Konflikt mellom foreldre kan ha alvorlige konsekvenser for barn.
Det gjelder konflikter både før og etter samlivsbrudd.
Forslagsstillerne vil understreke at arbeid for å forebygge konflikter
og brudd er viktig å prioritere. Ved å forebygge konflikter og samlivsbrudd
kan barn, foreldre og samfunnet spares for store lidelser og kostnader.
Familievernet gjør et omfattende og viktig arbeid på forebyggingssiden.
Noen ganger er imidlertid et brudd nødvendig og til det beste.
Da er det viktig at familien får hjelp til å sørge for at dette
går så bra som mulig for alle parter, og at ungene klarer seg best
mulig gjennom prosessen. Familievernet har også en stor oppgave
med hensyn til å hjelpe og støtte familiene etter et brudd. Det
viktigste for barna er å forhindre et høyt konfliktnivå, i intakte
parforhold så vel som i skilsmissesituasjoner.
I 2012 var det 9 900 skilsmisser i Norge. Helt siden 1989 har
tallet på skilsmisser ligget på rundt 10 000 i året.
Nærmere 10 000 barn opplevde skilsmisse i 2011. Dette tallet
har ligget omtrent på samme nivå i en årrekke. I tillegg kommer
barn av samboere som går fra hverandre. 12 377 barn opplevde i 2011
at foreldrene ble separert. Over 20 000 barn opplever altså hvert eneste
år at foreldrene blir skilt eller separert. Statistisk sentralbyrå
har ikke oversikt over hvor mange barn som opplevde at samboende
foreldre flyttet fra hverandre, og det eksisterer ingen statistikk
over inngåtte og oppløste samboerskap. Men etter at det ble innført
obligatorisk mekling ved samlivsbrudd for samboere med felles barn
under 16 år, er også samboere med i meklingsoversikten. Drøyt 20 800
meklinger ble avsluttet i 2011. Oppløste samboerskap sto for 30
prosent av meklingssakene.
På landsbasis ble i 2011 2 632 barnetvistsaker avgjort i retten.
Omtrent ett av ti norske barn mellom 6 og 15 år bor ifølge Folkehelseinstituttet
i husholdninger der foreldrene er i konflikt med hverandre.
Studier tyder på at foreldrekonflikt har negative konsekvenser
for barn og ungdom på en rekke ulike måter. Foreldrekonflikt er
forbundet med høyere nivå av angst, depresjon, aggresjon, selvskadingsadferd, lavere
selvtillit, dårligere psykisk helse, skoleprestasjoner og mellommenneskelige
relasjoner, samt rusproblemer. Foreldrekonflikt og samlivsbrudd
har ulik effekt på barn avhengig av alder, utvikling og konfliktnivå.
Forskjeller på barns mestringsstrategier og emosjonelle regulering
gjør at noen barn er mer motstandsdyktige enn andre.
Sterke konflikter mellom foreldre representerer en trussel mot
barnets opplevelse av lojalitet og tilknytning. Barn kan reagere
ulikt på dette. Noen barn blir forsiktige, andre trekker seg helt
unna, mens noen barn velger side i konflikten. Når barn går i allianse
med en av foreldrene, skjer det ofte med den av foreldrene som barnet
mener trenger mest støtte. Barn har en sterk rettferdighetssans,
og de ønsker at begge foreldre skal ha det bra etter bruddet. Barn
kan derfor vise sterk medfølelse med den de oppfatter som «sviktet».
Barn som opplever sterk konflikt mellom foreldre har det vondt.
Forskning viser at barn som opplever foreldrekonflikter over lang
tid kan få mange problemer.
Familievernet er et av samfunnets viktigste hjelpetilbud til
familier i konflikt. Det statlige og det ideelle familievernet gir
et tilbud om behandling og rådgivning der det oppleves vansker,
konflikter eller kriser i familien, bestående av parterapi, familieterapi og
mekling ved samlivsbrudd. Ved samlivsbrudd kan familievernet gi
hjelp og veiledning til fortsatt å være gode foreldre. Familievernet
gjør i tillegg til meklingsoppgavene også mye viktig arbeid i rådgivning i
foreldresamarbeid, hvor de møter barn, og i mange tilfeller avverger
rettssaker som koster mye for samfunnet.
