Bakgrunn
De kommunale tjenestene
står overfor store utfordringer. Helsenæringen er en del av løsningen
på de demografiske endringene som kommer. Skal man løse utfordringene
og sikre kvalitet i helsetjenestene, må alle gode krefter tas i
bruk. Forslagsstillerne mener helsenæringen kan bidra til å løse
utfordringene i helse- og omsorgstjenestene i kommunal sektor.
Helsenæringen består
av to hovedområder: helseindustri og helse- og omsorgstjenesten,
jf. rapporten «Helsenæringens verdi 2022» (Menon-publikasjon nr.
57/2022). Næringen utvikler og produserer varer og tjenester til
bruk i både den private og offentlige helse- og omsorgstjenesten.
Dette gjelder forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering
etter sykdom.
Det er stor variasjon blant bedriftene
i helsenæringene i Norge. Noen er store og etablerte internasjonale selskaper,
og andre er små, men kan være voksende oppstartsforetak som kommersialiserer
resultater av forskning. Noen bedrifter oppstår som resultat av
utvikling og gode ideer fra ansatte i helse- og omsorgstjenesten.
Verdiskapingen i helsenæringen utgjør om lag 3 prosent av fastlandsøkonomien.
Kommunal sektor står
overfor store demografiske utfordringer. Andelen eldre utgjør knapt
11 prosent av befolkningen i dag. Statistisk sentralbyrås (SSB)
framskrivning viser at den stiger til 19 prosent i 2060. Utfordringen
er at andelen eldre i aldersgruppen fra 80 år og oppover stiger
like mye som i gruppen 70–79 år.
Antall sysselsatte
som arbeider innen helse og omsorg i kommunal sektor, har økt i
de siste årene og er nå på 45 prosent av alle ansatte i 2021, ifølge
SSB. Norge er i det desidert øverste sjiktet i Europa med hensyn
til antall leger og sykepleiere pr innbygger. Likevel opplever man
mangel på helsepersonell, og sykefraværet er stort. Videre er det
også avdekket mangel på helsefaglig kompetanse i hjemmebaserte tjenester,
jf. Brennpunkt-reportasjen «Omsorg bak lukkede dører» fra 19. januar 2023.
Den demografiske
utviklingen utfordrer kommunene, det er først og fremst der man
vil mangle ansatte i tiden framover, og det er de små kommunene
som vil få de største utfordringene. Kommunene vil ikke kunne møte
behovene i helse- og omsorgssektoren gjennom kun å øke antall ansatte.
Helseteknologi og nye innovative måter å organisere tjenestene på
må tas i bruk. Dette kan redusere de samlede helsetjenestekostnadene, bedre
pasientens livskvalitet og avlaste helsepersonell.
Menon-rapporten «Bemanningsutfordringene
i helse- og omsorgssektoren – utfordringsbildet og løsningsdimensjoner»
fra 2022, som er utarbeidet for KS og Spekter, peker på at Norge
er det OECD-landet med høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren, samtidig
som en rekke analyser beskriver et stort effektiviseringspotensial
knyttet til investering i teknologi og infrastruktur innen helse
og omsorg.
Gjennom bedre samhandling
mellom offentlig og privat sektor vil man kunne legge til rette
for bedre tjenesteinnovasjon i pleie og omsorg. Det er også store
muligheter i det forebyggende helsearbeidet. Bruk av velferdsteknologi,
i den forstand at brukeren får teknologisk assistanse, vil kunne
gi økt trygghet, sikkerhet og sosial deltagelse. Det er imidlertid
utfordringer i samarbeidet mellom kommunal sektor og private tjenestetilbydere.
I Meld. St. 18 (2018–2019)
Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester, beskrives
utfordringene for helsenæringen slik:
«For helsenæringen
er hjemmemarkedet sentralt, men for mange bedrifter er det tungt
å komme inn på det norske markedet. Det er flere eksempler på bedrifter som
melder at det kan være lettere å selge helsetjenestene i andre land
enn i Norge (…) I helse- og omsorgstjenesten kan det handle om manglende
vilje, kompetanse, tid eller ressurser til utvikling og implementering, og
manglende dokumentasjon om kostand og nytte sammenlignet med eksisterende
løsninger.»
«Mangelen på erfaring
med næringslivssamarbeid betyr at det flere steder i helse- og omsorgssektoren mangler
rutiner, kompetanse og retningslinjer for slikt samarbeid (…) Dette
kan resultere i en utrygghet og frykt for å gjøre feil, noe som
gjør at det enkleste og tryggeste kan være å avstå fra et samarbeid
(…) Utøvelsen av offentlige anskaffelser er av stor betydning for
helsenæringen.»
Anskaffelsesregelverket
legger til rette for å fremme innovasjon. Det er imidlertid mye
som tyder på at handlingsrommet kan brukes mer.
Rapporten «Helsenæringens
verdi 2022» beskriver at utfordringene helsenæringene står overfor,
blant annet er knyttet til kulturen for samarbeid mellom næringslivet,
universitets- og høyskolesektoren og helse- og omsorgssektoren.
Det er uklart hvor langt det offentliges ansvar går i å utvikle
og sørge for nye løsninger, særlig på e-helseområdet, og den offentlige
helse- og omsorgstjenestens håndtering av offentlige anskaffelser
er til tider krevende.
Både stortingsmeldingen
og Menon-rapporten påpeker mulighetene for økonomisk vekst og økt
sysselsetting i helsenæringene. Skal man lykkes med dette, må det
komme på plass en sterkere kultur for dialog og kontakt mellom næringslivet
og helse- og omsorgssektoren.
Helse- og omsorgsdepartementet
tok våren 2013 initiativ til HelseOmsorg21-strategien. Strategien
skal bidra til å skape en arena for dialog og en møteplass på tvers
av offentlig, privat og frivillig sektor. Arbeidet skal bidra til
god folkehelse, effektive og gode helse- og omsorgstjenester av
høy kvalitet, verdiskaping og næringsutvikling. Strategien er viktig
for å skape holdninger og kunnskap om hva helsenæringen bidrar med.
Likeledes har Nasjonalt velferdsteknologiprogram, som har pågått
siden 2014, blant annet hatt fokus på spredning av digital hjemmeoppfølging
for kroniske syke og økt digital helsekompetanse for eldre.
Det er viktig å legge
til rette for at flere kvinner kan bruke sin innovasjonskraft i
kommunal sektor. Det er flest kvinner som utdanner seg og arbeider
i helse- og omsorgsyrkene, og som vil kunne realisere nye ideer
og løsninger gjennom godt gründerskap. Det er denne helsepersonellgruppen
i kommunene som har mest kontakt med pasienter, brukere og pårørende,
som ofte etterspør nye løsninger og har ideer.