Til Stortinget
Lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver
fiske m.v. i Norges territorialfarvann § 3 annet ledd stiller krav
om at fartøyfører og minst halvparten av mannskapet eller lottfiskerne
på norske fiskebåter skal være bosatt i en kystkommune eller nabokommune
til en kystkommune.
Imidlertid kan det etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet
for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område,
eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS.
Fiskeriforbudsloven stilte opprinnelig krav om at fartøyfører
og minst halvparten av mannskapet eller lottfiskerne på norske fiskebåter
enten skulle være norske statsborgere eller bosatt i Norge.
I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 99 (2005–2006)
Om lov om endring i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger
driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann, ble lovens § 3 annet
ledd endret til dagens ordlyd. Konkret innebærer kravet at minst
halvparten av mannskapet skal være bosatt i en kystkommune eller
i en nabokommune til en kystkommune, både når man har med utlendinger
som mannskap og når hele besetningen er norske.
Ifølge fiskeri- og kystministerens svar 11. april 2011 på skriftlig
spørsmål fra representanten Harald T. Nesvik 15:1225 (2010–2011)
menes kystkommune:
«…en kommune som har grense mot åpent hav eller har grense
til en fjordarm fra åpent hav. I dag er ca. 350 av alle norske kommuner
kystkommune eller nabokommune til kystkommune, av en total på 430 kommuner
pr. 1. januar 2010. For eksempel er alle kommunene på Vestlandet
og i Nord-Norge kystkommune eller nabokommune til kystkommune. Det er
videre slik at personer bosatt i andre kommuner også vil kunne hyres
som mannskap, innenfor den halvpart av mannskapet som ikke trenger
å være bosatt i kystnære strøk. Det samme vil gjelde for mannskap
bosatt i utlandet.»
Når det gjelder lovendringen av 2006, følger det av statsrådens
svar:
«Endringen i 2006 bidro til å fjerne usikkerheten i forhold
til om Norge oppfyller sine forpliktelser som følger av EØS-avtalen
i forhold til regelverket om fri bevegelighet for arbeidstakere
og tjenester. Det ble lagt til grunn at et krav om tilhørighet mellom kystdistrikt
og arbeid innenfor fiskerisektoren, konkretisert som et krav om
bosted i kystnære strøk, ville være bedre i samsvar med EØS-retten
enn det tidligere nasjonalitets- og bostedskravet.»
Det følger videre av statsrådens svar:
«Den norske fiskeripolitikken har som en av sine hovedmålsettinger
å sikre at de nasjonale marine ressurser kommer kystbefolkningen
i Norge til gode. Dette mener jeg blir oppfylt med dagens bestemmelser,
og jeg mener at bostedskravet er et fiskeripolitisk virkemiddel
som bidrar til å sikre dette.»
Forslagsstillerne er av den formening at dagens lovbestemmelse
er med på å forskjellsbehandle norsk mannskap ut fra bosted. Etter
dagens regelverk blir mannskap fra innlandskommuner medregnet i
kvoten for utenlandske mannskap.
Forslagsstillerne mener at norsk mannskap må likestilles uavhengig
av bosted.
Forslagsstillerne er av den formening at behovet for kvalifisert
mannskap på norske fiskefartøy må gå foran distriktspolitiske hensyn
som bostedskrav innebærer.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme forslag til endringer
i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske
m.v. i Norges territorialfarvann, som sørger for en likebehandling
av norske borgeres rett og muligheter til å kunne ta seg arbeid
på norske fiskefartøy. Dette må skje uten at nasjonalitetskravet
til fiskekvoter svekkes.
9. november 2011