Bakgrunn

Regjeringen har ved flere anledninger varslet en omlegging av kjøpsavgiftene for kjøretøy til et mer fremtidsrettet avgiftssystem. Det er høyst nødvendig. Dagens avgiftssystem er ikke godt tilrettelagt for den teknologiske utviklingen som skjer stadig raskere innenfor bilindustrien. Dessverre har regjeringens arbeid hittil kun medført «flikking» på det gamle systemet for å tilpasse seg, blant annet den nye typen plugg-inn hybridbil. Skattesystemet er dermed reaktivt i stedet for proaktivt. Det bør endres.

Det er viktig å stimulere til en moderne, miljøvennlig og sikker bilpark, som er tilpasset transportbehovet for folk flest. Det norske bilmarkedet er lite i global målestokk, men kan likevel være et interessant marked for bilprodusenter med ny teknologi. Dagens kjøpsavgifter for biler er bygd opp gjennom en del CO2-avgift, en del vektavgift, en del effektavgift, i tillegg til NOx-avgift. I hvert av disse leddene er det en betydelig progresjon som slår kraftig ut allerede for vanlige familiebiler. Dette rammer spesielt store barnefamilier som er avhengige av litt større biler. Mange barnefamilier tvinges derfor til å velge en liten bil, fremfor en bil som dekker deres behov.

Det er betydelig aktivitet i bilindustrien for å utvikle nye bilmodeller og ta i bruk andre energibærere enn bensin og diesel. Det skjer betydelig teknologiutvikling innen bilmotorer som drives av gass, strøm og hydrogen. Tidligere har biler som utelukkende går på elektrisk kraft vært små tosetere med betydelig begrensning i kjørelengde. Utviklingen innenfor dette området, blant annet med ny batteriteknologi, går stadig raskere. Både potensiell kjørelengde og bilens vekt økes gradvis. Det er nå mulig å kjøpe større familiebiler, med stor rekkevidde, som kun går på strøm. Dette gjør at denne type bil blir mer anvendelig for den store massen som kjøper bil. Andre bilmerker har løsninger hvor man har elektrisk bil, men med fossilt drevet hjelpemotor. Forslagsstillerne mener utviklingen av elektrisk drevne biler er positiv, da slike biler er meget energieffektive og reduserer utslipp av miljøskadelige stoffer i bystrøk. Elektrisk drevne personbiler har i dag fritak for avgifter som andre personbiler har, men det er fra flere hold, blant annet fra regjeringen, blitt skapt usikkerhet rundt dette avgiftsfritaket.

Det er også flere typer hybridbiler i markedet, f.eks. ordinære hybridbiler som drives av en elektrisk motor og en forbrenningsmotor. I tillegg er det kommet «plugg-inn» hybridbiler som kan lades via strømnettet, hvor noen har eget strømaggregat som lader batteriet. Alle disse hybridbilene har et visst avgiftsfritak.

Felles for alle bilene som enten har avgiftsfritak eller delvis avgiftsfritak, er at det hersker stor usikkerhet om hvor lenge slike fritak vil gjelde. Dette skaper stor usikkerhet for importører, forhandlere og kunder. Biler med slik ny teknologi er ofte mer kostbare enn konvensjonelle bensin- og dieselbiler. Siden bilhold for mange styres av økonomiske disposisjoner, er det viktig at man har forutsigbarhet for ulike kostnader, både ved kjøp og i driftsperioden. Økt usikkerhet om fremtidige rammer for nye biler med «alternativ teknologi» kan fort medføre at interesserte bilkjøpere setter seg på gjerdet.

Flere miljø- og bilorganisasjoner, blant annet Bellona og Norges Automobil-Forbund, har tatt til orde for langsiktighet i fritaket for elektriske biler frem til 2020. Forslagsstillerne mener myndighetene må bidra til at en slik langsiktighet i rammeverket etableres.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen legge frem en plan om et langsiktig avgiftsregelverk for kjøretøy basert på ny teknologi, deriblant el-biler.