FNs klimapanel (IPCC) viser at klimaendringene allerede har en
rekke effekter på natur og mennesker. Omfanget av problemer som
knapphet på drikkevann, sykdomsspredning og artsutryddelse vil øke
jo høyere temperaturstigningen blir.
Forslagsstillerne viser til at under klimatoppmøtet i Cancun
i Mexico i 2010 satte verden et felles mål om å stoppe temperaturstigningen
så langt som mulig under 2°C i forhold til førindustrielt nivå.
Dette er begrunnet ut fra at de negative effektene øker betydelig rundt
2°C. Blant annet vil en temperaturøkning over dette nivået kunne
føre til vannmangel for opp mot 600 mill. mennesker i Afrika, og
opp mot en milliard mennesker i Asia. Videre vil matsikkerheten
kunne trues i flere regioner, og utryddelsen av plante- og dyrearter
vil begynne å skyte fart.
Forslagsstillene vil påpeke at selv om man vanskelig kan kalle
2°C temperaturstigning for et trygt nivå, har dette blitt en anerkjent
grenseverdi for det som kalles «farlige klimaendringer», med tilslutning fra
både miljøorganisasjoner og flere lands myndigheter.
Forslagsstillerne mener det er vanskelig å si med sikkerhet hvor
stor temperaturøkning en gitt utslippsmengde vil medføre. IPCCs
beste anslag for klimafølsomhet innebærer at en dobling av mengden
klimagasser i atmosfæren vil medføre ca. 3°C temperaturstigning.
Den atmosfæriske konsentrasjonen av klimagasser måles i «parts per
million» (ppm.) CO2-ekvivalenter, altså alle klimagasser regnet
om til CO2. Klimagasskonsentrasjonen lå i 2005 på 375 ppm. CO2-e,
og stiger med rundt 2 ppm. hvert år.
Basert på IPCCs beste anslag for klimafølsomhet vil en stabilisering
av mengden klimagasser på rundt 450 ppm. CO2-e gi en temperaturstigning
på mellom 2,0 og 2,4 grader. Dette er det laveste utslippsscenariet
IPCC har undersøkt, og altså det som kommer nærmest i å oppfylle
målet om maksimalt 2°C temperaturstigning.
For å klare en stabilisering på 450 ppm. mener IPCC at de globale
klimagassutslippene må reduseres med mellom 50 og 85 pst. fra 2000-nivå
innen 2050. Forslagsstillerne deler dette synet. Det er heller ikke
likegyldig når utslippsreduksjonene gjøres: Veksten må ha stoppet
og utslippskurven ha begynt å peke nedover en gang mellom 2000 og
2015.
Ut fra forutsetninger om hvor raskt utslippene kan reduseres
og hva som vil være en mulig fordeling av utslippsreduksjonene på
globalt nivå, anbefaler IPCC også reduksjonsmål på kortere sikt
og fordelt på regioner. Anneks I-landene, altså de rike landene med
forpliktelser i Kyoto-avtalen (inkludert USA), må ifølge IPCC redusere
sine utslipp med 25–40 pst. i 2020 og 80–95 pst. i 2050 fra 1990-nivå
dersom man vil oppnå en stabilisering på 450 ppm. CO2-e. En lav
risiko for å overstige 2°C innebærer å forholde seg til den øvre
enden av disse intervallene, med reduksjoner for rike land på 40
pst. innen 2020 og 95 pst. innen 2050. Det betyr at rike land i
praksis må planlegge for et nullutslippssamfunn i løpet av rundt 40
år.
IPCCs anbefalinger forutsetter samtidig at utslippene i de fleste
utviklingsland blir betydelig lavere enn dagens prognoser tilsier.
Den mest sannsynlige måten dette vil skje på er gjennom at rike
land finansierer utslippsreduserende tiltak i utviklingslandene. IPCCs
utslippsscenario for 2,0–2,4 grader temperaturstigning forutsetter
et «substansielt avvik» fra en «business-as-usual» referansebane
i alle regioner unntatt Afrika og Sør-Asia (inkludert India) innen 2020,
og absolutt alle regioner innen 2050.
Forslagsstillerne mener det er overveiende sannsynlig at dramatiske
klimaendringer vil inntreffe dersom man ikke handler raskt. Klimatiltak
er en viktig forsikring mot farlige klimaendringer i fremtiden.
Forslagsstillerne mener Norge må være en pådriver i det internasjonale
klimaarbeidet og i arbeidet med å få på plass en bred og forpliktende
klimaavtale etter Kyotoprotokollen. Norge må være aktive i å finne
forhandlingsløsninger og spille inn konstruktive forslag i samtalene
om en ny avtale. Skal en ha troverdighet i dette arbeidet og motivere
andre til å gå i samme retning, må det vises vilje og evne til å
omstille samfunnet i klimavennlig retning på hjemmebane.
Forslagsstillerne mener den norske satsingen på bevaring av regnskog
er et godt eksempel på et tiltak som kommer i tillegg til egne utslippskutt.
Forslagsstillerne mener denne satsingen må fortsette med uforminsket
styrke. Men forslagsstillerne mener finansieringsordninger bør komme
i tillegg til, og ikke som erstatning for, innsatsen for å redusere
utslipp i industrialiserte land. Utviklingsland og mellominntektsland
har rett til å øke sitt energiforbruk, men klimagassutslippene må
være minimale. Norske myndigheter må bidra til at dette skjer.
Forslagsstillerne peker på at regjeringen har utsatt fremleggelsen
av en ny klimamelding til 2012. Det gjør at en taper viktig tid
i arbeidet med å komme i gang med utslippsreduserende tiltak, og
kan føre til at det blir mer krevende å nå målene slik de er felt
ned i klimaforliket. Forslagsstillerne viser til at på bakgrunn
av klimaforliket i Stortinget, mellom regjeringspartiene og Venstre,
Høyre og Kristelig Folkeparti, igangsatte regjeringen et utredningsarbeid
(Klimakur 2020) om tiltak og virkemidler for å nå målene i klimaforliket
om å redusere utslippene i Norge med 15–17 mill. tonn, jf. referansebanen
i RNB 2007 når skog er inkludert. Skogtiltak antas å kunne utgjøre om
lag 3 mill. tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, hvilket innebærer
at 12–14 mill. tonn CO2 skal gjennomføres innen industri, petroleum,
transport, byggsektoren og øvrige tiltak.
Forslagsstillerne mener utslippsreduksjonene som klimaforliket
har vedtatt er altfor beskjedne sett i lys av togradersmålet, som
Norge jobber for. Hvis sjansen skal være 50 pst. for at verdenssamfunnet
kan unngå global temperaturøkning over 2°C, må globale utslipp av
klimagasser reduseres med hele 80 pst. fra 2000-nivå – og det må
skje innen 2050. Forslagsstillerne viser til FNs klimapanel (IPCC)
sin siste hovedrapport som anbefaler at rike land kutter sine utslipp med
25–40 pst. innen 2020, for å unngå mer enn 2°C oppvarming. Forslagsstillerne
mener nyere klimaforskning tyder på at dette muligens ikke er nok,
og at kuttene derfor bør være nærmere 40 pst. Dette er utslippskutt
som rike land må gjennomføre. I tillegg må utslippene i fattige
land reduseres. Forslagsstillerne viser til at klimaforlikets mål
tilsier at en skal maksimalt slippe ut mellom 44,7 og 46,7 mill.
tonn i 2020, og reduksjonen i utslipp sammenlignet med 1990-nivå
vil kunne bli beskjedne 3 mill. tonn CO2 eller litt over 6 pst.
reduksjon. Sett opp mot klimapanelets anbefalinger på opp mot 40
pst. kutt i klimagassutslipp i 2020 er de norske målene ikke tilstrekkelige.
