Bakgrunn
Fagbevegelsen opplever
stadig at eiere omorganiserer eller slår et selskap konkurs for
å unngå tariffavtaler og unndra seg arbeidsgiveransvaret. Konsekvensen er
at ansatte mister rettigheter, tariffavtaler og i ytterste konsekvens
jobben. Et eksempel på dette er lakseselskapene Sekkingstad og Norse.
Der ble konkurs brukt for å kvitte seg med en tariffavtale og «brysomme»
fagorganiserte.
Fram til utgangen
av 2012 var det stort sett norske ansatte i selskapet Sekkingstad
AS som stod for driften av Sekkingstad, i kombinasjon med hovedsakelig
polske arbeidere innleid fra ulike bemanningsbyråer. De som var
fast ansatt i Sekkingstad, fikk 170 kroner i timen – de innleide
arbeiderne fikk 90 kroner i timen.
Da vikarbyrådirektivet
ble gjort til norsk lov i 2013, ble slik forskjellsbehandling mellom
fast ansatte og innleide ulovlig. Eierne av selskapet gjorde derfor
om Sekkingstad til en ren salgs- og markedsføringsbedrift, mens
slakting av laksen skulle utføres av et nyopprettet underselskap,
Norse Production. Både de norske ansatte i Sekkingstad og de innleide
ble overført til Norse. Ved å skille ut de ansatte og innleide i
et eget selskap slapp Sekkingstad å betale lik lønn til norske og
polske arbeidere.
Da arbeiderne ble
overført til Norse, mistet de tariffavtalen sin. De mistet også
den direkte forbindelsen til verdiskapningen ettersom kunstig lite
av verdiene ble overført til Norse, der arbeiderne nå var ansatt
og måtte kjempe for en ny tariffavtale.
De ansatte i Norse
krevde tariffavtalen gjeninnført, men kravet ble avvist. De ansatte
gikk dermed til streik høsten 2017 og vant fram med kravet etter
noen uker. Bare et halvt år seinere ble Norse slått konkurs. Kun noen
dager senere ble slaktingen av laks og leveransene til Sekkingstad
gjenopptatt, denne gangen i regi av bedriften Sund laksepakkeri,
som fortsatte med nøyaktig samme virksomhet som Norse Production
hadde hatt. Sund laksepakkeri overtok uorganiserte arbeidere fra Norse,
mens ingen av de fagorganiserte fikk fortsette. Kampen for en tariffavtale
var dermed nullet ut.
Sund laksepakkeri
kunne gjøre dette på grunn av et unntak i arbeidsmiljøloven § 16-1
annet ledd. Dette unntaket gjør at Sund laksepakkeri, som overtok
konkursboet, ikke måtte overta de ansatte, deres lønn og vern mot
oppsigelse. Dette er forpliktelser som gjelder ved virksomhetsoverdragelse,
men ikke ved overdragelse av et konkursbo.
Unntaket for konkurs
i § 16-1 annet ledd i arbeidsmiljøloven åpner for at bedrifter kan
kvitte seg med organiserte ansatte og deres rettigheter og drive
videre med uorganisert arbeidskraft. Unntaket må derfor fjernes.
Reglene om virksomhetsoverdragelse
er tatt inn i arbeidsmiljøloven som en implementering av EU-direktivet
2001/23/EC, som har til formål å beskytte ansattes rettigheter ved
virksomhetsoverdragelse. Forslaget om å fjerne unntaket ved konkurser
er ikke i strid med direktivet. Vernebestemmelsene for ansatte finnes i
direktivets artikler 3 og 4. De gjelder ikke ved overdragelse fra
konkursbo, med mindre medlemsstaten bestemmer noe annet. En EØS-stat
kan altså bestemme at vernebestemmelsene i artikkel 3 og 4, herunder
stillingsvernet, også skal gjelde ved overdragelse fra konkursbo.
Det er behov for
å gjennomgå konkurslovgivningen med sikte på en mer effektiv lovgivning,
for eksempel ved skjerpelse av strafferammer og konkurskarantene.
I tillegg må de ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse
også gjelde ved overdragelser fra konkurs.
Flertallet på Stortinget
har slått fast at det er et mål at organisasjonsgraden i arbeidslivet
øker. Det er også bred enighet om at et organisert arbeidsliv bidrar
til høy velferd, effektive virksomheter og seriøse forhold. I tråd med
dette må konkurslovverket gjennomgås for å hindre at den norske
modellen undergraves av bedrifter som omgår og tøyer lover og regler.