Bakgrunn

Regjeringen har gjennom forskrift innført en ny fraværsgrense i videregående opplæring, som vil gjelde fra og med skoleåret 2016–2017. Grensen vil gjelde fravær fra timer i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær. Elever som har mer enn ti prosent fravær i ett fag, vil ikke få karakter i faget.

Målet om å redusere udokumentert fravær fra undervisningen deles av alle partier. Ingen elever får den undervisningen de trenger uten å være til stede i klasserommet. Spørsmålet er om en statisk fraværsgrense på ti prosent er et godt virkemiddel for å sikre flest mulig elever en god videregående opplæring.

Den største utfordringen i videregående opplæring er at altfor mange elever ikke fullfører utdanningsløpet. Årlig er det 15 000 norske ungdommer som slutter skolen før de har fullført og bestått videregående opplæring. I årene 2009–2014 sluttet 16 prosent av elevene i videregående opplæring underveis. Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag, slutter underveis i utdanningsløpet.

Frafall fra videregående opplæring gir den enkelte mye dårligere muligheter for å lykkes i arbeidslivet. Det høye frafallet er også et stort samfunnsproblem. En av utdanningspolitikkens absolutt viktigste oppgaver må derfor være å sikre høyere gjennomføring.

Dette er bakgrunnen for at forslagsstillerne velger å ta forskriftsendringen om en maksgrense for fravær i enkeltfag til Stortinget. En slik statisk maksgrense på ti prosent vil føre til at flere elever som står i fare for å falle fra underveis i utdanningsløpet, ikke vil klare å gjennomføre. For skoler som driver tilrettelagt oppfølging av disse elevene, vil en maksgrense kunne stå i veien for arbeidet med å få flere til å gjennomføre utdanningen. Ikke minst vil en grense på ti prosent fravær bli et stort problem på yrkesfag, der det finnes mange enkeltfag med lavt timetall. Det skal i enkelte tilfeller svært lite til for at en elev kan miste sin standpunktkarakter.

Ofte er det komplekse årsaker til at en elev har høyt fravær. Det kan handle om motivasjon, mistrivsel, psykiske problemer eller en vanskelig familiesituasjon. Veien til økt gjennomføring for slike elever er ikke strengere fraværsregler, men en helhetlig politikk for nærvær, motivasjon, livsmestring og tilrettelagt undervisning i skolen.

Det er også verdt å merke seg at vurderingsforskriften er endret fra neste skoleår, slik at lærerne i større grad kan la oppmøte telle med i vurderingen av elevenes standpunktkarakter. Det naturlige ville være å vente på erfaringene fra denne forskriftsendringen, før man innførte en rigid fraværsgrense med potensielt svært negative konsekvenser for en sårbar elevgruppe.

Med dette som bakgrunn mener disse forslagsstillerne at forskriften om en fraværsgrense på ti prosent for enkeltfag må oppheves.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen oppheve forskriften om en fraværsgrense på ti prosent i enkeltfag i videregående opplæring, og i dialog med sektoren utarbeide et nytt regelverk for fravær.