Landinfo er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen. Landinfo ble opprettet 1. januar 2005 etter behandlingen av St. meld. nr. 21 (2003–2004) Om styringsforholdet på utlendingsfeltet. Tidligere var det landrådgivere både i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Landinfo er en del av utlendingsforvaltningen og administrativt underlagt UDI. Enheten er faglig uavhengig, og kan ikke instrueres i faglige spørsmål verken av ansvarlig departement, direktoratet eller nemnda.

Landinfo skal som faglig, uavhengig enhet innhente og analysere informasjon om samfunnsforhold og menneskerettigheter i land som Norge mottar flyktninger, asylsøkere og migranter fra. Landinfo leverer landinformasjonen som danner grunnlaget for UDIs og UNEs avgjørelser. Formelt sett har Landinfo ingen innflytelse over hvordan informasjonen blir brukt, men Landinfo er en sentral premissleverandør og derigjennom en svært innflytelsesrik instans i utlendingsforvaltningen. Forslagsstillerne er kjent med at både UDI og UNE i praksis lener seg på Landinfos vurderinger og i liten grad overprøver disse. Landinfos ansatte møter også som sakkyndige vitner i retten, og vitneforklaringer fra sakkyndige vil i de fleste sakene ofte være et viktig bevismiddel. Forslagsstillerne mener dette understreker hvilken makt Landinfo i praksis har.

Forslagsstillerne viser til at Landinfo gjør et svært viktig arbeid og at oppgavene er store og mange. Landinfos arbeid består i å samle inn landinformasjon som norsk utlendingsforvaltning har behov for, foreta vurderinger og tolkninger av denne informasjonen, samt videreformidle landkunnskap gjennom ulike kanaler.

Ifølge egen hjemmeside er det 32 ansatte i Landinfo. Forslagsstillerne kjenner til at landinformasjonen fra Landinfo i enkelte tilfelle har vært omstridt av uavhengige eksperter, blant annet av Den norske Helsingforskomité, Sivilombudsmannen, SOS Rasisme og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Det kan være mange grunner til at Landinfo og deres arbeid blir kritisert, og forslagsstillerne tviler ikke på at de ansatte hos Landinfo har høy kompetanse og høye krav til faglighet. Forslagsstillerne mener imidlertid det er krevende for Landinfo å følge med på alle landene den skal kjenne til med et så begrenset antall ansatte.

Forslagsstillerne mener det er viktig å vurdere om rutinene for innhenting, bruk og kontroll av Landinfo er gode nok. God kvalitet på landinformasjon er av avgjørende betydning for at en avgjørelse som bygger på slik informasjon blir korrekt.

Nordisk samarbeid er ikke et nytt tema i innvandringsdebatten. Forslagsstillerne kjenner til at det i dag skjer en utveksling av informasjon om blant annet praktiske erfaringer. Forslagsstillerne mener det ville vært fornuftig med et noe tettere samarbeid på enkelte områder, for eksempel om landinformasjon. Sverige og Danmark mottar i stor grad asylsøkere fra de samme landene som Norge. I Sverige er Lifos Migrationsverkets database for retts- og landinformasjon. Lifos inneholder informasjon om tilstanden i landene som asylsøkere kommer fra. I Danmark ligger «Landedokumentation» som en enhet i Udlændingestyrelsen, Center for Asyl og Økonomi.