Forslagsstillerne mener hovedgrepet i enhver fornuftig klimapolitikk
er en økt pris på CO2-utslipp. Dette vil bidra til å øke konkurransekraften
for fornybare og utslippsfrie løsninger. Det må være forutsigbart
at fornybare og utslippsfrie løsninger skal få beholde gode betingelser
eller få bedre rammevilkår, mens forurensende valg vil bli dyrere
fram mot 2020. Forslagsstillerne peker på at for å være sikker på
at man er på rett vei for å nå målet om 15–17 mill. tonn CO2-reduksjoner
innen 2020, bør Klima- og forurensningsdirektoratet få i oppdrag,
gjennom en klimalov, å gjøre årlige evalueringer av klimapolitikken for
å se om det trengs flere virkemidler og tiltak for å nå målet. Forslagsstillerne
mener i tillegg at man hvert tredje år bør ha en større gjennomgang
av klimapolitikken. Forslagsstillerne viser til tabellen som oppsummerer
den utslippsreduserende effekten av tiltakene beskrevet i dette
representantforslaget.
Tiltak frem mot 2020 | Reduksjon (MtCO2-ekv.) |
Transport | Styrket kollektivtrafikk, restriktive tiltak i byområdene,
økte
drivstoffavgifter, sykkeltiltak | 3 702 034 |
Petroleum | Krav om landstrøm | 3 079 000 |
Industrien | Effektivisering/prossessforbedringer/økt fornybarandel
i
industrien/CCS/HFK | 12 082 419 |
Byggsektoren | Utfasing av oljefyring/energisparing | 2 047 152 |
Landbruk/avfall | Fornybar energibruk, endret drift, innsamling metan | 886 060 |
Sum tiltak | 21 796 665 |
Forslagsstillerne mener samarbeid med industrien og næringslivet
er avgjørende for å nå målene med klimaarbeidet. Miljø- og klimaspørsmål
har tradisjonelt blitt benyttet til å dra opp konfliktlinjer mellom miljøinteresser
og industrien. Tiden er inne for å forene kreftene i kampen mot
dramatiske klimaendringer.
Forslagsstillerne vil stramme inn og i større grad benytte handlingsrommet
i klimakvoteloven, forurensningsloven, petroleumsloven og plan-
og bygningsloven til å stille krav der hvor det er mulig, samt å
gå inn i spleiselag mellom næring og stat for å utløse virkningsfulle
tiltak.
Forslagsstillerne mener det må gjennomføres et skatteskifte fra
rød til grønn skatt hvor avgiftene på miljøskadelig adferd og utslipp
økes, og hvor en gir tilsvarende skattelettelse på arbeid og bedriftsbeskatningen
som på den måten opprettholder konkurranseevnen og samtidig reduserer
utslippene.
Forslagsstillerne mener offentlig subsidiering av fossil energi
er et av de store negative bidragene globalt til utslipp av CO2.
Forslagsstillerne mener Norge må gå foran i å kutte fossile subsidier.
Forslagsstillerne mener utvikling av ny klimateknologi kan gi
grobunn for nye arbeidsplasser og grønne gründere. Ved å kombinere
strenge miljøkrav til industrien med romslige ordninger for satsing
på teknologiutvikling vil forslagsstillerne fremskynde moderniseringen
av industrien i klimavennlig retning, samtidig som konkurransekraften
opprettholdes.
Forslagsstillerne vil opprette et nytt halvstatlig investeringsselskap
«Klimatek» for å sikre næringslivet kapital til omstilling og nyskaping
i grønn retning. Selskapet skal investere forretningsmessig og ha
høy terskel for risiko. Selskapet skal ha hovedkontor utenfor Oslo.
Forslagsstillerne ser for seg at selskapet opprettes med en egenkapital
på 500 mill. kroner.
Forslagsstillerne tar ikke til orde for en vesentlig høyere bensinpris.
Mange vil være avhengig av bilen i distriktene også i 2020. I byene,
hvor en kan gi innbyggerne alternativer, må kollektivtrafikken prioriteres.
Det skal være opp til lokale myndigheter å innføre restriktive tiltak
mot biltrafikk, til gjengjeld skal tiltak som flytter trafikk fra
bil til kollektivtransport, premieres kraftig økonomisk.
Forslagsstillerne mener det bør settes følgende målsetinger innenfor
transportsektoren for 2020:
1. All trafikkvekst skal skje gjennom
kollektivtrafikk.
2. 200 000 nullutslippsbiler i 2020. Norge bør ha som mål
at 200 000 elbiler, hydrogenbiler og ladbare hybrider ruller på
norske veier. Dette inkluderer nullutslippsvarebiler.
3. 10 pst. av drivstoffforbruket er biodrivstoff.
4. Alle busser i bruk i kollektivtrafikken går på klimavennlige
drivstoff.
5. Alle kjøretøyene i offentlig sektor går på klimavennlige
drivstoff.
6. 90 pst. av fergene går på klimavennlige drivstoff.
7. 90 pst. av lastebilene går på klimavennlige drivstoff.
Ifølge Statisktisk Sentralbyrå (SSB)s befolkningsframskrivning
vil Norge ha om lag 25 pst. flere innbyggere i 2040 enn i dag. Veksten
antas først og fremst å skje i byområdene. Veksten blir altså størst
der det i dag er kapasitetsproblemer i transportsystemet og der
trafikken skaper miljøproblemer, men også der man har best muligheter
til å gjøre noe med problemet.
Forslagsstillerne ønsker å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikken
med over 10 mrd. kroner i kommende 10-årsperiode, hvilket innebærer
at dagens bevilgningsnivå på om lag 320 mill. kroner årlig over
belønningsordningen kommer opp på et nivå på om lag 1,7–2 mrd. kroner
i 2020.
Forslagsstillerne viser til at belønningsordningen for kollektivtrafikken
ble innført av regjeringen Bondevik II for å gi et incentiv til
å premiere byområder som iverksetter tiltak for å flytte trafikk
over fra biltrafikk til kollektiv og omfatter for eksempel restriktive
tiltak som parkeringsbegrensninger, lokale drivstoffavgifter, bompengeordninger
og vegprising. Ordningen har bidratt til å realisere blant annet
«rullende fortau» i Oslo og «bussmetroen» i Kristiansand. Ordningen
omfatter i dag byområdene Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Kristiansand,
Tromsø, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Skien og Porsgrunn.
Forslagsstillerne mener ordningen kan utvides til også å omfatte
«Vestfold-byene» – Tønsberg, Sandefjord, Horten samt Larvik, og
byene Ålesund, Haugesund, Moss, Bodø, Arendal og Mjøsregionen –
Lillehammer/Hamar/Gjøvik og Akershus.
Forslagsstillerne vil ta initiativ til en nasjonal bybanesatsing.
Disse midlene må komme i tillegg til de ordinære belønningsordningene
og gå til bykommuner som ønsker å satse tungt på skinnegående persontransport.
Staten må bidra langt mer til kollektivutbyggingen i storbyene og
bybaneplanene i storbyregionene. Forslagsstillerne foreslår en egen
pott for planlegging, investering og drift av kollektivtrafikk i storbyregionene
i Venstres alternative statsbudsjett, og mener bevilgingene til
kollektivtrafikk i byregionene på sikt må økes til minimum 1 mrd.
kroner årlig.
Forslagsstillerne vil også åpne for at kommunene skal kunne skattlegge
bedriftsparkering, og i kommuner med skatt på bedriftsparkering,
åpne for at borgerne skal kunne motta månedskort som en del av lønnen
uten at denne skattlegges.
