Bakgrunn

Norge er verdens ledende skolekorpsnasjon. Samtidig opplever korpsbevegelsen nå store utfordringer. Skolekorpsene sliter med medlemsnedgang. Kostnadene øker, og den relative støtten fra det offentlige går ned. En hundreårig folkebevegelse er i rask tilbakegang. Det må sikres at Norge også i fremtiden har en bred og aktiv korpsbevegelse. Ikke minst i lys av at man står foran grunnlovsjubileet i 2014, er det på tide å gi et løft for korpsene.

Norske musikkorps arrangerer og inviterer til 17 000 konserter i løpet av et år. Hvert år arrangeres det norgesmesterskap for skolekorps, voksenkorps, drillkorps, solister og ensembler. Arrangementene samler 15 000 små og store musikere. 5 000 barn og unge deltar på sommerkurs hvert år.

Hvert år begynner 8 000 barn i korps. Gjennom individuell undervisning og samspill med andre får barn og unge mulighet til å utvikle sitt talent. Mange profesjonelle musikere har startet sin musikalske karriere i korps. For noen er korps en hobby, for andre varer musikkopplæringen livet ut.

Det er viktig å sette inn tiltak nå, også for å styrke korpsene frem mot grunnlovsjubileet i 2014. Det er viktig å ta vare på norsk musikkorpstradisjon. Tradisjonen må forvaltes godt. Korpsmusikken må fornyes, styrkes og videreutvikles inn i en ny tid.

Bedre instrumenter

Skolekorpsene bruker i dag 85 mill. kroner på innkjøp av musikkinstrumenter. I et skolekorps er det instrumentverdier for 1 mill. kroner i gjennomsnitt. I statsbudsjettet for 2012 er det avsatt 10 mill. kroner i støtte til innkjøp av musikkinstrumenter i korps og skoleorkestre. 750 korps søkte om støtte, men kun 20 pst. av behovet ble dekket. Det er derfor nødvendig å øke støtteordningen til innkjøp av musikkinstrumenter betydelig.

Bedre lokaler

Gode og tilpassede lokaler gir bedre musikkaktivitet i form av mer effektive øvelser, større trivsel og bedre konserter. Særlig viktig er helse, miljø og sikkerhet. Musikklokaler bør, på linje med idrettsanlegg, sikres prioritet og kvalitet i offentlige planer og budsjetter. Det offentlige har for liten oppmerksomhet rundt lokalets betydning for musikkutøvelse, og det er beskjedne midler til gjennomføring av tiltak og prosjekter for å bedre situasjonen. Det er heller ikke bestemt nasjonale kjøreregler for kvalitetssikring av bruk av offentlige midler til bygging og tilrettelegging av musikklokaler. Norsk musikkråd har, i samarbeid med fagakustikere, utviklet veiledende normer for romakustikk i musikklokaler. Det er viktig at det offentlige bidrar til at det bygges bedre musikklokaler, blant annet ved hjelp av den kunnskap en har gjennom Norsk musikkråds akustikkprosjekt.

Bedre økonomi

Økende utgifter til dirigenter, instruktører, noter, musikkinstrumenter og reiser gjør at mange korps har trang økonomi. Det legges ned et stort dugnadsarbeid, og den frivillige innsatsen er selve ryggraden i korpsbevegelsen. Dugnads- og korpsånden må ikke kveles av statlige tiltak. Samtidig er det helt nødvendig at det offentlige legger til rette for vekst og utvikling, og at staten verdsetter korpsbevegelsens behov. Det er i dette bildet helt urimelig at nødvendige innkjøp, slik som for eksempel uniformer og instrumenter, pålegges moms. Inntil en fritaksmodell er på plass, må momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner økes.

Dirigentutvikling

Tilgang på dirigenter og dirigentenes kompetanse er viktige vilkår for videre utvikling av korpsbevegelsen. Forslagsstillerne viser i denne sammenheng til behandlingen av Kristelig Folkepartis forslag om profesjonalisering og utvikling av kor- og vokalmusikken i Norge. I Innst. 135 S (2011–2012) heter det:

«Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til tiltak og støtteordninger som f.eks. kan øke kompetansen og kvaliteten på norske dirigenter. Dette flertallet vil understreke at det her ikke er snakk om en dirigentlønnsordning, men at vi må finne tiltak som blant annet kan sikre flere kvalifiserte dirigenter. Dette kan være for eksempel stipendordninger for å ta dirigentutdannelse, eller støtte til utdanningsinstitusjoner for å tilrettelegge deltidsstudier for kommende dirigenter. Her kan det finnes flere løsninger. Dette flertallet vil også at det vurderes en ordning som kan sikre at studenter som tar direksjon har øvingskor. Dette kan f.eks. gjøres gjennom at man en lager en ordning der korene får betalt for slike oppdrag etter gitte satser. Dette flertallet viser til at regjeringen vil be Norsk Kulturråd utrede flere muligheter, og regner med at regjeringen legger opp til nær dialog med alle korforbundene, Norges Korpsforbund og Norsk Musikkråd, for å komme frem til best mulig tiltak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener i likhet med forslagsstillerne at en støtteordning for kordirigenter kan være et bidrag til å øke kompetansen og styrke utvikingen i korfeltet.»

Oppfølgingen av dette vil være viktig også for korpsbevegelsen.

Immateriell kulturarv

Den norske skolekorpstradisjonen skriver seg fra 1901 og er unik på verdensbasis. Ingen andre land i verden har en slik tradisjon. Denne virksomheten er en viktig del av vår nasjonale kulturarv, og har en sentral plass i den nasjonale grunnlovsfeiringen 17. mai. Norge bør derfor søke å få den norske korpstradisjonen etablert på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Den norske skolekorpsbevegelsen vil være svært aktuell innenfor de kriterier som gjelder for å oppnå en plass på denne listen. Regjeringen bør derfor bidra inn i det arbeidet som nå gjøres av blant andre Norges Musikkorps Forbund.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

Stortinget ber regjeringen, senest i statsbudsjettet for 2013, frem forslag til en strategi for å styrke norsk korpsbevegelse.

II

Stortinget ber regjeringen søke plass for skolekorpsbevegelsen på UNESCOs verdensarvliste over immateriell kulturarv.