Til Stortinget
Besøksforbud er ett av få virkemidler politiet har for å beskytte
personer som utsettes for fredskrenkelser fra andre, og er hjemlet
i straffeprosessloven kapittel 17a § 222 a. Besøksforbud brukes
for å forebygge vold og trusler. Dette skjer ved å nekte en person
å oppholde seg nær eller kontakte en annen person. Besøksforbud
kan også ilegges personer som utsetter andre for personforfølgelse/stalking.
Besøksforbud kan ilegges dersom det er grunn til å tro at en
person vil:
Besøksforbudet kan gå ut på at den forbudet retter seg mot, forbys
å:
Besøksforbudet skal gjelde for en bestemt tidsperiode, maksimalt
for ett år av gangen.
Det er strengere krav for nedleggelse av besøksforbud i eget
hjem, og et slikt forbud kan vare i maksimalt tre måneder av gangen.
Det trenger ikke å foreligge en dom før en person ilegges besøksforbud.
Politiet ilegger besøksforbudet, som da gjelder fra det tidspunkt
det er forkynt. Deretter avgjør retten om det skal gjelde videre
eller ikke.
Forslagsstillerne mener tall fra Politidirektoratet om antall
brudd på besøksforbudet er bekymringsfullt og alvorlig. Tallene
indikerer etter forslagsstillernes mening at besøksforbud i for
liten grad fungerer. Antall anmeldelser for brudd på oppholds/besøksforbud
(forseelse) har økt med tre prosent det siste året, fra 1 884 i
2013 til 1 941 anmeldelser i 2014. I hele femårsperioden (2010–2014)
var økningen på brutte besøksforbud på 18 prosent. Forslagsstillerne
mener dette indikerer at besøksforbud langt fra fungerer slik det
skal, og at ordningen må gjennomgås med sikte på å innføre flere
tiltak for å beskytte personer som er utsatt for vold, trusler,
trakassering, personforfølgelse/stalking.
Hundrevis av i hovedsak kvinner, men også noen menn, lever med
voldsalarm. I 2010 ble det utdelt mobile voldsalarmer 1 537 ganger,
og i 2014 1 747 ganger. En volds- eller trusselutsatt person får
tildelt en voldsalarm for tre måneder om gangen. Tildelingen blir
forlenget hvis politiet vurderer at det er behov for det. Forslagsstillerne
vil vise til at dette er personer som lever sine liv med betydelig
redusert livskvalitet. For mange av dem er det en for liten trygghet
knyttet til dette, med tanke på at byrden blir liggende hos den
fornærmede og lang responstid hos politiet. Fra en fornærmet utløser
voldsalarmen til politiet har mulighet til å komme til stedet, kan
det ta lang tid. Spesielt er dette en problemstilling for personer
som bor i distriktene. Forslagsstillerne mener regjeringen må se
på hvordan andre verktøy kan tas i bruk for personer som er utsatt
for vold, trusler, trakassering og personforfølgelse/stalking, for
å sikre deres trygghet og fred.
Forslagsstillerne vil vise til at den rød-grønne regjeringen
sørget for at det i 2013 ble utviklet omvendte voldsalarmer i Norge,
som et nytt virkemiddel i satsingen på bekjempelse av vold i nære
relasjoner. Kun én av de 40 alarmene som ble tilgjengelige for politiet,
er etter forslagsstillernes kjennskap tatt i bruk. Omvendt voldsalarm
gir politiet et verktøy for å beskytte voldsutsatte på en bedre
måte, og ordningen skal bidra til å flytte byrden i en trusselsituasjon fra
den voldsutsatte til den domfelte. For å ta i bruk dette verktøyet
må retten idømme bruken. Det er politiet som har ansvaret for ordningen,
og den administreres i samarbeid med kriminalomsorgen.
Det er domstolen som avgjør om voldsutøveren ikke skal ha adgang
til et bestemt geografisk område rundt den voldsutsatte. En elektronisk
fotlenke på domfelte varsler politiet dersom vedkommende beveger
seg inn i det forbudte området. Politiet vil da kunne varsle den
voldsutsatte, følge den domfeltes bevegelser og eventuelt gå til
pågripelse før vedkommende når fram til den voldsutsatte. Omvendt
voldsalarm brukes i tillegg til vanlig mobil voldsalarm. Det vil
gi den voldsutsatte ekstra sikkerhet. Forslagsstillerne mener dette
verktøyet må brukes langt mer enn det gjøres i dag, og mener regjeringen
må gjennomgå ordningen.
Forslagsstillerne mener det trengs et bedre og mer helhetlig
strafferettslig vern for personer utsatt for personforfølgelse,
stalking, trakassering og vold. Forslagsstillerne vil vise til forslaget
om ny stalking-lov som ble sendt på høring av den rød-grønne regjeringen
våren 2013. Det kan være enkelte deler av forfølgelse som allerede
er straffbart, slik som vold, trusler og trakassering. Men det er
totalbildet som skremmer og plager, og som er vedvarende. Forslagsstillerne
mener helheten av forfølgelsen bør kunne straffes og må være et
straffeskjerpende moment. Forslag til stalking-lov er allerede utarbeidet, og
forslagsstillerne mener regjeringen snarest må legge fram en lovproposisjon
med forslag til en stalking-lov i tråd med forslaget den rød-grønne
regjeringen sendte på høring.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
1. Stortinget ber regjeringen gjennomgå
og evaluere ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven
§ 222 a, og forelegge resultatene for Stortinget på egnet måte.
2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til stalking-lov
med bakgrunn i forslag som ble sendt på høring av regjeringen Stoltenberg II
i juni 2013.
3. Stortinget ber regjeringen redegjøre på egnet måte for
Stortinget om hvordan de omvendte voldsalarmene er tatt i bruk i
politidistriktene.
12. mars 2015