Forslagsstillerne mener et velfungerende togtilbud mellom landets
største byer og i de mest befolkningstette områdene er viktig for
effektive kommunikasjoner, for næringslivets transportbehov og for
å redusere utslippene. Forslagsstillerne vil gi toget et løft gjennom
en offensiv satsing på utbygging av en mer moderne jernbane.
Forslagsstillerne har et mål om at man innen 2020 skal komme
ned i maksimalt 80 minutter reisetid på strekningene Oslo–Lillehammer/Skien/Halden.
Samtidig som denne satsingen gir rask effekt på det eksisterende
linjenettet, danner det også grunnlaget for å satse på enda høyere
hastigheter og kortere reisetid i fremtiden.
Forslagsstillerne viser til at Venstres representant i 2011 foreslo
å etablere en egen prosjektorganisasjon for gjennomføring av InterCity-prosjektet
på Østlandet, som inkluderer strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien
og Oslo–Lillehammer, samt en ny forbindelse til Hønefoss og oppgradering
av jernbanen mot Stockholm. Forslagsstillerne mener denne prosjektorganisasjonen
må ha fullmakter til å gjennomføre effektiv planlegging gjennom
statlig reguleringsplan og en fullstendig finansieringsplan med mulighet
for utstedelse av statsgaranterte obligasjoner.
Utover rene infrastrukturtiltak mener forslagsstillerne at tiden
er moden for å gi NSB økt konkurranse gjennom strekningsvise anbudsutlysninger
hvor en beholder et enhetlig billett- og takstsystem.
Forslagsstillerne mener det er et stort potensial for et bedre
togtilbud. Regjeringen Bondevik II satte Gjøvikbanen ut på konkurranse
som første togstrekning i Norge. Dette bidro til 40 pst. flere avganger, betydelig
passasjervekst, bedre tilrettelegging for funksjonshemmede og oppgraderte
tog – for samme statlige støtte. Forslagsstillerne vil også konkurranseutsette
og skille ut vedlikeholdsoppgavene i Jernbaneverket slik at ikke
de beste løsningene velges bort dersom de leveres av private entreprenører.
Forslagsstillerne viser til at det i store deler av landet finnes
få eller ingen alternativer til bilen. Slik vil det være også i
fremtiden. Forslagsstillerne er ikke imot bilen, men mener det er
drivstoffet som er problemet.
Forslagsstillerne mener utbygging av infrastruktur er et grunnleggende
markedsrettet prosjekt. Infrastruktur for å lade opp eller fylle
biler som går på alternative drivstoff, er avgjørende for at folk
skal tørre å kjøpe slike biler.
Forslagsstillerne mener Transnova bør bli det permanente offentlige
organet som støtter utbygging av klimavennlige transportløsninger.
Forslagsstillerne viser til at Klimakur 2020 foreslår at «Transnova
gir tilskudd til markedsrettede prosjekter innenfor kjøretøyteknologi,
drivstoff og miljøvennlig transport».
Forslagsstillerne vil derfor, gjennom Transnova, støtte utbygging
av infrastruktur for normallading og hurtiglading av ladbare biler
og for hydrogenbiler.
Forslagsstillerne viser til at den danske klimakommisjonen har
foreslått at Danmark skal opprettholde avgiftsfritaket til de har
100 000 el- og hydrogenbiler på veiene. Forslagsstillerne mener
Stortinget i et bredt forlik bør vedta å opprettholde fordelene og
incentivene for nullutslippsbiler inntil det er minst 100 000 nullutslippsbiler
på veiene. Dette vil skape tillit i markedet og dermed bidra til
økt tilbud, etterspørsel og industriutvikling knyttet til nullutslippsbiler.
I tillegg til dagens gode ordninger for nullutslippsbiler vil
forslagsstillerne fjerne moms på leasing av nullutslippsbiler og
batterier. Kjøp av nullutslippsbiler er fritatt for moms. Leasing
er en måte å redusere risikoen på for bilbruker. Det er spesielt
viktig med ny teknologi. Flåteeiere leaser oftere enn de kjøper
biler. Fritak for moms på leasing vil gi flåteeiere incentiv til
å velge nullutslippsbiler. Leasing av batterier reduserer risiko
for forbrukeren og bør derfor fritas for moms.
Forslagsstillerne vil også subsidiere nullutslippsvarebiler gjennom
et påslag i avgiften for normale varebiler. Virkemidler for å gjøre
nullutslippsvarebiler konkurransedyktige bør etableres. Elvarebiler
er et eksempel på nullutslippsteknologi i et nytt markedssegment.
Nullutslippsvarebiler kan subsidieres gjennom et påslag i avgiften
for varebiler som kun går på fossilt drivstoff. 2 000 kroner i økt
avgift for konvensjonelle varebiler vil gi ca. 20 000 kroner i støtte
per nullutslippsvarebil.
Forslagsstillerne viser til at undersøkelser fra Grønn Bil viser
at 60 pst. av kommunenes biler kunne vært elbiler. Det offentlige
bør øke etterspørselen etter nullutslippsbiler og ladbare hybrider,
og dessuten vise frem ny teknologi. Forslagsstillerne viser til at
Klimakur 2020 mener offentlige anskaffelser spiller en nøkkelrolle
for både å redusere klimautslipp og utvikle et marked for klimavennlige
produkter. Dette gjelder spesielt innen transportbransjen. Flere
elbiler og ladbare hybrider blir tilgjengelige på markedet i 2012,
og disse bør kommunene kjøpe. Forslagsstillerne mener at der elbiler
og ladbare hybrider ikke er hensiktsmessig, bør biobiler velges.
Forslagsstillerne mener det bør være et mål at minst 50 pst. av
det offentliges bilinnkjøp skal være elbiler eller ladbare hybrider
i 2012. Resten bør være biobiler.
Forslagsstillerne viser til at klimavennlige drivstoff i dag
er dyrere enn konvensjonelt drivstoff. Klimakur 2020 slår fast at
anbudskonkurranser må stille konkrete klima- og miljøkrav. Det offentlige
må derfor utvikle krav om bruk av klimavennlige drivstoff i utlysninger
av anbud for busser.
Forslagsstillerne vil også opprettholde engangsavgiften på bensin-
og dieselbiler og øke CO2-avgiften på drivstoff. Like avgjørende
er det at nullutslippsbiler og ladbare hybrider ikke er dyrere i
innkjøp og bruk enn bensin- og dieselbiler.
I tillegg vil forslagsstillerne innføre et klimaelement i årsavgiften.
Forslagsstillerne foreslår å gradere årsavgiften avhengig av hvor
mye CO2-utslipp bensin og diesel slipper ut. For eksempel kan en
flexifuelbil betale 30 pst. mindre i årsavgift. Et slikt klimaelement
bør være en betydelig del av årsavgiften, men samtidig på sikt ikke
endre provenynøytraliteten.
Forslagsstillerne viser til at Klimakur 2020 understreker behovet
for å beholde et avgiftssystem som sørger for at ladbare hybrider
er et gyldig alternativ til regulære bensin- og dieselbiler. Det
må tas i bruk sterkere virkemidler for å gjøre ladbare hybrider
konkurransedyktige i forhold til tilsvarende bensin- og dieselbiler.
Forslagsstillerne mener omsetningspåbudet for biobrensel bør
økes til 10 pst. i 2020 for å sikre økning i bruk av biodrivstoff.
Dette bør inkludere avgiftsfri biodiesel.
