Til Stortinget
Norge må bidra i kampen mot barnearbeid og uverdige arbeidsforhold
i den globaliserte vareproduksjonen. Offentlig sektor er den største
og mest innflytelsesrike kunden i Norge med innkjøp av varer og
tjenester for over 400 mrd. kroner årlig, og må derfor stille krav
om grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter for arbeiderne
som produserer varene man kjøper inn.
Tvungen overtid, barne- og tvangsarbeid, helsefarlig arbeidsmiljø,
diskriminering, uregulerte arbeidsvilkår, svært lave lønninger og
undertrykking av fagforeninger er alle hyppige og dokumenterte forhold
i den globaliserte vareproduksjonen. Store ulykker, som kollapsen
av den store tekstilfabrikken Rana Plaza i Bangladesh, og avsløringer
om lønninger det knapt er mulig å leve av, har også bidratt til
at det blir stilt spørsmål ved hvilket sosialt ansvar leverandører
og innkjøpere har for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter
blir overholdt på produksjonsstedet.
Som en stor innkjøper har offentlig sektor mulighet og særskilt
ansvar for å stille krav om anstendige arbeidsforhold for arbeiderne
som produserer varene som kjøpes inn. Et eksempel på hvorfor dette
er viktig er at import av kirurgiske instrumenter og tekstiler til
norsk helsevesen skjer fra land der risikoen for barnearbeid og
uverdige arbeidsforhold er stor. Den norske befolkningen har høye
forventninger til at det offentlige skal sørge for at varene de
kjøper inn er laget under forsvarlige forhold. Ifølge den landsomfattende
undersøkelsen «Den etiske forbruker 2013» mener flertallet av befolkningen
at det med dagens offentlige regelverk ikke gjøres nok for å sikre
ansvarlige innkjøp.
For få offentlige institusjoner stiller krav om at grunnleggende
arbeids- og menneskerettigheter skal ivaretas når varer kjøpes inn,
men det finnes hederlige unntak. Helse Sør-Øst RHF utestengte nylig
halvparten av tilbyderne fra en konkurranse om å levere kirurgiske
instrumenter. Enkelte tilbydere klarte ikke å dokumentere sin vilje
til og system for etikk bakover i leverandørkjeden, og andre ble
derfor valgt. Helseforetaket utfører også kontroller av leverandører
som får tildelt kontrakter.
FNs arbeidsorganisasjon (ILO) har gjennom åtte kjernekonvensjoner
arbeidet for å sette minimumsstandarder i arbeidslivet internasjonalt.
Konvensjonene omhandler forbud mot barnearbeid (konvensjon nr. 138
og 182), organisasjonsfrihet (konvensjon nr. 87 og 98), forbud mot
diskriminering (konvensjon nr. 100 og 111) og forbud mot tvangsarbeid
(konvensjon nr. 29 og 105). I tillegg anerkjenner verdenssamfunnet
at barn har krav på spesiell beskyttelse og har menneskerettigheter
gjennom FNs barnekonvensjon.
168 millioner barn står hver dag opp for å gjøre seg klare til
å gå på jobben. Om lag 85 millioner av disse barna, mer enn halvparten,
jobber under farlige forhold. De verste formene for barnearbeid
er ødeleggende for barns helse og utvikling, og er til hinder for
skolegang. Vinner av Nobels fredspris for 2014 Kailash Satyarthi
har argumentert med at barnearbeid og fattigdom er en ond sirkel,
og at barnearbeid er en fattigdomsfelle som undergraver framtiden
for barn og unge. Satyarthi har vært en sentral aktivist for å få
på plass konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for å
avskaffe de verste former for barnearbeid (ILO-konvensjon nr. 182).
«Kampen mot barnearbeid er en av vår tids viktigste globale utfordringer»,
uttalte statsminister Erna Solberg da tildelingen av fredsprisen
til Satyarthi ble kjent.
Juridiske utredninger utført av advokatfirmaet Steenstrup Stordrange
har vist at offentlige virksomheter har lov til å stille krav om
ivaretakelse av grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter i
alle faser av anskaffelsesprosessen, så sant kravene ikke er formulert
på en diskriminerende måte. Stadig flere oppdragsgivere vurderer
å innlemme etiske kriterier allerede i kvalifikasjonskravene for
å få lov til å delta i anbudskonkurranser, og dette har både det
daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) og Direktoratet
for forvaltning og IKT (DIFI) slått fast er mulig og lovlig.
Stikkprøver for å se om kravene overholdes er ingen garanti mot
at barnearbeid og uverdige arbeidsforhold forekommer, men det øker
presset på å levere varer produsert på en anstendig måte. Innsatsen
til Helse Sør-Øst, og et fåtall foregangskommuner, viser at det
er mulig for offentlige virksomheter å stille krav. Dersom det offentlige
arbeidet mer systematisk og standardisert med tematikken, ville
arbeidsomfanget ved å stille slike krav også bli betydelig lavere,
og presset på leverandørene til å bekjempe barnearbeid og uverdige
arbeidsforhold ville vært større.
Framtiden i våre hender lanserte i 2012 rapporten «Store ord
– etikkfattig handling». Her kommer det fram at ved om lag 95 av
100 anskaffelser som gjøres i den største kommunen i hvert av landets
19 fylker, ble det ikke stilt noen etiske krav til leverandøren.
Videre avdekket rapporten at 84 pst. av kommunene i utvalget ved
en eller annen anledning, i en eller annen form, hadde stilt etiske
krav til sine leverandører. Flesteparten vet med andre ord at det
er mulig. Likevel blir etiske krav bare unntaksvis stilt, ved under fem
pst. av anskaffelsene.
Initiativ for etisk handel har argumentert for at det ut fra
konkurransehensyn er viktig at kravene stilles mer systematisk:
«Det bryter med prinsippet om likebehandling når en leverandør
som ikke respekterer grunnleggende menneskerettigheter og skader
miljøet kan konkurrere om et offentlig anbud på lik linje med seriøse
leverandører. Leverandører til offentlig sektor (…) taper anbudskonkurranser
fordi det offentlige ikke etterser at prisen de får tilbud om gjenspeiler
lovlige og anstendige arbeidsforhold og miljøhåndtering.»
Den globale kampen for å sikre grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter
og bekjempe uakseptable forhold som tvangsarbeid, barnearbeid og helsefarlig
arbeid kan bare vinnes dersom samfunnet tar mange virkemidler i
bruk både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Å sette krav om at
grunnleggende arbeids- og menneskerettigheter ivaretas når offentlige institusjoner
i Norge gjør større innkjøp, er et slikt virkemiddel som kan bidra
til en positiv utvikling.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen endre regelverket for offentlige anskaffelser
slik at det stilles krav om ivaretakelse av grunnleggende arbeids-
og menneskerettigheter ved offentlige innkjøp.
7. januar 2015