Bakgrunn

4. april 2011 vedtok Stortinget at EUs datalagringsdirektiv (2006/24/EF) skulle gjennomføres i norsk rett. Gjennom endringer i ekomloven og straffeprosessloven ble direktivet vedtatt med 89 mot 80 stemmer.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU i 2006, blant annet som en oppfølging etter terrorangrepene i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005. Formålet med direktivet var å sikre tilgang til kommunikasjonsdata ved eventuell etterforskning, oppklaring og straffeforfølging av «alvorlig kriminalitet» i fremtiden.

Datalagringsdirektivet regulerer lagring av data som genereres ved bruk av elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester. Direktivet pålegger teleoperatøren å registrere enhver kommunikasjon borgerne har med hverandre ved bruk av telefon og e-post. Direktivet innebærer også lagring av posisjonsdata, det vil si at en i ettertid kan vite nøyaktig hvor borgerne har befunnet seg.

Forslagsstillerne mener at både type og omfang av lagring som datalagringsdirektivet krever, utgjør en stor trussel mot personvernet til norske innbyggere, og at det vil bryte med det som hittil har vært viktige rettsstatsprinsipper. Forslagsstillerne viser til at direktivet innebærer en overvåkning av alle norske borgere og representerer en massiv mistillit til landets innbyggere. Forslagsstillerne var derfor sterkt imot at direktivet skulle implementeres i Norge og mener fortsatt at direktivet ikke bør innføres i Norge.

Etter at direktivet ble vedtatt i EU har det pågått en stor debatt om direktivets hensiktsmessighet og inngripen, ikke bare i Norge, men også i EU. Debatten har først og fremst vært om direktivet innebærer en uforholdsmessig inngripen i privatlivet. Både i Tyskland, Tsjekkia og Romania har henholdsvis Høyesterett og forfatningsdomstolene avvist implementeringen. Island stoppet datalagringsdirektivet i påvente av konklusjonene av EUs gjennomgang av direktivet. Irlands og Østerrikes høyesterett bestemte seg for å ta saken til EU-domstolen for å vurdere gyldigheten av direktivet.

8. april 2014 erklærte EU-domstolen datalagringsdirektivet for ugyldig.Judgment in Joined Cases C-293/12 and C-594/12 Digital Rights Ireland and Seitlinger and Others Ifølge pressemeldingenhttp://curia.europa.eu/jcms/upload/docs/application/pdf/2014-04/cp140054en.pdf fra domstolen innebærer direktivet «et meget omfattende og særlig alvorlig inngrep i den grunnleggende rett til respekt for privatlivet og til beskyttelse av personopplysninger, uten at dette inngrepet er begrenset til det strengt nødvendige».

Forslagsstillerne mener dommen fra EU-domstolen må få konsekvenser for norsk implementering. Forslagsstillerne viser til at regjeringen Stoltenberg II i Gul bok 2014 foreslo en bevilgning på 233 mill. kroner til etableringskostnader for gjennomføring av datalagringsdirektivet i norsk rett. I Prop. 1 S Tillegg 1 2013–2014, Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014 foreslo regjeringen å redusere bevilgningene med 110 mill. kroner som følge av at lovendringer som gjennomfører datalagringsdirektivet ble utsatt fra 1. januar 2014 til 1 juli 2014. Regjeringen skrev videre at den tok «sikte på å fremme forslag til kostnadsfordelingsmodell mellom ekomtilbyderne og staten for Stortinget i vårsesjonen 2014. Dette vil blant annet gi mulighet til å vurdere direktivet i lys av EU-domstolens avgjørelse som er ventet i februar 2014.»

Forslagsstillerne er selvsagt tilfredse med at regjeringen utsatte implementeringen for å vente på EU-domstolens avgjørelse, men mener iverksetting av datalagringsreglene ikke bare bør utsettes. Regjeringen har tidligere uttalt at lovendringene som gjennomfører direktivet kan tre i kraft 1. juli 2014, og at lagringsplikten skal gjelde fra ett år etter lovendringenes ikrafttredelse, dvs. fra 1. juli 2015.

I Stortingets spørretime 9. april 2014 sa statsministeren at hun nå ville «gå grundig gjennom dommen». Samtidig sa hun, på svar på spørsmål fra representanten Iselin Nybø, at «Det blir ikke sånn at vi skal implementere et direktiv som ikke lenger eksisterer, for nå eksisterer det ikke; det er ikke gyldig.»

Forslagsstillerne deler denne oppfatningen. Forslagsstillerne mener derfor det er viktig at direktivets bestemmelser ikke implementeres i Norge.

Forslag

Forslagsstillerne vil på denne bakgrunn fremme følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av datalagringsdirektivet.