Manglende standard

Det er et problem at det ikke finnes noen nasjonal standard for å kartlegge hvilke elever som strever med dysleksi, dyskalkuli og SSV (spesifikke språkvansker) og å følge dem opp med gode forskningsbaserte tiltak. Selv om man vet mye om hvordan disse elevene kan hjelpes med pedagogiske metoder og kompenserende datahjelpemidler, finnes det ingen sikring av at elevene får den hjelpen som fungerer.

Svak rett til utredning

Retten til utredning er hjemlet i kap. 5 om spesialundervisning og i opplæringsloven. Konsekvensen er at en del elever ikke blir utredet for dysleksi, dyskalkuli og SSV i tide, ettersom man ønsker å hjelpe eleven uten spesialundervisning. Det er også et problem at enkelte lokale fagmiljøer direkte feilaktig hevder at dysleksi ikke kan utredes før på fjerde. trinn.

Svært varierende lærerkompetanse

Læreres kompetanse på dysleksi er svært varierende. Det er et problem at emner om lese- og skrivevansker er valgfag på lærerutdanningen. Det er elever med slike utfordringer i alle klasserom, og da er det et problem at ikke alle lærere vet noe om hvordan disse elevene bør møtes. Særlig er kompetansen på dyskalkuli alarmerende mangelfull.

Tilgjengelig pensum

Det er et problem at Statped har et inntjeningskrav på utlån av lydbøker til skoler. Det lave utlånstallet indikerer et alvorlig underforbruk av lydbøker. Kun 1,35 pst. av elevene er lånere, og disse låner i gjennomsnitt kun fire bøker hver. I dette tallet inngår lesehemmede, synshemmede og elever med fysiske utfordringer.

Det er også et problem at lærere har anledning til å velge lærestoff som ikke er tilpasset elever med vansker.

Dårlig utnyttelse av datahjelpemidler for dyslektikere

Datamaskinen med hjelpemidler er et kraftig opplæringsverktøy og hjelpemiddel og grunnmuren for all annen opplæring for elever med dysleksi. Dessverre er rutinene for opplæring og integrert bruk i klasserommet svært mangelfulle mange steder.

Det er også et problem at stønaden til ordinært datautstyr er så lav at det fører til foreldrebetaling, selv om skolen egentlig har det økonomiske ansvaret for alt stønadsummen ikke dekker.

På svært mange felt trengs det et mer systematisk arbeid for å sette alle skoler og alle lærere i stand til å ha kompetanse, metoder, systematikk og ressurser til å bli dysleksi- og dyskalkulivennlige.