Forslagsstillerne mener det er behov for økte bevilgninger til
videreutvikling og pilotering av teknologi, samt økt støtte til
miljøteknologi i en tidlig kommersialiseringsfase. Slik kan en få
produksjon av andregenerasjons biodrivstoff.
Forslagsstillerne ønsker å gjøre om alle kollektivfelt til miljøfelt
for busser, nullutslippsbiler, kjøretøy som kun kjører på klimavennlige
drivstoff og drosjebiler som følger visse miljøkrav. Dersom trafikkavviklingen
for busser ikke fungerer på enkeltstrekning, kan feltet bli endret
tilbake til kollektivfelt. På strekninger der det i dag ikke er
et kollektivfelt, bør det etableres et miljøfelt.
Forslagsstillerne mener det bør stilles krav om at drosjer skal
gå på klimavennlige drivstoff for å få adgang til kollektivfeltet.
For å fremme blant annet flexifuelbiler, ladbare hybrider, rene
elbiler og hydrogenbiler, mener forslagsstillerne at biler som kun
kan fylle bensin og diesel bør bli forbudt å selge fra et gitt tidspunkt.
Forslagsstillerne mener naturgass bør avgiftsbelegges tilsvarende
bensin. Klimakur 2020 slår fast at naturgass ikke er en god klimaløsning,
derfor bør dette drivstoffet heller ikke få konkurransefortrinn.
Forslagsstillerne mener det må bygges sammenhengende hovednett
for sykkeltrafikken i byer og tettsteder med mer enn 5 000 innbyggere,
bedret drift og vedlikehold, samt informasjon og kampanjer. Forslagsstillerne
viser til at det er anslått et overføringspotensial på 1,1 mrd.
personkilometer per år fra bil til sykkel.
Forslagsstillerne mener at som kystnasjon har Norge store muligheter
til å være i front med å ta i bruk og utvikle klimaløsninger i skipsfart.
Forslagsstillerne vil redusere utslippene fra skipsfarten ved å stille
krav til gassdrift i fergekonsesjoner, vurdere krav om gassdrift
ved supply av offshoreinstallasjoner og premiere landstrøm og klimavennlige
løsninger, for eksempel gjennom havneavgifter mv.
Forslagsstillerne mener klimavennlige drivstoff må støttes økonomisk
for at det skal bli et realistisk alternativ for sjøtransporten.
Fossilt drivstoff kan også gjøres dyrere.
Forslagsstillerne støtter Klimakur 2020 sin understreking av
behovet for konkrete klima- og miljømål i anbudsprosessene. Klimavennlige
drivstoff er dyrere enn fossilt drivstoff. Derfor bør det stilles
krav om klimavennlige drivstoff i anbudsprosessene til fergedrift.
Forslagsstillerne viser til Klimakur 2020 sin utredning, og oppsummerer
klimaeffekten av de beskrevne tiltak i følgende tabell der utslippskutt
beskrives i høyre kolonne.
Økt kollektivtilbud i 6 byer (4) | 77 000 |
Samordning av varetransport veg-veg | 4 800 |
Samordning av varetransport veg-jernbane/skip | 23 216 |
Økt sykkelandel | 143 000 |
Fartsreduksjon skip | 97 400 |
Økokjøring | 32 400 |
Luftfart omorganisering luftrommet | 10 000 |
Effektivisering av personbiler | 397 000 |
Gassferjer | 21 500 |
Innblanding av 10 pst. biodiesel i alt
jetdrivstoff i 2020 | 125 000 |
Innblanding av 10 pst. biodiesel i all diesel i 2020 | 983 000 |
Innblanding 10 pst. biodiesel anleggsdiesel | 160 448 |
Innblanding av 10 pst. biodiesel i
fiskeriflåten | 133 000 |
Effektivisering av varebiler | 64 500 |
Elektrifisering av personbiler | 202 600 |
Innblanding av 10 pst. biodiesel i kystflåten | 222 000 |
Landstrøm skip | 154 500 |
Effektivisering av bildekk | 106 000 |
Biodiesel jernbane (50 pst.) | 23 300 |
E85-biler erstatter 20 pst. av bensin
bilparken, i tillegg benyttes 10 pst. etanol i vanlig bensin | 299 000 |
5a1 - 20 Transportmodell: 4a+ 20 pst.
bensinpris | 365 000 |
Elektrifisering jernbane | 46 000 |
Hydrogen i personbiler | 11 370 |
SUM | 3 702 034 |
Forslagsstillerne mener Norge skal ha en olje- og gassindustri
med en klimastandard i verdensklasse. Forurensende gassturbiner
skal erstattes med fornybar energi. Alle nye plattformer skal i
utgangspunktet ha løsninger med landstrøm eller annen ren energiforsyning,
og det skal legges opp til omfattende landstrømløsninger av eksisterende
installasjoner.
Forslagsstillerne viser til at olje- og gassindustrien står for
om lag 1/4 av Norges totale klimagassutslipp, og størstedelen av
utslippene kommer fra produksjonen. Det er veksten i utslippene
fra olje- og gassindustrien som har stått for store deler av den norske
utslippsveksten siden 1990, og vil stå for en stor andel av den
estimerte veksten frem mot 2020.
For å nå klimamålsettingene mener forslagsstillerne at norsk
sokkel må elektrifiseres, og det må gjøres fram mot 2020. For å
oppnå dette er det avgjørende at CO2-avgiften økes og at det stilles
krav om elektrifisering ved behandling av nye utbygginger og store
ombygginger på norsk sokkel. Dette er felt som vil være i produksjon
mot 2050, da utslippene fra land som Norge må være redusert med
90 pst.
Forslagsstillerne foreslår at kravet om elektrifisering må innarbeides
både i utlysningsteksten i forbindelse med konsesjonsrundene og
i regjeringens mandat til Oljedirektoratet, slik at dette blir grunnlaget for
forhandlingene om utbyggingsløsning mellom staten og oljeselskapene.
Forslagsstillerne mener hensynet til klimaet må ligge til grunn
i prosessene knyttet til petroleumssektoren. Her er spesielt konsesjonssystemet
og behandlingen av utbygginger (PUD) sentrale. I vilkårene for utlysning
av blokker i konsesjonssystemet må det forutsettes at eventuell
fremtidig utbygging skal baseres på utslippsfri kraft.
Når Oljedirektoratet forhandler med selskapene om utbyggingsløsning
og utarbeiding av plan for utbygging og drift (PUD), mener forslagsstillerne
at Oljedirektoratet må stille krav om at kraftproduksjonen skal
være CO2-nøytral. Det må presiseres i bevilgningsbrevet fra Olje-
og energidepartementet til Oljedirektoratet at direktoratet har
i oppdrag å sørge for at enhver ny utbygging på norsk sokkel skal
ha utslippsfri kraftproduksjon. I stedet for dagens praksis må utslippskrav
ligge til grunn for valg av utbyggingsløsning. I dag er utbyggingsløsningen
framforhandlet når man får en behandling av utslippssøknad hjemlet
i forurensningsloven. Forurensningsloven må brukes til å stille
krav om både utslipp og teknologi på et tidlig tidspunkt i prosessen.
Forslagsstillerne mener at også eksisterende felt må basere sin
kraftproduksjon på utslippsfri kraft fra land. Det må legges til
grunn at samtlige av feltene som ligger inne i Klimakur 2020 sin
utredning må elektrifiseres. Dette vil redusere utslippene fra petroleumssektoren
isolert sett med ca. 4 mill. tonn CO2. Det er viktig at det stilles
krav og gis incentiver slik at man får redusert utslippene mest
mulig.
Forslagsstillerne viser til at utslippene av klimagasser fra
petroleumsvirksomheten nesten er fordoblet siden 1990, og utslippene
har de senere årene økt mer enn produksjonsnivået på olje og gass.
