I Riksrevisjonens Dokument 3:2 (2013–2014) framgår det at det gjenstår svært mye av hovedstadsprosessen og omstillingen av OUS. Mye av det som gjenstår er det knyttet høy risiko til. Særlig kritisk er «flaskehalser» (radiologi, intensivkapasitet) og innføring av nye IKT-systemer, samt investering i vedlikehold og eventuelle nybygg.

Forslagsstillerne imøteser en nasjonal helse- og sykehusplan. Det er viktig å ha en plan som ivaretar medisinskfaglige hensyn, geografiske og klimatiske hensyn, og som skal sikre et likeverdig helsetilbud i hele landet. Det er åpenbart at det vil ta tid å utvikle en slik plan. Forslagsstillerne mener derfor at det er behov for en egen plan for den videre hovedstadsprosessen på kort og mellomlang sikt, og anmoder Stortinget om å be regjeringen legge planen fram for Stortinget. Planen bør synliggjøre ivaretakelse av:

• Pasientsikkerhet.

• Ansatte.

• Investeringer/vedlikehold av bygg, utstyr og systemer.

• Politisk og administrativ styring.

Pasientsikkerhet

Det er avgjørende å styrke pasientsikkerheten. Det innebærer blant annet god rapportering på ventetider og fristbrudd. Riksrevisjonen påpeker i Dokument 3:2 (2013–2014) at OUS i begrenset grad har hatt relevante og pålitelige styringsdata for å følge opp utviklingen i kvaliteten i pasientbehandlingen i omstillingsperioden. Administrerende direktør på OUS, Bjørn Erikstein, oppgir til Riksrevisjonen at de fleste fagområdene mangler gode kvalitetsdata, og at det er umulig å ha oversikt over kvaliteten i behandlingene for alle pasientgrupper. Særlig gjelder dette oppdaterte ventetider. Forslagsstillerne mener det i spesialisthelsetjenesten generelt, og hovedstadsområdet spesielt, er viktig å få korrekte tall når prosessen vurderes som utfordrende. Departementet skriver i bestillerdokumentene til de regionale helseforetakene at ventetidene skal reduseres. Dersom tallene ikke er pålitelige, vet man heller ikke om helseforetakene leverer på dette målet. Lange ventetider, spesielt til høyt prioriterte og alvorlig syke pasienter, svekker kvaliteten, tilgjengeligheten og pasientsikkerheten. Det svekker også tilliten til den offentlige helsetjenesten.

Antall fristbrudd er ikke redusert de siste par årene. Dette til tross for at det har vært et klart mål i oppdragsdokumentene. 15 prosent av rettighetspasientene i OUS opplevde fristbrudd i 2011 og 2012. I HSØ er andelen fristbrudd 8 prosent i 2012. Dette avviker fra målet om null fristbrudd. Regjeringen anmodes om å legge fram en plan for når og hvordan ventetider og fristbrudd skal reduseres.

Reell brukermedvirkning er viktig i arbeidet med å styrke pasientsikkerheten, og forslagsstillerne mener man bør ha en særlig satsing på dette i planen.

Viktige omstillinger med høy gjennomføringsrisiko gjenstår. Samling av fagmiljø, felles IKT-systemer og pasientadministrative systemer innen røntgen- og laboratoriesystem, og tilpasning av bemanningen har stått sentralt, men er forsinket. Det samme gjelder også innføring av om lag 30 bedre og mer effektive behandlingskjeder.

Ansatte

Tillitsvalgte på sykehusene i hovedstadsområdet rapporterer at mange ansatte opplever situasjonen som veldig frustrerende, de opplever manglende ledelse og store utfordringer med kapasiteten for pasientbehandlingen. Fagområder med særlig lang ventetid er plastikk-kirurgi, nevrokirurgi, øre-nese-hals og øyesykdommer. Radiologi, patologi, intensiv og post-operative senger utgjør flaskehalser, og bidrar til økte ventetider. Det må i plan for hovedstadsområdet fremkomme hvordan kapasiteten i pasientbehandlingen skal øke, og hvordan ansatte skal ivaretas. Det er, ifølge Riksrevisjonen, vedvarende utfordringer med å sikre involvering og oppslutning om endringsprosessene blant ansatte.

