Bakgrunn

På sensommeren 2020 kunne man være vitne til dramatiske demonstrasjoner både i Oslo og i Bergen. Blant annet måtte 29 personer pågripes under og etter motdemonstrasjonen mot Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) utenfor Stortinget den 29. august, hvorav flere var mindreårige. Tre av politiets biler ble angrepet av folkemengden, og folk hamret på rutene og kastet stoler, flasker, jernstenger, blikkbokser, egg og stein på bilene. Folk klatret også opp på taket av politibilene.

Etter hvert ble det så mye massiv kasting med stein og jernstenger mot politiet at de av hensyn til både tredjepersoner, de som ytret seg, og eget personell så seg nødt til å avbryte demonstrasjonen. Politiets innsatsleder kunne fortelle om en dramatisk situasjon og at folk også etter demonstrasjonen fortsatte å bedrive skadeverk og stanse trafikken. I tillegg ble en person angrepet.

Også i Bergen ble demonstrasjonen dramatisk. I alt 15 personer ble pågrepet etter SIAN-demonstrasjonen den 22. august, og flere titalls unge mennesker samlet seg utenfor politihuset, der politiets mannskaper måtte ta oppstilling med skjold.

Politiets innsatsleder kunne fortelle at SIAN hadde meldt fra om markeringen sin på forhånd og fått tillatelse til å gjennomføre den i tre timer. Et stykke ut i demonstrasjonen valgte imidlertid en gruppe ungdommer å forsere gjerdene og gå til angrep på SIAN, hvorpå en person ble skadet. Siden vendte de sin aggresjon mot politiet og kastet både stein og egg. Også i Bergen gikk motdemonstrantene til angrep på politiets kjøretøy.

Hendelsene under demonstrasjonene både i Oslo og Bergen vitner om oppførsel og vold mot politiet som er totalt uakseptabel. Det kan ikke under noen omstendighet tolereres angrep mot politiet, ei heller handlinger som hindrer dem i å utøve sitt samfunnsoppdrag – i dette tilfellet sikring av ytringsfriheten.

Den type atferd mot politiet som man ble vitne til under demonstrasjonene i Oslo og Bergen, skal ikke forekomme i et demokrati. Politiet skal sikre trygghet, lov og orden, og det kan ikke under noen omstendighet aksepteres handlinger som hindrer politiet i å utøve myndighet på vegne av staten på en forsvarlig og tilstrekkelig måte. Derfor må slike handlinger slås ned på og straffes hardt.

Dersom angrep mot politiet tiltar uten tydelige konsekvenser, vil det bryte ned respekten for politiet og medføre en gradvis aksept av vold som politisk virkemiddel. En slik utvikling vil representere et alvorlig samfunnsproblem og være en trussel mot vårt demokrati. Dette er en utvikling som også foregår i andre vestlige demokratier, mest tydelig i USA, der politiets tillit i befolkningen forvitrer. En slik situasjon kan ikke under noen omstendighet tillates at vokser frem i Norge.

Norsk politi er i verdensklasse. Dessverre ser man imidlertid allerede i dag at politiet opplever stadig mindre respekt fra unge. Tillitsvalgte i politiet forteller om en økning i antallet ungdommer som er aggressive, truende og ikke følger politiets instrukser. Denne utviklingen må stoppes. Skal man klare det, kreves en generell heving av straffenivået for forbrytelser rettet mot politiet, slik at de alvorligste tilfellene kan straffes tilstrekkelig hardt. Da er det nødvendig med høyere maksimumsstraffer både for vold, trusler og skadeverk rettet mot politiet, og for handlinger som hindrer politiets arbeid.