Samtidig har det blitt stadig billigere å slippe ut CO2 på norsk sokkel.
Med dagens nivå på CO2-avgiften vil det ikke bli utløst flere klimatiltak
på sokkelen. Forslagsstillerne mener CO2-avgiften i første omgang
må økes til om lag 750 kroner/tonn.
Forslagsstillerne peker på potensialet for utslippsreduksjoner
på norsk sokkel i Klimakur 2020, og viser til tabellen der summen
utslippsreduksjoner som følge av de ulike tiltakene er oppsummert.
Elektrifisering – Sørlige Nordsjø | 421 000 |
Snøhvit – stor elektrifisering Melkøya (tog 1) | 293 000 |
Elektrifisering – Nordlige Nordsjø (60 Hz) | 1 135 000 |
Elektrifisering – Norskehavet | 700 000 |
Elektrifisering – Nordlige Nordsjø (50 Hz) | 340 000 |
Elektrifisering – Midtre Nordsjø | 190 000 |
SUM | 3 079 000 |
Forslagsstillerne mener kravet om CO2-fangst og lagring (CCS)
fra dag én ved nye konsesjoner til gasskraftverk må stå fast. CCS
er en fullt ut tilgjengelig teknologi, og er det tiltaket som kan
redusere utslippene i Norge mest fram mot 2020. Norge har et stort
potensial til sikker lagringsplass av CO2 på norsk sokkel.
Forslagsstillerne mener et fullskala anlegg for CO2-fangst og
lagring må bli realisert på Kårstø i Rogaland. En investeringsbeslutning
må bli tatt senest i 2012. Klimakur 2020 viser at tiltakskostnaden for
CO2-håndtering på Kårstø ikke er høyere enn hva marginalkostnaden
for utslippskutt må være hvis en skal greie nasjonale målsettinger
for utslippsreduksjoner. Forslagsstillerne vil gå videre med arbeidet for
en integrasjon mellom gasskraftverket og gassterminalen på Kårstø.
Forslagsstillerne mener det er svært beklagelig at prosjektet
for fullskala CO2-håndtering på Mongstad i Hordaland er utsatt.
Forslagsstillerne mener at måten prosjektet har vært organisert
på har vært lite heldig, og at man derfor må se nærmere på hva som
har gått galt i prosessen og høste lærdom av dette. Forslagsstillerne
mener det er helt nødvendig at prosjektet på Mongstad blir fullført
så lenge utslippstillatelsen ikke endres.
Forslagsstillerne peker på at det i utslippstillatelsen for Snøhvitanlegget
på Melkøya i Finnmark ble stilt krav om at Statoil skal tilrettelegge
energianlegget for CO2-håndtering, dvs. både for CO2-fangst og for
transport/deponering i egnet reservoar. I utslippstillatelsen understreket
også Statens forurensingstilsyn (SFT, nå KLIF) at bl.a. teknologisk
utvikling og endringer i klimapolitikken kan gi grunnlag for å vurdere
nye krav knyttet til klimagassutslippene fra virksomheten i medhold
av forurensningsloven § 18. Vedtaket ble opprettholdt av Miljøverndepartementet.
Forslagsstillerne vil på bakgrunn av dette stille krav om rensing
av Snøhvitanlegget på Melkøya gjennom landstrøm eller CO2-fangst.
Forslagsstillerne viser til at med konsesjonstildelingen til
Industrikraft Møre er det satt en ny standard for klimakrav til
nye store utslippskilder. Dette er et effektivt og godt virkemiddel.
Forslagsstillerne vil stille teknologikrav til nye utslippskilder.
Forurensningsloven er et sentralt virkemiddel for å redusere de
norske utslippene, og myndighetene har mulighet til å stille teknologi-
og utslippskrav gjennom forurensningsloven som forhindrer at nye
utslippskilder øker klimagassutslippene. Samtidig vil det gjennomføres
tiltak for å redusere forurensingsbelastningen fra eksisterende
utslippskilder.
Forslagsstillerne mener at kombinert med teknologi- og utslippskrav
for nye utslippskilder må det innen 2020 innføres teknologi- og
utslippskrav for alle eksisterende punktutslipp over 100 000 tonn CO2.
Forslagsstillerne viser til Klimakur 2020 og viser potensialet
for beskrevne virkemidler i tabellen under.
Cluster, CCS Grenland, rørtransport (2020)(Norcem, Esso,
Rafsnes, Herøya, Norske Skog) | 2 404 000 |
CCS Mongstad, kraftverk og krakker, egen transport og
lagring (2020) | 1 630 000 |
Cluster, CCS Midt-Norge rør (2020) (Tjeldbergodden, Nordfrakalk,
Elkem Tamshavn, Hydro Sunndal) | 1 003 000 |
CCS Kårstø kraftverk og prosess, egen transport og lagring
(2020) | 1 495 000 |
SUM | 6 532 000 |
Forslagsstillerne vil peke på at en hovednøkkel for å nå målene
om kutt i klimautslippene er å bytte ut forurensende energiproduksjon
med fornybar kraft. Norge har spesielt gode forutsetninger for å
øke produksjonen av fornybar energi.
Vannkraften har allerede gitt landet en relativt høy fornybarandel
– og potensialet er betydelig innenfor blant annet vindkraft og
bioenergi. Norge har mye vind spredt over store arealer og rikelig
tilgang på plantemateriale fra landbruk og skog. Forholdene ligger
også godt til rette for å utvinne energi fra bølger, tidevann og
saltkraft. Forsterket satsing på fornybar energiproduksjon må derfor
være et av Norges viktigste bidrag i arbeidet med å redusere klimagassutslippene.
Forslagsstillerne viser til at det har blitt hevdet at Norge
ikke trenger mer fornybar energi, samt at det er uheldig å produsere
kraft landet ikke trenger. De som gir uttrykk for slike synspunkter,
glemmer at Norge har en fossilandel på 40 pst. i tillegg til den store
fossile energibruken på sokkelen.
Forslagsstillerne er tilhengere av at Norge skal produsere mye
mer ny fornybar kraft, for eksempel gjennom vindkraftutbygging.
Det er dessuten positivt om Norge kan eksportere et overskudd av
fornybar kraft, eller finansiere utbygging av fornybar energi i
andre land.
Forslagsstillerne vil understreke betydningen av å få på plass
et felles grønt sertifikatsystem med Sverige fra 1. januar 2012.
Erfaringer fra Sverige viser at sertifikatsystemet er et svært effektivt
virkemiddel for å sikre utbygging av fornybar elproduksjon. Det er
samtidig sentralt at dette felles sertifikatsystemet sikrer at det
blir lønnsomt å bygge ut vindkraft i Norge. Gjennom innføring av
et slikt system vil ENOVAs ansvar for fornybarsatsingen opphøre,
og finansieringen vil gå over strømregningen. Om lag en tredjedel
av ENOVAs rammer vil frigjøres gjennom et grønt sertifikatmarked.
Forslagsstillerne mener ENOVA skal få utvidet sitt ansvarsområde
til å premiere klimavennlige løsninger gjennom blant annet tildeling
av støtte til fjernvarmeutbygging og klima- og prosesstiltak i industrien.
ENOVA henter mye av sin finansiering fra energifondet. Forslagsstillerne
vil fortsette styrkingen av energifondet og har som mål at innen
inneværende fireårsperiode skal kapitalen økes til 40 mrd. kroner.
Forslagsstillerne mener det er et betydelig potensial for utslippsreduserende
tiltak i industrien som kan realiseres med relativt lave kostnader.
