Koronakrisen har
rammet barn og unge særlig hardt. Ett år inn i pandemien ser man
at antall alvorlige voldssaker mot barn har økt med over en tredjedel. Særlig
vold mot barn under to år har hatt en markant økning. Det har vært
en kraftig økning av antall ungdommer som blir innlagt med, eller
søker hjelp for, spiseforstyrrelser. En rekke organisasjoner som
jobber med barn og unges psykiske helse, har varslet om kraftig økt
trykk og frykt for «en pandemi av psykiske lidelser» etter koronapandemien.
Antall unge som rapporterer at de føler seg ensomme, har økt. Det
er også en kraftig økning blant minoritetsungdom, og særlig jenter,
som tar kontakt med minoritetsrådgivere om negativ sosial kontroll
og æresvold.
Forslagsstillerne
mener det er behov for kraftige krisepakker for barn og unge. Men
det er også på tide å se fremover og rigge Norges politikk for barn
og unge til hva som kommer etter krisen. Forslagsstillerne ønsker derfor
en langtidsplan for barn og unge. I Norge har man langtidsplaner
for Forsvaret, høyere utdanning og transportsektoren. For tanks,
jagerfly, universiteter og motorveier. Ikke for barn og unge, samfunnets
viktigste ressurs og verdi. Tjenestene for barn og unge trenger den
samme typen langsiktig tenkning.
Det er lagt fram
stortingsmeldinger om langtidsplan for Forsvaret og for transportsektoren,
og det samme ønsker forslagsstillerne for barn og unge. En stortingsmelding
som legger opp en plan for hva som skal satses på når det gjelder
viktige tjenester for barn og unge i en fireårsperiode, særlig når
det gjelder det kommunale og statlige tilbudet. Det er en utfordring
at kommunene må legge frem budsjetter for fire år av gangen, mens
regjeringen bare legger planer for midler i ett år av gangen. Det
gjør at mange kommuner sannsynligvis kommer til å måtte kutte, eller
ikke oppskalere, kritiske tjenester rettet mot barn og unge, fordi
det er usikkerhet om det vil være midler om 2–3 år. Nå trengs et
opplegg for en vedvarende, strategisk satsing på barn og unge over
tid.
En langtidsplan kan
gi kommuner og andre aktører og tilbud forutsigbarhet til å planlegge
og utvikle tjenestene over tid. Planen kan skissere hvor store overføringer
som skal gå til tilbudene over flere år, tjenester som skal satses
særlig på over tid, og innføringen av nye tiltak for barn og unge.
Den oppvoksende generasjonen kan ikke komme skadelidende ut av pandemien
med dårligere framtidsutsikter enn tidligere generasjoner, derfor må
tjenestene rustes opp,og det må tenkes langsiktig.