Til Stortinget
Skatter og avgifter er nødvendig for å finansiere fellesgoder
som veier, utdanning og helsetjenester. Samtidig påvirker skatte-
og avgiftsnivået og innretning av den enkelte skatt/avgift både
folks arbeidsvilje og næringslivets investeringsevne. For å legge
et godt grunnlag for vekst i økonomien er det viktig å holde skatte-
og avgiftsnivået på et nøkternt nivå og innrette de enkelte skatter
og avgifter best mulig.
Dynamiske effekter i skatte- og avgiftspolitikken dreier seg
om å finne det totale virkningsbilde av endringer i adferd som følge
av omlegginger. Reduserte skatter- og avgifter gir i utgangspunktet
lavere inntekter til staten, men gir også virkninger for totaløkonomien
gjennom høyere aktivitet som øker skatte- og avgiftsgrunnlaget.
Redusert skatt på lønnsinntekt kan eksempelvis føre til at flere
personer ønsker å jobbe eller at noen velger å gå fra en deltids-
til en heltidsstilling. Budsjettendringer kan gi ulike virkninger,
og individer reagerer ulikt på endringer som gjennomføres. Virkningene
av skatte- og avgiftslettelser vil også variere på bakgrunn av den
enkeltes økonomiske situasjon.
Det er gjort få studier rundt dynamiske effekter i Norge og det
norske budsjettsystemet. Finansdepartementet har hatt en arbeidsgruppe
som har jobbet med temaet, men lite har kommet ut av dette, i alle fall
om man skal dømme etter svarene Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter
fikk på en omfattende spørsmålsrunde (Dokument 15) i januar 2012.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har imidlertid utarbeidet to rapporter
som tar for seg dynamiske effekter som følge av redusert skatt på
arbeid. Det finnes mange arbeider fra USA som underbygger betydningen
av slike effekter. En utredning fra Danmark: «Skatternes økonomiske
virkninger» fra 2008, viser til at dynamiske effekter av skattereduksjoner
kan resultere i økte skatteinntekter for staten. Slikt omfang av
dynamiske effekter kan også påvises gjennom de endringer og omfattende
kutt i personskatten som ble gjennomført på 1960-tallet i USA med
utgangspunkt i Kennedy-administrasjonen.
Det finnes lite helhetlig arbeid utført på dynamiske effekter
i Norge. Det er imidlertid gjort noe på utvalgte skatteendringer.
Et eksempel er SSBs analyse av dynamiske effekter som følge av endringer
i toppskatt og økt personfradrag fra 2010.
I rapporten fremkommer det at de største dynamiske effektene
med hensyn til forutsetningene kommer fra redusert sats i toppskatten.
Her konkluderes det med at for den skatteendringen som gir størst
effekter, redusert sats i toppskatten, gjør dynamiske effekter at
35 pst. av skattereduksjonen kommer tilbake til det offentlige.
Dette er en rapport som begrenser seg til å se på umiddelbare dynamiske
effekter og ikke de langsiktige vekstmulighetene slike lettelser gir.
En tidligere rapport fra SSB fra 2008, tar for seg dynamiske effekter
som følge av skattereformen i 2006. Her konkluderes det med at dynamiske
effekter gav så mye som 56 pst. tilbake til staten gjennom et bredere
skattegrunnlag.
Det er en antakelse at arbeidstilbudet vil øke mest dersom man
innretter skattelettelsen overfor folk som har lavere inntekter
i utgangspunktet. Resultatene fra SSBs analyser og i praksis fra
USA og skattekuttene som Kennedy-administrasjonen gjennomførte,
viste at betydningen av skattelette for høyinntektsgrupper med større
arbeidstilbud var vel så store.
Det finnes også eksempler på at avgiftsreduksjoner i Norge har
gitt dynamiske effekter i form av økt omsetning og derved økte inntekter
for staten. Da engangsavgiften for bil ble lagt om fra 1996, førte
dette til at personbilsalget dette året økte med 50 pst. da man
gjennom avgiftstilpasninger gjorde politisk utvalgte bilmodeller
rimeligere. Et annet eksempel er fra 1998 da verdiavgiftskomponenten
i engangsavgiften ble fjernet. Dette førte til et lavere avgiftsnivå på
biler, men allikevel økte inntektene fra engangsavgiften dette året.
Vinteren 2012 stilte forslagsstillerne regjeringen en rekke spørsmål
om vurdering av dynamiske effekter av skatte- og avgiftsreduksjonene
i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Svarene
indikerer en holdning om at det er lite eller ingen dynamikk forbundet
med en rekke skatte- og avgiftslettelser og at dette vil være så
godt som rene provenytap for statskassen. Som eksempler kan angis at
skatteforslag som høyere minstefradrag samt avgiftsreduksjoner på
arv- og dokumentavgift, ifølge regjeringen, ikke gir dynamiske effekter.
Finansdepartementet antar at det er dynamiske effekter å hente kun
dersom skattenivået endres på marginalen, slik at skatten ved én
ekstra tjent krone reduseres. Redusert gjennomsnittsskatt øker ikke
lysten til å arbeide, ifølge Finansdepartementet. Dette rimer imidlertid
dårlig med oppslaget i Aftenposten 31. mars 2012 som viser at reallønnsveksten
siste 30 år kunne forsvart at folk jobbet tre dager i uken, noe
de ikke har gjort. Folk har ikke redusert arbeidstilbudet til tross
for økt realinntekt.
Det fremkommer, som et generelt utgangspunkt, i svaret fra regjeringen
at mange forslag om skatte- og avgiftslettelser, isolert sett, kan
ha gode virkninger på ressursbruken, men at de ikke har en slik
karakter at det er grunnlag for å legge inn selvfinansierende effekter
det første året. Det er underlig at skattelettelser har så lav grad
av selvfinansiering fra starten av når dette umiddelbart vil slå
ut på folks skattetrekk og man gjerne benytter mer disponibel inntekt
til å øke sin velferd. Økt forbruk vil igjen gi større avgiftsinntekter
til staten.
Forslagsstillerne mener det er godt grunnlag for å angi et generelt
utgangspunkt på 25 pst. dynamisk effekt av skatte- og avgiftreduksjoner.
Regjeringen innrømmer også i fremlegget til statsbudsjett for 2012,
jf. Prop. 1 S (2011–2012), at dynamiske virkninger av skatte- og
avgiftsreduksjoner kan være store, også over tid, men viser samtidig
til at det er årlige budsjett som vedtas.
Forslagsstillerne mener det er behov for en helhetlig vurdering
av dynamiske effekter av både skatte- og avgiftsendringer med utgangspunkt
i det norske skattesystemet, og fremmer derfor forslag om at dette
skal utredes.
Forslagsstillerne fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg for å utrede dynamiske
effekter av skatte- og avgiftsreduksjoner på kort og på lang sikt.
Utvalgets utredning legges frem som egen sak for Stortinget.
15. juni 2012