I dag forurenser deler av industrien uten å betale. Forslagsstillerne
mener forurenser skal betale-prinsippet må ligge til grunn også
i industrien.
Forslagstillerne mener dagens system med gratiskvoter til industrien
og offshorenæringen er et brudd på dette prinsippet, og er en subsidiering
av fossil energi. Forslagsstillerne mener alle kvoter innenfor EUs
kvotesystem, ETS, skal auksjoneres bort. De bedriftene som ikke
er en del av EUs kvotemarked, bør ilegges CO2-avgift.
Forslagsstillerne viser til Klimakur 2020, og oppsummerer i tabellen
potensialet for klimatiltak i industrien.
Anodeproduksjon (Al) – red. forbruk av pakkoks | 24 300 |
Energiledelse i industrien | 238 302 |
Leca – fossil tillsats til bioslam | 2 000 |
Petrokjemi – red. bruk av fyrgass
(modifisert ovnstekn.) | 10 000 |
Annen industri – olje til bioenergi | 150 108 |
Petrokjemisk – red. etanforbruk | 17 000 |
Næringsmiddel – energieffektivisering | 108 295 |
Næringsmiddel – olje til bioenergi | 115 775 |
Annen industri – energieffektivisering | 148 271 |
Ferrolegeringer – salg av CO-gass til
nabobedrift (red. fakling) | 25 300 |
Sement fabr. øke biobrenselandel | 40 000 |
Gjødselind. red. lystgassutslipp | 320 000 |
Petrokjemisk – redusert dampforbruk | 3 000 |
Aluminiumbransjen red. PFK-utslipp | 470 000 |
Mineralull – olje til LNG på støttebrennere | 1 500 |
Sement fabrikk 2 – øke biobrenselandel | 25 000 |
Kalk – spillolje til biobrensel | 84 660 |
Treforedling (1 bedr.) – olje til
bio/avfall | 127 685 |
Annen industri – olje til fjernvarme | 291 258 |
Næringsmiddel – olje til fjernvarme | 102 668 |
Petrokjemisk – red. fakling pga. ny
etankompressor | 9 000 |
Ferrosilisium – øke trekull fra 5 til 40 pst. av kull/koksforbruk | 450 000 |
Ferromangan – øke trekull fra 0 til 20 pst. av koksforbruk | 190 000 |
Ferrosilisium – øke trekull fra 40 pst. til 80 pst. av
kull/koksforbruk | 500 000 |
Sement nivå 2 – ytterligere økt andel bioenergi fabr.
2 | 62 500 |
Sement red. klinkerandel fra 85 pst. til 80 pst. | 78 000 |
Silisiumkarbid – øke trekull fra 0 til 20 pst. av kull/koksforbruk | 19 600 |
Anodeprod (Al) – fossil pakkoks til
trekull | 66 000 |
Sement nivå 2 – ytterligere økt andel bioenergi fabr.
1 | 40 000 |
Treforedling (resten) – olje til bioenergi | 188 320 |
Treforedling nivå 2 – olje til bioenergi | 111 421 |
Mineralull – olje til biogass på
støttebrennere | 4 750 |
Titanpigment – olje til biogass | 25 000 |
Metallindustrien – gass til biogass i
fyring | 280 000 |
Treforedling – naturgas/LPG til biogass | 20 706 |
SUM | 4 350 419 |
Forslagsstillerne påpeker at jordbruket i Norge står for litt
mindre enn 10 pst. av de totale klimagassutslippene i Norge. I all
hovedsak er dette lystgass og metangassutslipp som står for ca.
halvparten av utslippene hver. Metangassene stammer for det meste fra
drøvtyggeres fordøyelse og fra gjødsellagring, mens lystgassutslippene
først og fremst stammer fra nedbrytning av nitrogenforbindelser
i jord og husdyrgjødsel lagret under oksygenfattige forhold.
Forslagsstillerne mener bruk av husdyrgjødsel til biogass er
det enkelttiltaket som kan gi de største utslippsreduksjonene fra
jordbruket. Bruk av husdyrgjødsel til biogass har et reduksjonspotensial
på 0,5 mill. tonn CO2-ekvivalenter. Sammen med substrater fra husholdningsavfall
kan biogass gi en total energimengde på 5 TWh.
Forslagsstillerne mener målet om at 30 pst. av husdyrgjødselen
skal brukes til biogassproduksjon innen 2020 må stå fast.
For å nå denne målsettingen er det nødvendig med store industrielle
biogassanlegg basert på våtorganisk avfall, kloakk og husdyrgjødsel.
På grunn av strukturen i norsk landbruk er det også viktig å gjøre det
enklere å få til lønnsomme gårdsanlegg som kan produsere varme og
strøm til egen bruk og på sikt også biogass som drivstoff.
Forslagsstillerne mener biogassanlegg basert på husdyrgjødsel
og særlig små gårdsbaserte anlegg per i dag ikke er bedriftsøkonomisk
lønnsomt. Likevel er det viktig å få bygd slike anlegg for å redusere
klimagassutslipp fra jordbruket. Man må derfor øke investeringsstøtten
til bygging av biogassanlegg, både store industrianlegg med innblanding
av våtorganisk avfall, og mindre gårdsbaserte biogassanlegg. Industrielle
anlegg med innblanding av husdyrgjødsel bør også få investeringsstøtte
til lagertanker og infrastruktur på gårdene som skal levere husdyrgjødsel til
anleggene. Økt investeringsstøtte bør gjennomføres og samordnes
med ENOVAs og Innovasjon Norges eksisterende støtteordninger.
For å få til forutsigbarhet i produksjonen av biogass fra små
gårdsbaserte anlegg mener forslagsstillerne at et godt tiltak kan
være å få på plass en «feed-in» tariff eller en prisgaranti på salg
av elektrisk kraft produsert fra biogass som i dag ikke blir dekket
med grønne sertifikater. Størrelsen og beliggenheten for anlegget
er avgjørende for prisen per kWh.
Forslagsstillerne mener betaling for dokumentert reduserte utslipp
av metan og lystgass kan være et godt virkemiddel for å redusere
klimagassutslipp fra husdyrgjødsla og andre produkter som behandles
i biogassanlegg. Dette kan knyttes opp mot allerede eksisterende
tilskuddsordninger som i dag gir tilskudd per dyr. Har man et biogassanlegg
som håndterer all gjødsel på gården, kan man for eksempel få økt
tilskudd per dyr de første ti år etter bygging.
Forslagsstillerne mener en økt CO2-avgift på konkurrerende, fossile
energibærere vil gjøre biogass mer konkurransedyktig. Dette gjelder
for fossile drivstoff, inkludert naturgass, og for fossile oppvarmingskilder.
Forslagsstillerne mener det bør satses på informasjonsspredning,
forskning og utvikling for å bedre kunnskapen om gjødsling og lystgassutslipp.
Mulige tiltak for å gjødsle riktig er bruk av N-sensor og utvikling
av riktig type spredeutstyr. Forslagsstillerne mener myndighetene
bør innføre tettere opplæring, oppfølging og kontroll av gjødselplaner
og gjødselpraksis på gårdsbruk for å hindre unødvendige utslipp
av lystgass. Forslagsstillerne støtter derfor Klimakurs 2020 vurdering
av at forskriften om gjødselplanlegging bør endres, og at man bør
vurdere andre juridiske krav for å sikre riktig gjødsling.
