Til Stortinget
Forslagsstillerne mener at tiden nå er overmoden for en grunnleggende
gjennomgang av rammevilkårene for konkurranse i det norske matvaremarkedet, slik
at det blir skapt forutsigbarhet og likhet for alle aktører. Kun
på den måten kan virksom konkurranse sikres, noe som vil være en
stor fordel både for bønder og for forbrukere.
Dagens markedsreguleringssystem gir markedsregulatorene, TINE
SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp, muligheter til å utnytte markedsreguleringen til
egen fordel så lenge markedsregulator også er en kommersiell aktør
i markedet. Ved å modernisere regelverket vil det legges grunnlag
for likeverdige konkurranseforhold og for større effektivitet i
landbruket. Det er en uttalt målsetting fra Stortinget at det skal
skapes grunnlag for en virksom konkurranse i det norske matvaremarkedet
med rom for mangfold av markedsaktører. Slik er dessverre ikke situasjonen i
det norske matvaremarkedet i dag, med enkeltaktører med dominerende
markedsmakt.
De fleste aktører som forsøker å etablere seg i konkurranse med
TINE, Nortura og Norske Felleskjøp, hevder at dagens rammevilkår
ikke gir grunnlag for reell konkurranse og at dagens system gir TINE
SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp som markedsregulatorer, betydelige
fordeler.
I vårt samfunn er vi vant til at det er en reell konkurranse
innen alle markeder, men innen landbrukssektoren henger mye av gammelt
tankegods igjen, slik at konkurranse hindres av landbruksbyråkratiet, politiske
myndigheter og av de store matvareaktørene i næringen.
Opplysningene er blant annet hentet fra TINE SA, http://www.tine.no/om-tine/var-virksomhet/markedsregulatoren
Markedsreguleringen av melk har som formål å sikre produsenter
av melk stabil avsetning og stabile priser i tråd med jordbruksavtalens
bestemmelser. Samtidig skal den sikre en stabil forsyning av varer
i alle markeder til en tilnærmet lik pris. Markedsreguleringen utøves
gjennom ulike tiltak i markedet, og finansieres gjennom egen omsetningsavgift
for melk.
Markedsreguleringen av melk består av mottaksplikt av melk fra
alle melkeprodusenter i landet, forsyningsplikt av melkeråvaren
til andre meieriaktører til samme pris som TINEs industrivirksomhet
betaler for den, avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet.
Avsetningstiltak er strakstiltak som iverksettes for å regulere
markedet, mens faglige tiltak og opplysningsvirksomhet er knyttet
til forebyggende og mer langsiktige tiltak. TINE SA er markedsregulator
i melkesektoren.
TINE SA opererer innenfor alle nivåer av verdikjeden for meieriprodukter,
fra innsamling av råmelk fra bonde til kjøp og salg av de fleste
typer meieriprodukter.
Flere av de konkurrerende meieriprodusentene er avhengige av
å kjøpe råvarer fra konkurrenten TINE SA.
I 2004 ble det foretatt en deling av TINE SAs råvarehåndtering
og industrivirksomhet. Det er TINE Råvare som har ansvaret for innsamling
av råmelk fra melkeprodusentene og sørger for leveranser til industrien
på ikke-diskriminerende vilkår. Nettopp denne plikten kan det være
vanskelig å håndheve med en så betydelig markedsaktør som TINE SA
er i meierisektoren. Andre momenter som taler for et problem med konkurransevridning,
er den informasjon som markedsregulator innehar når det gjelder
markedsbalanse og prisutvikling som kan utnyttes strategisk. Selve kompensasjonen
for regulatoroppgavene kan også innebære en konkurransevridning.
Konkurransesituasjonen innenfor meierisektoren er svak med TINE
SA som en dominerende aktør i samtlige kjerneområder i meieriproduksjonen.
Q-meieriene er eneste konkurrent om leveranser fra bøndene og bare
i begrensede lokale områder. I konsummelk-markedet har Q-meieriene
en markedsandel på ca. 15 pst. Når det gjelder markedet for ost,
er det Synnøve Finden som har en markedsandel på 15 pst.
I denne spesielle og skjøre konkurransesituasjonen er det lite
som skal til før TINE SA kan bruke sin betydelige markedsmakt for
å holde sine mindre konkurrenter ute av markedet, noe som gjør at
man må vurdere innholdet av dagens spilleregler innenfor markedet
på meieriprodukter.
