Bakgrunn

Kommunene skal nå slutte å rapportere til Helsedirektoratet om hvor mange som står på venteliste for å få en heldøgns omsorgsplass. Alle som står på venteliste, har oppfylt kommunens kriterier for å få en sykehjemsplass, altså kvalifiserer de til en plass og har fått vedtak om at de skal få en sykehjemsplass, som kommunen ikke kan tilby.

En av Norges grunnverdier er åpenhet. For folks tillit til demokratiet er det viktig at politiske prosesser, informasjon og offentlige fellesskap er åpne og gjennomsiktige. Det gjelder både i det offentliges favør og disfavør. For at folket skal kunne gjøre gode demokratiske valg, er det en viktig faktor at man også er opplyst. Når regjeringen beslutter å fjerne den offentlige oversikten over hvor mange som står på venteliste for heldøgns omsorgsplasser, fjerner de informasjon som er relevant og viktig for offentligheten.

Forslagsstillerne mener eldreomsorgen står overfor en krevende tid, der regjeringen blant annet har kuttet i investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser samtidig som man vet at behovet for heldøgns omsorgsplasser vil bli større i årene som kommer. Det er viktig at man fra politisk hold forbereder samfunnet på økningen i antall eldre som vil komme. For at både lokalpolitikere og øvrig befolkning skal ha oversikt over et viktig politisk område, er det viktig at praksisen med offentlig oversikt over ventelistene til sykehjemsplasser videreføres.

Samtidig er det oppsiktsvekkende at regjeringen selv gir signaler om at oversikten ikke har noen verdi. Forslagsstillerne mener det viser mangel på vilje til åpenhet og transparens i grunnlag og informasjon man baserer politiske beslutninger på. Kommunene vil uansett føre statistikk og oversikt, og det er derfor helt naturlig at dette samles i en felles nasjonal database der vanlige folk, folk som står på venteliste, og lokalpolitikere kan innhente nødvendig informasjon.

Helsedirektoratet har varslet at det vil komme en ny og bedre oversikt over ventelistene, uten å presisere hva denne oversikten skal innebære. Forslagsstillerne mener det er naturlig at dagens oversikt videreføres frem til en bedre oversikt er på plass. Likevel er det viktig at den nye oversikten gir tilstrekkelig informasjon til å vite hvordan det egentlig står til med sykehjemsdekningen. Selv om de som oppfyller kravene for en sykehjemsplass, i utgangspunktet skal få en plass med en gang, ser man at ikke alle kommuner klarer å oppfylle dette. Da er det viktig med åpenhet og god informasjon for å vite hvor skoen trykker.

Derfor bør den nye oversikten ikke bare inneholde oversikt over hvem som har fått vedtak om sykehjemsplass, men som kommunen ennå ikke har klart å plassere. Den nye oversikten bør også vise hvor mange som har søkt om heldøgns omsorgsplass, men som ikke har fått dette innvilget, i tillegg til informasjon om begrunnelsen for avslaget og hvor lenge man i snitt står på venteliste før man får plass. Noen kommuner setter skyhøye krav til hvor syk man må være for å kvalifisere til en sykehjemsplass, og har derfor få som står på venteliste, fordi det er få som oppfyller kravene.

I dag er det opp til hver enkelt kommune å lage kriterier som må oppfylles for å kvalifisere til å få en heldøgns omsorgsplass. Konsekvensen av forskjellige kriterier er at det også blir store forskjeller når det gjelder terskelen for å motta en heldøgns omsorgsplass og omsorgstilbudet folk får, kun på grunn av hvilken kommune man sogner til. Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet lenge har advart mot lottotilstander i eldreomsorgen, der forskjellene i tilbudet er altfor store fra kommune til kommune. Forslagsstillerne mener derfor det er viktig å få flyttet finansieringsansvaret for eldreomsorgen fra kommune til stat for å skape et likt omsorgstilbud i hele landet, og at kriteriene for å få en heldøgns omsorgsplass blir like i hele landet.

I perioden 2016 til 2021 fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester. Kommunene som tok del i forsøksordningen, var fornøyd med resultatene og ordningen som helhet. Fremskrittspartiet mener ordningen bør utvides og innføres i hele landet på grunn av de mange utfordringer en ser i eldreomsorgen i dag. Altfor mange kommuner nedprioriterer å ha gode og trygge omsorgstjenester, mens andre kommuner har gode tjenester. Fremskrittspartiet mener et viktig prinsipp er at omsorgstilbudet skal være godt, uavhengig av hvor i landet man bor.