Forslagsstillerne mener tiltak for å redusere jordarbeiding og
mer grøfting vil hindre utslippene av lystgass. Stadig tyngre jordbruksmaskiner
kan bidra til økt jordpakking. Redusert jordarbeiding og drenering
vil redusere utslippene. Et godt virkemiddel vil være å gjenopprette
og inkludere tilskudd til grøfting i de regionale miljøprogrammene,
samt satse på videre forskning og utvikling for å optimalisere tiltaket. GPS-assistert
maskinstyring, som gir faste kjørespor og dermed mindre jordpakking,
er også et tiltak som bør vurderes.
Stans i nydyrking av myr vil kunne redusere klimagassutslipp
fra jordbrukssektoren med nesten 10 pst. over ti år, og forslagsstillerne
mener derfor at en viktig oppfølging av Klimakur 2020 er å vedta
forskriftsendringen om nydyrking som Landbruks- og matdepartementet
har ute på høring. Det kan også gjennomføres tiltak for å øke bindingen
i eksisterende jordbruksjord. Nedpløying av biokull er et tiltak som
kan ha stort potensial for å binde mer karbon, i tilegg til at det
også vil ha positiv effekt på jordkvaliteten. Det trengs mer forskings-
og utviklingsaktivitet med hensyn til biokull.
For å redusere CO2-utslippene fra fossil energibruk i jordbruket
mener forslagsstillerne at man bør innlemme avgiftsfri diesel i
omsetningspåbudet for biodrivstoff, slik at også jordbruksmaskiner
går på en andel fornybart drivstoff.
Forslagsstillerne viser til at det finnes tekniske tiltak for
å fase ut all bruk av fossil energi fra veksthusnæringen, gjennom
bruk av varmepumper, bioenergi og fornybar fjernvarme. Det er positive
tiltak på gang gjennom programmer initiert av myndigheter og næringen.
Barrierer for konvertering er likevel manglende investeringsevne
i næringen, på grunn av usikre framtidsutsikter, samt at næringen
er fritatt fra CO2-avgift på fossil gass.
Manglende CO2-avgift gjør at man i en del tilfeller ikke har
tilstrekklig incentiv til å skifte til fornybare og mer klimavennlige
alternativer. Forslagsstillerne mener man må innføre CO2-avgift
på fossilgass også for veksthusnæringen.
I Rogaland har et vesentlig antall veksthus konvertert til fossil
gass. Klimakur 2020 sitt foreslåtte tiltak vedrørende innblanding
av 60 pst. biogass i dette nettet bør derfor etter forslagsstillernes
mening gjennomføres. Som virkemiddel bør det vurderes et innblandingspåbud
av biogass i eksisterende fossilgassnett.
Forslagsstillerne viser til tabellen som viser potensialet for
klimagasskutt innenfor landbrukssektoren med tiltak som er skissert
i dette forslaget.
Redusert norm for gjødsling og tiltak for drenering og
redusert jordpakking | 93 000 |
Stans i nydyrking av myr og restaurering av dyrket myr | 78 000 |
Erstatning av olje, propan og elkjel i veksthus med forbrenning
av 260 000 m3 flis | 45 500 |
Biogass fra 60 pst. tilgjengelig husdyrgjødsel fra Rogaland
innført på gassnettet | 62 000 |
Optimalisering av spredningstidspunkt og -metode for husdyrgjødsel
og oppfølging av gjødselplan | 113 000 |
Biogass trinn 1 + sambehandling med 200 000 tonn våtorganisk
avfall | 147 500 |
Biogass trinn 1: 30 pst. husdyrgjødsel | 136 500 |
SUM | 675 500 |
Forslagsstillerne viser til at bygg bruker om lag 40 pst. av
energien i Norge i dag og står for om lag 3 pst. av de direkte utslippene.
I tillegg kommer en betydelig større mengde utslipp fra produksjon
og konstruksjon av bygg. De direkte utslippene er overflødige og
kan fjernes uten større kostnader.
Forslagsstillerne mener kravene til energibruk i bygninger bør
strammes kraftig inn. Hovedregelen bør være at bygg forsynes med
fornybar energi. Det bør ikke være tillatt å installere ny oljefyring
som grunnlast i nybygg og ved rehabilitering. Utfasing av eksisterende
oljefyr skal gjennomføres gjennom romslige støttetiltak over et
konverteringsprogram fra oljefyring til bioenergi eller varmepumper,
og mineraloljeavgiften skal økes. Forslagsstillerne viser til tabellen
som gir en oversikt over potensialet for CO2-kutt i fjernvarmesektoren.
Fjernvarme fra olje til biodiesel | 94 763 |
Fjernvarme fra naturgass til elektrisitet | 60 115 |
SUM | 154 878 |
Forslagsstillerne mener det må være et mål at all fossil energi
til oppvarming, både fyringsolje og naturgass, blir faset ut fra
både offentlige og private bygg innen 2020. Ifølge Klimakur 2020
«vil det være mulig å redusere størsteparten av klimagassutslippene
fra bygg innen 2020 gjennom å kombinere virkemidler på en gunstig
måte».
Å benytte avgifter for å redusere fossil oppvarming, som olje
og gass, er etter forslagsstillernes mening et enkelt og effektivt
tiltak. Økningen i bruk av fyringsolje har vært betraktelig de siste
fyringssesongene siden dette har vært et rimeligere alternativ enn elektrisitet.
Med dagens prisbilde vil en økning i avgiften på fyringsolje på
2 kroner/liter, og tilsvarende avgift på fossil gass være tilstrekkelig
for å gjøre fornybare oppvarmingskilder konkurransedyktige.
Avgiften må også omfatte brukere som i dag har fritak eller redusert
avgift, slik at alle brukere av fossil energi til oppvarming i industri
og fjernvarme m.m. får en tilstrekkelig økonomisk motivasjon til
å konvertere til fornybar oppvarming.
Forslagsstillerne mener kravene til energibruk i bygninger bør
strammes kraftig inn. Hovedregelen skal være at bygg forsynes med
fornybar energi. Det bør etter forslagsstillernes mening ikke tillates
å installere ny oljefyring som grunnlast i nybygg og ved rehabilitering.
Utfasing av eksisterende oljefyr bør gjennomføres gjennom romslige
støttetiltak over et konverteringsprogram fra oljefyring til bioenergi
eller varmepumper. Mineraloljeavgiften bør økes.
I tillegg kan store mengder elektrisitet som i dag benyttes i
bygg frigjøres til andre sektorer, hvor det er færre alternative,
utslippsfrie energikilder. 80 pst. av energibruken i bygg er elbasert.
Energieffektivisering i eksisterende byggmasse er et klimatiltak
med lave kostnader, som ofte vil ha positiv nåverdi, men som likevel
ikke gjennomføres. Forslagsstillerne mener derfor tiltak i byggsektoren
er sentrale for å redusere de totale utslippene, både i egen, og
i andre sektorer. Målet for energieffektivisering fra bygg er i rapporten
fra Arnstadutvalget på 10 TWh/år innen 2020. Dette er et gjennomarbeidet,
men ikke veldig ambisiøst mål.
Forslagsstillerne mener høyere tak for investeringsstøtte for
omlegging til fornybar energiforsyning, vannbårne varmesystemer
og energieffektiviserende tiltak i offentlig og privat byggmasse
vil være et viktig verktøy. Med tanke på at de fleste bygg er private
hjem, og at påvirkningsmuligheten overfor energibruken i disse byggene
er lav, vil det være sentralt å utarbeide målrettede, økonomiske
virkemidler for denne gruppen.
Forslagsstillerne mener ENOVA ikke fungerer godt nok til å realisere
energieffektivisering i mindre prosjekter som i private hjem eller
mindre næringsbygg. Forslagsstillerne ønsker derfor å innføre «hvite sertifikater»
for å ta ut energieffektiviseringspotensialet i norske bygg, eller
alternativt innføre skattefradrag for energieffektiviseringsinvesteringer.
