. En analyse Politidirektoratet
gjorde på vegne av Justisdepartementet i februar 2009, om det illegale våpenmarkedet
i Norge, viste at omfanget av lovlig innførte plomberte våpen i
Norge potensielt er svært høyt. Fra analysen hitsettes:
«Politiet har avdekket at det innføres og omsettes plomberte
våpen som ulovlig omgjøres til funksjonsdyktig stand. Slike våpen
er beslaglagt i organiserte kriminelle miljøer, eksempelvis flere
maskinpistoler i gjengmiljøet i Oslo. Etterforskning har vist at
det et spesifikt selskap som har importert og videresolgt disse
’plomberte’ danske Madsen maskinpistolene. Slike våpen har vist
seg å være meget ettertraktet i det kriminelle miljøet. En av årsakene
er at så lenge de er definert som plomberte, omfattes de ikke av
loven. Dette innebærer at det ikke foreligger krav til godkjenning,
verken for import eller salg og ingen krav til registrering. Ved
to saker hvor ovennevnte selskap innførte nærmere 2 000 plomberte
automatvåpen ble straffesakene henlagt, med henvisning til at lover, forskrifter
og allmenn praksis er så uklar at selger (herunder også importør)
ikke kan klandres alene.»
Dette er en rettstilstand forslagsstillerne ikke kan godta.
Forslagsstillerne viser til at det i dag ikke er registrerings-
eller godkjenningsplikt for plomberte våpen. Privatpersoner og selskaper
kan fritt innføre slike uten at det blir ført noen form for oversikt
over hvem som importerer eller antallet som importeres.
Analysen fra Politidirektoratet viser at det er forholdsvis enkelt
for personer i det kriminelle miljøet å skaffe seg illegale skytevåpen
i Norge, og at det er god grunn til å anta at en rekke av de ulovlige
våpnene som er i sirkulasjon, er importert til landet i plombert
tilstand. Videre fremkommer at det ofte er kriminelle som innfører
ulovlige våpen som ikke er plombert. Dette vil i mange tilfeller
være samme type våpen som innføres i plombert tilstand, noe som
vanskeliggjør politiets kontroll med våpnene. Behovet for effektiv
våpenkontroll tilsier derfor at det føres register over alle våpen
som innføres. Våpen som er importert med plombering, omsettes ulovlig
etter at plomberingen er fjernet. Politiets kontroll med disse våpnene
er ikke tilfredsstillende, da de ikke er registrert ved innførsel
til landet. Disse våpnene utgjør følgelig en stor trussel i samfunnet
hvis kriminelle eller mentalt ustabile personer får besittelse av
dem. Forslagsstillerne ser svært alvorlig på denne utviklingen.
Det er få, om noen, gode grunner til at import av plomberte våpen
ikke skal underlegges offentlige kontrollordninger. Skadepotensialet
ved slike våpen er svært omfattende, og bør derfor reguleres strengt.
Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
I
Med utgangspunkt i stortingsmelding «Kampen mot organisert kriminalitet»,
Meld. St. 7 (2010–2011), ber Stortinget regjeringen bidra til at
det utarbeides et bredt virkemiddelapparat for kommuner i arbeidet
med å bekjempe 1 %-klubbene.
II
Stortinget ber regjeringen vurdere å forsterke den operative
kapasiteten til Kripos, for eksempel ved at de får egen spaningsavdeling.
III
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 fremme egnede lovendringsforslag
som bedre ivaretar vitners og informanters sikkerhet.
IV
Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot at fullverdige
medlemmer av 1 %-klubber kan være innehavere av våpenkort.
V
Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stortinget med forslag
til strengere regulering av import og overdragelse av plomberte
våpen.
VI
Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om felles registrering
av alle skytevåpen som importeres til Norge, inkludert plomberte
våpen.
17. juni 2011