Som familieterapeuter og meklere møter familievernet daglig barn
som opplever at foreldre flytter fra hverandre. Som en del av dette
arbeidet bistår de disse foreldrene med å utarbeide samværsavtaler
for barna som omhandler foreldreansvar, bosted og samvær. I tillegg
er en viktig oppgave for familievernet å hjelpe foreldre til å håndtere
bruddet, dersom de har behov for dette. Familievernet skal hjelpe
foreldrene til å ivareta barna i denne livssituasjonen, og ikke minst
hjelpe dem til å få til et godt samarbeid om barna, uansett hvilken
samværsavtale de blir enige om.
Familievernets viktigste oppgave bør være å forebygge at konflikter
oppstår. Familieverntjenesten har et stort potensial til å forebygge
og redusere konflikter, til beste for barn og familier. Kapasiteten
må bygges ut for å utnytte dette. Representanter fra Kristelig Folkeparti
fremmet nylig forslag i Stortinget om at familievernet må styrkes.
Med dagens ressursnivå må det forebyggende arbeidet reduseres. Styrket
satsing på foreldresamarbeid etter brudd må derfor komme i tillegg
til, og ikke på bekostning, av det forebyggende arbeidet. Forslagsstillerne
viser til at de i sine alternative budsjetter foreslår kraftige
økninger til familievernet. Forslagsstillerne viser videre til at
Kristelig Folkepartis representanter har fremmet forslag om en opptrappingsplan
for familievernet, jf. Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137
S (2011–2012) Representantforslag om styrking av familievernet.
Forslagsstillerne mener det er behov for en handlingsplan for
å redusere konflikter og bedre foreldresamarbeid etter brudd. En
slik plan må blant annet inneholde:
Familievernkontorene utfører lovpålagt mekling ved samlivsbrudd
etter lov om ekteskap § 26 og barneloven § 51. Dette gjelder både
gifte og samboere, og foreldre som vil reise sak for domstol etter
barneloven. Mekling er et virkemiddel som brukes for å løse omsorgsfordeling
og arrangere samværsavtaler når foreldre med felles barn under 16
år velger å gå fra hverandre. Hensikten er at en nøytral tredjepart skal
hjelpe med å finne løsninger som ivaretar både barnas og foreldrenes
interesser.
Det kan tilbys inntil syv timers gratis mekling. Dersom foreldrene
ikke blir enige i første møte, oppfordres de til videre mekling
i opptil seks timer til, dersom mekleren tror dette vil føre til
en avtale. I dag er bare den første meklingstimen obligatorisk.
Barneombudet har nå tatt til orde for at antall obligatoriske meklingstimer
bør økes. Det kommer også mange tilbakemeldinger fra aktører innen
familievernet som sier at tre timer obligatorisk mekling ga langt
bedre muligheter til å få i gang en konstruktiv prosess. Nå er det
frivillig med mer enn én time, og familievernet opplever at der
det er størst konflikt går foreldrene rett til retten, i stedet
for å prøve mer mekling. I retten eskalerer ofte konfliktnivået
ytterligere. Domstoladministrasjonen har selv pekt på at mange av
de sakene man nå får til behandling i domstolssystemet, aldri burde
ha vært der (jf. høringsuttalelse til Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet 7. desember 2012). Familievernet må få
økte ressurser, og man må ha mer mekling for å forebygge at saker
kommer til domstolen.
Antallet barnefordelingssaker for domstolene har økt, og ordningen
i dag, med én obligatorisk meklingstime før man kan velge å ta saken
til domstol, kan være en av årsakene. Forslagsstillerne mener derfor
det er på tide å gå tilbake til tre obligatoriske meklingstimer.
