Bakgrunn

Strømprisene er nå historisk høye. Statnett har bedt strømprodusentene om å forberede seg på at det kan komme lite regn i høst. Kraftsituasjonen i NO2 og NO5 er i skrivende stund såkalt «stram». Fyllingsgraden i norske vannmagasiner er nærmere 20 prosentpoeng lavere enn normalt. Flere analytikere anslår at strømregningen denne vinteren fort kan bli 2 000 kroner høyere enn normalt per måned for en vanlig husstand.

Den 29. september 2021 meldte NRK at flere studenter hadde tatt opp forbrukslån for å betale strømregningene. Også Fagforbundet er bekymret for at økte kostnader knyttet til strøm i kommunene kan gå på bekostning av tjenestetilbud til innbyggerne, noe forbundsleder Mette Nord sa til NRK 1. oktober. Det kan bli svært vanskelig for studenter, minstepensjonister, arbeidsledige, folk på arbeidsavklaringspenger og uføretrygdede å betale strømregningen i vinter hvis kraftprisen skyter i været.

Det haster å ta politiske grep for å skåne folk fra skyhøye strømregninger. Forslagsstillerne viser til at Rødt både i januar 2019 og januar 2021 har stått i front for å sørge for at det har blitt utbetalt ekstra bostøtte for å hjelpe familier med strømregningen. Når strømprisene nå igjen er så høye at mange må velge mellom å ha det varmt nok i huset og ha mat på bordet, er det tydelig at det er behov for en varig styrking av det sosiale sikkerhetsnettet, noe Rødt har gått inn for. Forslagsstillerne viser til Rødts alternative statsbudsjett, der partiet har lagt opp til en økning av sosialstønaden og en varig økning av dagpengeordningene og bostøtteordningen. Bostøtteordningen har ved flere anledninger blitt brukt for å lette på strømutgiftene til husstander med lave inntekter. Dessuten mener forslagsstillerne at bostøtteordningen må utvides, slik at flere kan få ta del i den.

Det er etter forslagsstillernes oppfatning behov for å på lengre sikt gjøre noe med selve kraftmarkedet. Forslagsstillerne vil innføre et toprissystem for strøm som gjør at det er rimelig med strømmen man trenger for et vanlig forbruk, mens luksusforbruk, som å ha oppvarmet badebasseng eller innkjørsel på hytta hele året, koster mer.

Forslagsstillerne vil gjøre det enklere og billigere å redusere strømforbruket ved å gjennomføre flere ENØK-tiltak. På den måten kan for eksempel også folk på leiemarkedet lettere få isolert boligen sin.

Forslagsstillerne mener at det trengs en politikk som sørger for at vanlige folk får betalt strømregningene sine og ikke må kle seg med vinterklær innendørs. Det handler om rettferdighet.