Investeringer/vedlikehold i bygg og utstyr

Det er behov for en plan for utbygging og vedlikehold av Oslo universitetssykehus, før dette kommer som en del av nasjonal helse- og sykehusplan. I dag er sykehuset lokalisert på en rekke steder, med varierende kvalitet på bygningsmassen. Man må ikke havne i en situasjon der OUS ruster opp deler av eksisterende bygningsmasse, for så å vedta nybygg etter kort tid som skal erstatte renoverte bygg.

I Helse Sør-Østs langtidsplan inngår samlokalisering fase I ved OUS inklusive nytt akuttmottak og investeringer ved Samhandlingsarena Aker. Prosjekter under planlegging er nytt fellessykehus i Vestre Viken, som er høyest prioritert når utbyggingen av Sykehuset Østfold er ferdig. Det pågår også planleggingsarbeid for nytt sykehus ved Sykehuset Innlandet, samt utbyggingsplaner knyttet til OUS. Dette viser at utbyggingsplaner for OUS ligger langt fram i tid i Helse Sør-Øst. HSØ har satt i gang en vurdering av den totale kapasiteten i hovedstadsområdet i lys av sterk befolkningsvekst. En klar risikofaktor i hovedstadsprosessen er manglende samlokalisering av medisinske fagmiljøer.

Forslagsstillerne mener planen særlig må si noe om hvordan landsdekkende funksjoner som OUS Rikshospitalet har, skal ivaretas, og ikke gå på bekostning av mulig kapasitetsutvidelse for lokalsykehusfunksjoner i hovedstadsområdet.

Politisk og administrativ styring

Legeforeningens regionutvalg skrev i brev i 2011 til daværende direktør i HSØ, Bente Mikkelsen, at andre sykehusområder i Helse Sør-Øst også sto overfor omstillinger og endrede opptaksområder. De viste til at nødvendig ressurstilgang til OUS ikke måtte gå på bekostning av andre helseforetak i regionen. De mente OUS-prosessen var så vidt spesiell at muligheten for å lykkes var avhengig av at OUS ble tilført nødvendige midler fra departementet og at det ble brukt nødvendig tid til å gjennomføre endringene på en forsvarlig måte. De viste til store bygningsmessige investeringer, store investeringer i infrastruktur, ikke minst IKT-løsninger og betydelige ressurser til organisasjonsbygging.

Riksrevisjonen var høsten 2012 opptatt av hvilke utfordringer HSØ var kjent med før omstillingen startet: dårlig bygningsmessig tilstand, spredte lokasjoner, ulike IKT-løsninger, rekkefølgeproblematikk og økonomiske rammer. Dette bidro til urealistiske forventninger til gjennomføringen av omstillingen.

Når Riksrevisjonen i 2013 har lagt fram en rapport om effektene av hovedstadsprosessen, fremkommer manglende resultater. Riksrevisjonen skriver at det trengs et krafttak fra departement, HSØ og OUS for å bringe dette på rett spor for at det skal komme pasientene til gode med færre flaskehalser og raskere og bedre behandling.

Det foreligger en rekke eksempler på at pasienter har fått dårligere behandling etter fusjonen, og det er ubesvarte spørsmål om pengebruken i prosessen. Flere hevder det er et gap i virkelighetsoppfatningen mellom toppledelsen og de ansatte ved OUS. Etter forslagsstillernes oppfatning trengs det en ekstern ekspertvurdering og en plan for å få en felles forståelse av hva som faktisk er situasjonen nå, og hva som er behovene framover.

Departementet overlater ansvaret for fusjonen til OUS, og mener videre omstillinger og investeringer i OUS er foretakets eget ansvar, ifølge rapporten fra Riksrevisjonen. Forslagsstillerne mener dette ansvaret må løftes opp.

Forslagsstillerne mener en ekstern ekspertvurdering må resultere i en konkret plan for det videre arbeidet. Planen bør bestå av beskrivelse av problemer, mål, konkrete tiltak, effekter av tiltakene, konsekvensanalyser for pasienttilbudet, kostnader, estimater om framtidige gevinster og tidsangivelser på kort og mellomlang sikt.