«Fortsatt foreldre» er et kurs- og kompetanseprogram om foreldresamarbeid
etter samlivsbrudd som er utviklet ved Modum Bads Senter for familie
og samliv. Programmet tilbyr fagkunnskap, kurs og veiledning til
fagpersoner, foreldre og andre voksne. Målet er å styrke foreldres
evne til å samarbeide etter samlivsbrudd, og dermed bidra til å
fremme en trygg og stabil oppvekst for barna.
Familievernkontorene arrangerer «Fortsatt foreldre»-kurs for
foreldre som ønsker å skape et godt nok foreldresamarbeid med ekspartner
etter samlivsbrudd – til beste for barna. Evaluering av kurstilbudet viser
en gjennomgående svært positiv respons. Foreldrene selv sier dette
er et kurs som er relevant både for dem som akkurat har gjennomlevd
et samlivsbrudd og for dem som har bruddet liggende tilbake i tid.
Forslagsstillerne mener også dette arbeidet må styrkes ytterligere
slik at dette kurset kan brukes mer aktivt og gis med mer individuell
oppfølging til de enkelte familier.
Konflikter vil forebygges og foreldrene kan få større innsikt
i egen konflikt dersom barnas stemme blir tydeligere.
Barn har rett til å bli hørt i alle forhold som angår barnet
selv. Dette følger av barneloven § 31 og FNs barnekonvensjon artikkel
12. Personlige forhold omfatter blant annet hvem barnet skal bo
sammen med etter et samlivsbrudd, og samvær med den andre av foreldrene.
Når barnet har fylt 7 år, skal hun eller han få si sin mening i
saker om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med etter et samlivsbrudd.
Når barnet er 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.
Fra barnet er 7 år har det en rett, men ikke en plikt, til å uttale
seg. Det betyr at det skal legges til rette for at barnet kan gi
uttrykk for sine synspunkter dersom barnet selv ønsker det. Barn
skal ikke måtte velge mellom foreldrene eller måtte ta stilling
i foreldrenes konflikt. Det må understrekes at det ikke er barnets
ansvar å løse konflikten eller å velge mellom mors og fars versjon.
Et barns lojalitet er ofte sterk, og et barn bør ikke pålegges for
mye ansvar i en konfliktsituasjon.
Forskning fra flere hold viser at barn og unge tar skade av å
leve sammen med foreldre som har store og langvarige konflikter,
både når de lever sammen og etter samlivsbruddet. Forslagsstillerne
viser til at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) over
flere år har ledet et viktig pilotprosjekt, «Ser du meg?»-prosjektet,
som er rettet mot barn og foreldre som har store samarbeidskonflikter
etter samlivsbrudd. I prosjektet har man stimulert til og iverksatt samtalegrupper
for barn og unge i denne målgruppen. Samtidig er det gitt parallelle
tilbud til foreldre, og man har arbeidet for å utvikle samarbeidsmodeller mellom
ulike tjenester på kommunalt og regionalt nivå. Pilotprosjektet
har vist positive resultater for de barna og også foreldre som har
deltatt. Det skal bygges videre på erfaringer fra prosjektet i det
videre arbeidet i familievernet. Oppfølging av familier med høyt
konfliktnivå er en viktig oppgave for familieverntjenestene. Tilbudet
til familier som lever i høy konflikt etter samlivsbrudd må derfor
videreutvikles. Erfaringene fra pilotprosjektet «Ser du meg?» skal ligge
til grunn for fortsatt satsing på samtalegrupper for barn, parallelle
tilbud til foreldre om konfliktløsning og bedre foreldresamarbeid.
Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Bufdir levert en rapport
(2012) om konsekvenser av foreldrekonflikt og samlivsbrudd for barn
og ungdom. Rapporten avdekker flere områder der det er behov for mer
forskning. Spesielt trekker forfatterne fram at det er behov for
nye studier på effekten av samlivsbrudd på de minste barna, effekten
av foreldrekonflikt, på konsekvenser av nye familiestrukturer, for
eksempel delt bosted. Det er behov for mer forskning på effekter
av langvarig konflikt i intakte parforhold, samt effekten av mekling
på barns adferd, livskvalitet og helse, og hvordan barn kan bli
hørt på best mulig måte i meklingsprosessen.