For å skape en virksom konkurranse i meierisektoren er det nødvendig
at aktører får kjøpe leveranser av råmelk på like markedsmessige
vilkår som TINE SAs egen foredlingsbedrift. Dette er en problemstilling
som har vært tatt inn for rettsapparatet gjennom Synnøve Finden,
som i 2004 fikk medhold i Oslo tingrettDom i Oslo Tingrett
22. september 2004, TOSLO-2003-8069 i spørsmålet om betaling
av for høy melkepris til TINE SA.
Det er mange momenter som taler for at det etablerte markedssystemet
ikke tilfredsstiller kravene til en virksom konkurranse, men er
konkurransevridende til fordel for den dominerende aktøren TINE
SA som også er tillagt offentlig myndighet.
Forslagsstillerne mener det er på høy tid å få gjort noe med
konkurransevridningsproblemene mellom TINE SA og andre aktører innenfor
meierisektoren slik at man for fremtiden unngår det samfunnsøkonomiske
tapet konkurransebegrensningene medfører. Et alternativ som vil
fjerne mye av problemet med konkurransevridning, er et fullstendig
skille mellom Tine SA Råvare og TINE SA Industri. Dette vil fjerne
TINE SA-konsernets incentiver og muligheter til å kryssubsidiere
mellom råvare- og industrimarkedet.
En beslutning om oppdeling vil fremkomme naturlig når omsetningsloven
endres slik at markedsreguleringsoppgavene legges til et uavhengig
organ. De anlegg og eiendeler som er finansiert av omsetningsavgiften,
kan overføres til det uavhengige organet sammen med det administrative
apparatet som står for markedsreguleringsarbeidet, slik at virksomheten
kan fortsette som tidligere. Det forutsettes gjennomført forhandlinger
mellom myndighetene og eierne av TINE SA Råvare om nærmere detaljer.
Dagens ordning med et administrativt og regnskapsmessig skille
er ikke tilstrekkelig for å få til mer like konkurranseforhold mellom
foredlingsaktørene.
En mellomløsning som i stor grad vil løse konkurransevridningsproblemene
er å skape både et juridisk og reelt eierskille mellom markedsregulatoren
og TINE SA Industri. Dette vil fjerne TINE SAs incentiver til å
kryssubsidiere mellom råvare- og industrimarkedet.
Opplysningene er blant annet hentet fra Nortura SA,
http://www.nortura.no/markedsregulering/
Markedsreguleringen av egg og kjøtt består av mottaks- og forsyningsplikt,
avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Avsetningstiltak
er strakstiltak som iverksettes for å regulere markedet, mens faglige
tiltak og opplysningsvirksomhet er tiltak av forebyggende og mer
langsiktig karakter.
Nortura SA er markedsregulator i egg- og kjøttsektoren. Markedsregulator
har den utøvende funksjonen i markedsreguleringen, gjennom å foreslå
og gjennomføre reguleringstiltak.
Nortura SA hadde i 2010 ca. 65 pst. av eggmarkedet, ca. 50 pst.
av fjørfekjøttmarkedet, ca. 30 pst. av markedet for ferskt-/bearbeidet
kjøtt og ca. 70 pst. av markedet for kjøttvarer med høy bearbeidingsgrad (pølser
og pålegg).
Forslagsstillerne mener det er på høy tid å få gjort noe med
konkurransevridningsproblemene mellom Nortura SA og frittstående
aktører innenfor egg- og kjøttproduksjon slik at man for fremtiden
unngår det samfunnsøkonomiske tapet denne konkurransebegrensningen
gir. Det kan tenkes flere alternativer til dagens markedsreguleringsordning
som i større eller mindre grad vil løse de konkurransemessige problemene
og redusere de samfunnsøkonomiske tapene som følge av dagens ordninger.
Alternativet som i størst grad vil løse problemet med konkurransevridning
mellom aktørene i markedet og løse den generelle konkurransedempende
effekten, som dagens ordning har, er avvikling av markedsreguleringsordningen
i sin helhet.
Forslagsstillerne har det som et langsiktig mål, men antar at
det vil være fornuftig med en trinnvis fremrykking ved at markedsreguleringen
overtas av myndighetene eller et offentlig eiet selskap.
