Bakgrunn

I mange boligområder i Groruddalen er grøntarealer et veldig knapt gode. Dette er et av de tettest befolkede områdene i landet. Dalen har omfattende områder som går med til trafikk og store veisystemer. Befolkningen der er avhengig av at samfunnet for øvrig støtter arbeidet for å ta vare på de grønne lungene i dalen og ikke tvinger gjennom nedbyggings- og fortettingsplaner.

Gode lokalsamfunn trenger de områdene der unger kan leke, der man får puste og får ro – områder der det er rikt plante- og dyreliv. Slike områder brukes av skoler og barnehager, av eldre og av barn. Bredtvet er nettopp et sånt område, det eneste virkelige grøntdraget for tusenvis av innbyggere på Veitvet og Kalbakken, som omkranser Bredtvet.

Lokalbefolkningen har ingenting å utsette på dagens fengselsdrift i området. Kvinnefengselet er en del av lokalmiljøet og en viktig arbeidsplass i dalen. Selv om fengselet er omfattende, er det likevel avgrenset og har en åpen utforming med et stort skogsområde rundt, som er hyppig brukt av lokalbefolkningen og tilstøtende barnehager og skoler.

Norge trenger et oppgradert høysikkerhetsfengsel, både for å ivareta samfunnets behov, for å sikre verdige soningsforhold og for å ivareta trygge forhold for de ansatte i fengslene. Derfor er det gjennomført en prosess for å sikre den fengselskapasiteten som trengs.

I begynnelsen av vurderingrosessen for plassering lå nærmere 80 tomter først på bordet, i og rundt Oslo. Da befaringene skulle skje, var nesten alle tomtene tatt bort. Justis- og beredskapsdepartementet har selv vært med på befaring på 8 tomter, samtlige på østkanten.

Til sist falt valget på grøntområdet på Bredtvet, en slags oase for de tusenvis av menneskene som bor på Kalbakken og Veitvet, og det eneste sammenhengende grøntområdet man har mellom Trondheimsveien og Østre Aker vei. Dette er en lunge, et friområde og et hardt tiltrengt gode for alle som bor der, som også har mye dyreliv.

Disse planene mobiliserte betydelig lokal motstand. Dette førte i sin tur til at regjeringen Solberg våren 2021 la Bredtvet-planene på is og ga Statsbygg i oppdrag å utrede andre tomter. Dette ble støttet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Bredtvet har allerede et kvinnefengsel som befolkningen lever godt med, og som ikke ødelegger et helt avgjørende viktig grøntområde for befolkningen. Kvinnefengselet har imidlertid et stort behov for oppgradering, og soningsforholdene for innsatte må bedres vesentlig. Dette er ikke noe som kan vente på eller være avhengig av et helt nytt fengselsbygg, men som må påbegynnes og prioriteres i dag.

Områdene det er snakk om, har svært mange familier med veldig lav inntekt. Den nyeste informasjonen tilsier at mer enn en tredel av barna på Veitvet er i familier som lever under fattigdomsgrensa. Mange er såkalt «trangbodde», de bor i leiligheter som er for små sammenlignet med antall familiemedlemmer. Samtidig er dette veldig fine områder å vokse opp i, fulle av viktig foreningsliv, idrettslag og veldig mange som står på hver dag for å sikre alle ungene gode muligheter. Forslaget om å flytte Oslo fengsel til Bredtvet er en trussel mot denne gode utviklingen.

Det kan heller ikke være sånn at alt som tar plass, som ødelegger grøntområder og gir dårligere boforhold, skal legges til østkanten og Groruddalen. Samfunnet må legge store ressurser i at noen av landets fattigste områder får gode levevilkår og gode muligheter for alle som bor der. Ved å legge Bredtvet under betong, og med høye murer, ødelegger man mulighetene for god utvikling og friske og sunne liv for en befolkning som har mer enn nok med to store, støyende og forurensende veier rett i nabolaget.

Folk på Veitvet og Kalbakken er glade i friområdene sine. En nedbygging av skogen vil ødelegge for dette, og et nytt, stort fengsel vil bli en effektiv mur mellom Veitvet, Kalbakken og Rødtvet. Det er det siste dette området og innbyggerne der trenger.