Den særskilte rettshjelpsordningen gjelder først etter at Nav har vurdert saken og fattet nytt vedtak. Dette betyr at de berørte først må gjøre en vurdering av egen sak, klage til Nav og gå gjennom hele den prosessen uten sikkerheten om rettshjelp. Dette skaper en uakseptabel høy terskel for eventuelle ofre og skaper en forhøyet risiko for at mennesker som har blitt utsatt for justismord, ikke får oppreisning. Ofrene fortjener en løsning hvor de får gratis rettshjelp fra første stund, for eksempel ved at de kan kontakte advokat først for å få en vurdering av om de er omfattet av skandalen.

Videre er den særskilte rettshjelpsordningen begrenset til å gjelde ytelsene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger, og den er begrenset til å gjelde tilfeller hvor stønadsmottakeren har oppholdt seg i andre EØS-land etter 1. juni 2012. I ettertid er det imidlertid sannsynliggjort at feiltolkningen som er utgangspunktet for trygdeskandalen, kan ha konsekvenser for praksis på en rekke andre områder enn disse tre ytelsene. Det er også sannsynliggjort at feilene kan strekke seg helt tilbake til 1994. Dette er noe som det regjeringsutnevnte «Utvalg for ekstern gransking av håndtering og praktisering av EUs trygdeforordning» skal ta stilling til. Hvis det viser seg at saken går lenger tilbake i tid og omfatter flere ytelser, må rettshjelpsordningen umiddelbart innrettes etter dette.

Ordningen må også være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for eventuelle ofre å avklare om de tilfredsstiller kravene for å motta rettshjelp. Informasjon om rettshjelpsordningen må gjøres tilgjengelig for de det kan gjelde og formidles på et ikke-teknisk språk som vanlige folk kan forstå. For eksempel må det være enkelt å finne informasjon om ordningen på Navs hjemmesider og hos de ulike Nav-kontorene.