En mellomløsning som i stor grad vil løse konkurransevridningsproblemene
er altså å skape et juridisk skille mellom markedsregulator og Nortura
SA. Dette kan gjøres ved at dagens markedsreguleringsoppgaver som
Nortura SA i dag gjør, skilles ut i et eget selskap som eies og
drives av det offentlige, eller at reguleringsoppgavene overføres
til Statens landbruksforvaltning. Siden Nortura SA er et privat
selskap forutsetter en slik oppdeling en avtale mellom staten og
Nortura SA, basert på at de anlegg som er finansiert av omsetningsmidler,
overføres sammen med det administrative apparat som gjennomfører
reguleringsoppgavene. For øvrig må det fremforhandles en avtale
basert på at omsetningsloven endres slik at reguleringsmyndigheten
flyttes bort fra samvirkeorganisasjonen.
Opplysningene er blant annet hentet fra Norske Felleskjøp, http://www.fk.no/markedsregulering/Sider/default.aspx
Formålet med markedsreguleringen for korn er å stabilisere produsentprisene
og bidra til noenlunde ens pris over hele landet, sikre avsetningsmulighet for
produsentene og bidra til at produsentene oppnår priser inntil jordbruksavtalens
forutsetninger.
Markedsreguleringen for korn består av mottaksplikt på korn og
oljefrø fra alle kornprodusenter, forsyningsplikt av reguleringsvare
til alle produsenter av matmel og kraftfôr, utarbeide prognoser
for produksjon og etterspørsel etter norsk korn, foreslå importkvoter
samt gjennomføre avsetningstiltak. Norske Felleskjøp er tildelt
ansvaret som markedsregulator for korn. Den praktiske gjennomføringen
av markedsreguleringen ligger i stor grad hos Felleskjøpet Agri
og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Markedsreguleringen finansieres
gjennom egen omsetningsavgift.
Norske Felleskjøp hadde i 2011 en markedsandel på korn på 74,2
pst.
Da det 1. juli 2001 ble innført ny markedsordning for korn der
pris- og markedsreguleringsansvaret ble lagt til Norske Felleskjøp,
var det under forutsetning av at det ble satt i verk tiltak for
å bidra til konkurranse i kornhandelen og at en betydelig del av
førstehåndsomsetningen og foredling skulle håndteres utenom Felleskjøp-systemet.
Forslagsstillerne har registrert at det er få aktører i det norske
kornmarkedet. I en slik situasjon er det en betydelig utfordring
å få til en fungerende konkurranse.
For at det skal bli innført reell konkurranse, er det avgjørende
at alle aktører stilles likt. Det innebærer at markedsregulatorordningen
må tas fra TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp, og legges til
et uavhengig organ, eventuelt oppheves.
Det er mange løsninger som kan velges for å sikre at det blir
reell konkurranse i dette markedet. For å få løst opp i dette gjennomregulerte
systemet er det viktig at det nå tas noen betydelige grep så alle
aktører i markedet kan få tillit til det regelverket som er. På denne
måten kan man få langsiktige rammebetingelser som bidrar til konkurranse
og til ro rundt rammebetingelsene. En mulighet er at det opprettes
et uavhengig ekspertutvalg som kan gjennomgå regelverket og komme
med forslag til et nytt system som alle parter kan ha tillit til.
En forutsetning for en slik gjennomgang er imidlertid at den blir
gjennomført av personer som ikke har noen tilknytning til verken
landbruksbyråkratiet eller til landbrukssamvirket.
Det kan også stilles spørsmål om Landbruks- og matdepartementet
i det hele tatt er i stand til å håndtere konkurransesituasjonen
i matvaresektoren. At departementet så langt ikke har vist noen
vilje til å bidra med like rammebetingelser, kan tyde på dette.
Det er også et betydelig behov for å gjøre melkeprodusentene
mer effektive ved at det legges til rette for større produksjoner
og at regelverket for selskapsformer i landbruket, herunder samdrifter,
gjøres enklere.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen fremme
nødvendige endringer slik at markedsreguleringen av egg og kjøtt,
melk og korn, med hjemmel i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja
umsetnaden av jordbruksvaror, oppheves.
2. Stortinget ber regjeringen nedsette et faglig uavhengig
utvalg som kan fremlegge eventuelle endringer til en ny markedsordning
for melk, egg, kjøtt og korn.
3. Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer
slik at det etableres et juridisk og eiermessig skille mellom markedsregulator
og TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp ved at oppgavene som
markedsregulator legges til Statens landbruksforvaltning.
29. februar 2012