Bakgrunn

Forslagsstiller viser til at Olje- og energidepartementet i juni kunngjorde utlysning av 24. konsesjonsrunde. Runden omfatter 102 blokker, eller deler av blokker. Disse fordeler seg på 93 blokker i Barentshavet og 9 blokker i Norskehavet. Regjeringen har opplyst at de tar sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser første halvår 2018.

Klimaendringene truer med å utløse fundamentale endringer i det livsmiljøet som har vært grunnlaget for dagens sivilisasjon. Matforsyning, infrastruktur, artsmangfold, økonomi og overlevelsen til lokalsamfunn, byer og hele land står på spill. Forbrenning av fossil energi er hovedårsaken til disse endringene. Norge er i dag verdens 7. største eksportør av klimagassutslipp. Norsk petroleumsvirksomhet har hittil ført til at 14 milliarder tonn CO2 har havnet i atmosfæren.

Samtidig er verden på vei inn i en fornybarrevolusjon. I India vil energiministeren kun ha el-biler fra 2030, Kina vil stanse salg av fossilbiler ifølge Bloomberg. Frankrike vil forby bensin- og dieselbiler fra 2040, det samme vil Storbritannia. Fornybar energi er den største energikilden i Tyskland, og solenergi utgjorde den største nye energikilden i verdens energimiks i 2016.

Det internasjonale energibyrået (IEA) sin årlige rapport «World Energy Outlook» for 2016 spår et stort fall i etterspørsel etter olje fram mot 2040, hvis Paris-avtalens mål skal innfris. I et scenario med 50 prosent sannsynlighet for at oppvarmingen blir 1,84 grader ved slutten av århundret, konkluderer IEA med at markedet for olje reduseres med 30 prosent til 63 millioner fat pr. dag i 2040. IEA skisserer et liknende bilde for gassmarkedet; nylig presenterte de et scenario som beskriver effekten av Paris-avtalens mål. Her fremgår det at det globale gassforbruket vil øke frem til omkring 2025 fordi gass overtar for kull i kraftsektoren. Men deretter faller gassforbruket. Fornybar energi gir billigere strøm enn gasskraft og skyver gassen ut (Energi og Klima 20. april 2017).

Forslagsstilleren viser til at det tar lang tid å bygge ut et olje- eller gassfelt etter et funn. Drift av felt på blokkene som utlyses gjennom 24. konsesjonsrunde, vil stort sett komme i gang i løpet av 2030-tallet med driftshorisont på mange tiår. På denne tiden vil fossil energi være på vei ut av verdens energimiks. Etterspørsel og pris vil falle raskt, og på et eller annet tidspunkt falle for godt. Nesten samtlige felt som er utlyst, ligger i Barentshavet, et havområde der norsk oljebransje har møtt svært store utfordringer med å utvikle drivbare og lønnsomme prosjekter selv i oljens gullalder. Etter 40 år er det kun to felt i drift: Snøhvit og Goliat. De har gitt kostnadsoverskridelser på henholdsvis 19 og 16 mrd. kroner, og det tok henholdsvis 33 og 37 år fra utlysning til feltene kom i drift.

Risikoen for det norske samfunnet forsterkes av at det er staten som tar 78 prosent av risikoen ved leting etter nye felt, og staten bidrar også med gode betingelser i resten av investeringsfasen gjennom gunstige avskrivningsregler. Å gå videre med tildeling av letetillatelser gjennom 24. konsesjonsrunde kan bidra til store feilinvesteringer og plutselig arbeidsledighet. Å ikke dele ut nye letetillatelser derimot, er den mest skånsomme og politisk rasjonelle måten å trappe ned investeringsnivået på sokkelen. En rekke felt på norsk sokkel som allerede er kontraktfestet, vil fortsette å utvinne olje og gass i mellom 15 og 30 år til, så lenge lønnsomhetskrav tillater det. Lønnsomheten vil igjen avhenge av hvor raskt fornybarrevolusjonen skrider fram, oljesektorens skattefordeler og andre politiske rammebetingelser.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har allerede advart om langvarig og høy arbeidsledighet dersom Norge ikke kommer seg ut av oljeavhengigheten. Tildelingen av nye letetillatelser gjennom 24. konsesjonsrunde må derfor stanses, både av hensyn til klodens klima og norsk økonomi.