Forslagsstillerne mener eiere av offentlige bygg i denne sammenheng
har en viktig rolle som pådriver for å etterspørre bygg med særlig
lavt energibehov, slik at kompetansen i næringen er høy nok til
at nullenergibygg eller plusshus er en realistisk standard i 2020.
Forslagsstillerne mener teknisk forskrift bør ha jevnlige forbedringer,
og neste runde med forbedringer bør gjennomføres i løpet av 2012,
da dagens tekniske forskrift henger etter i forhold til hvilken
energistandard byggebransjen i dag kan levere.
Forslagsstillerne viser til at plusshus er bygninger som gjennom
driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon
av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget. Det offentlige bør
bygge flere plusshus innen 2020, blant annet i regi av Statsbygg.
Alle statlige bygg under planlegging i dag bør tilfredsstille minimum
energiklasse A, nye prosjekter bør kreve passivhusstandard og i
tillegg produsere hele eller deler av eget energibehov selv.
Forslagsstillerne mener det bør etableres en ordning med energisjekk
for boligbygg for å realisere enkle og effektive energisparetiltak,
og tilskuddsordningen for energisparing i husholdningene bør økes og
utvides til å omfatte rentbrennende ovner og luft-til-luft varmepumper.
Forslagsstillerne viser til tabellen som viser potensialet for klimagasskutt
i byggsektoren.
Energioppfølging Nybygg, boligbygg. | 273 |
Energioppfølging Nybygg, næringsbygg | 171 |
Isolering og tetting Nybygg, boligbygg | 1 594 |
Energioppfølging rehab, boligbygg | 8 369 |
Lavenergi, nybygg, næringsbygg | 2 131 |
Isolering og tetting Nybygg, næringsbygg | 1 437 |
Energioppfølging rehab, næringsbygg | 5 159 |
Isolering og tetting rehab, boligbygg | 40 808 |
Lavenergiløsning, nybygg, bolig | 3 415 |
Lavenergi, rehab, næringsbygg | 105 015 |
Energistyring, rehabilitering, bolig | 10 700 |
Konvertering fra fossil gass (NG og LPG) til biogasskjel,
NÆRING | 77 515 |
Konvertering fra oljekjel til elkjel,
NÆRING | 592 000 |
Konvertering fra olje+el til fjernvarme, BOLIG | 242 000 |
Konvertering fra fossil gass (NG og LPG) til biogasskjel,
BOLIGER | 36 000 |
Konvertering fra parafinovn til luft-luft VP, BOLIG | 203 000 |
Gratis-tiltak (avvik fra Perspektivmld. referansebane) | 595 718 |
Isolering og tetting rehab, næringsbygg | 6 376 |
Lavenergiløsning, rehab, bolig | 77 176 |
Teknisk utstyr (BTT) rehab, boligbygg | 21 789 |
Teknisk utstyr (BTT) rehab, næringsbygg | 7 466 |
Energistyring rehab næringsbygg | 7 041 |
Teknisk utstyr (BTT) nybygg, boligbygg | 683 |
Energistyring, nybygg, bolig | 546 |
Energistyring, nybygg, næringsbygg | 342 |
Teknisk utstyr (BTT) nybygg, næringsbygg | 428 |
SUM | 2 047 152 |
Forslagsstillerne mener at et mål med avfallspolitikken må være
å øke utnyttelsen av avfallet som en ressurs, samtidig som utslipp
av klimagasser og miljøgifter fra avfallet minimeres. Ved en målbevisst bruk
av regelverk, avgifter og andre virkemidler vil en legge til rette
for at stadig flere avfallsfraksjoner kan tas inn i kretsløpet og
komme til nytte igjen som råvarer i nye produkter eller i energiproduksjon. Strengt
regulerte rammer for sluttbehandling og avgifter som speiler miljøkostnadene
fra forbrenning og deponering, kan bidra til at en når de ambisiøse målene
på avfallsområdet.
Forslagsstillerne viser til at det er beregnet at tiltak knyttet
til forbedret uttak av metangass og økt omdanning av metangass til
CO2 gjennom biofilter kan gi en vesentlig utslippsreduksjon fram
mot 2020. Biofilter er i denne sammenhengen et topplag over deponiet
som øker omdanning av metangass til andre gasser som er mindre potente
klimagasser.
Aktuelle tiltak retter seg både mot å øke effektiviteten i eksisterende
gassoppsamlingsanlegg og å stille krav om uttak av metan fra deponier
som ikke har slike anlegg i dag. Forslagsstillerne viser til tabellen som
viser potensialet i klimagassreduksjoner innenfor avfallssektoren.
Avfall | |
Opprustning av eksisterende
metangassanlegg | 70 560 |
Etablering av nye metangassanlegg | 26 250 |
Økt materialgjenvinning av plast | 91 900 |
Økt produksjon av biogass fra
våtorganisk avfall | 21 850 |
SUM | 210 560 |
Forslagsstillerne mener det offentlige har en spesiell mulighet
og et spesielt ansvar for å redusere klimagassutslipp.
Staten bidrar til klimagassutslipp gjennom egen drift og anskaffelser,
som forbruker, som produsent, som byggherre og eiendomsforvalter.
Staten påvirker for eksempel valg av transport- og energiløsninger
og ved å bidra til organisk restavfall. Staten kjøper årlig inn
varer og tjenester for rundt 100 mrd. kroner (2005). Forslagsstillerne
er opptatt av at statlig sektor går foran i klimaarbeidet.
Forslagsstillerne mener staten bør legge om til klimavennlige
drivstoff for sine kjøretøyparker og tilrettelegge for infrastruktur
for disse kjøretøyene. Forslagsstillerne mener at minimum 50 pst.
av bilene det offentlige kjøper bør være elbiler, ladbare hybridbiler
eller hydrogenbiler innen 2011–2012. Der elbiler eller ladbare hybrider
ikke er hensiktsmessig bør biobiler velges.
Bygg slipper fremdeles ut store mengder klimagasser og bruker
mye energi. I dag er teknologi for å redusere energibruken i bygg
lett tilgjengelig, og det finnes et mangfold av oppvarmingskilder
som unngår bruk av fossil olje og gass. Det offentlige er en stor
kunde som kan bidra til et marked for klimavennlige oppvarmingsløsninger.
For at nullenergibygg skal bli standard innen 2020 må eierne
av offentlige bygg ta på seg en pådriverrolle. All fossil energi
til oppvarming av bygg må fases ut av offentlige bygg, og det offentlige
må gjennomføre energisparingstiltak i eksisterende byggmasse. Eventuelle
nybygg må settes opp etter passivhus og plusshusstandard.
Forslagsstillerne viser til at etatsutredningen Klimakur 2020
i liten grad beskriver provenyeffektene ved ulike tiltak. Klimakur
2020 skisserer grovt at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved reduksjoner tilsvarende
målene i klimaforliket beløper seg til om lag 5 mrd. kroner årlig.
Enkelte av tiltakene som er foreslått vil ha provenyeffekt, enkelte
vil finansieres utenfor statsbudsjettet.
Forslagsstillerne viser for øvrig til Venstres stortingsrepresentanters
alternative statsbudsjett for 2012, der Venstres representanter
er godt i gang med klimakuren. I alternativt statsbudsjett for 2012
vil Venstres representanters satsing på klima- og miljøtiltak med
en grønn skatte- og avgiftsreform bidra til et samlet skatteskifte
på om lag 5,4 mrd. kroner, 2 695,5 mill. kroner i bevilgninger for
2012 og fondsavsetninger på totalt 5,2 mrd. kroner utover regjeringens
forslag.