Bakgrunn
«Når man må prioritere hvilket barn man
skal hjelpe i dag, og at andre ikke får den hjelpen de trenger… Den
dårlige samvittigheten klarer man bare en periode før man blir syk
av det. Man blir utbrent.»
Det sa den delvis sykemeldte barnehagelæreren Marit
Kristiansen Wiik i et intervju med Dagsavisen 23. september 2023.
Hun er en av svært mange barnehageansatte som forteller om det å
måtte velge mellom jobben og egen helse. Dette har ført til en lenge
varslet bemanningskrise i norske barnehager.
Barnehagen er en del av grunnfjellet i den moderne velferdsstaten
og dermed en viktig samfunnsinstitusjon. I 2022 gikk 93,4 pst. av
barn i alderen 1–5 år i barnehage, og aldri har andelen blant de
aller yngste barna vært høyere. Nå går hele 87,7 pst. av landets
ett- og toåringer i barnehage. Dette gjør at nest etter hjemmet er
omsorgen, opplæringen og oppfølgingen som skjer i barnehagen, den
viktigste enkeltfaktoren i grunnlaget for videre utvikling hos det
enkelte barn.
Forskning viser at det å gå i barnehage er fordelaktig for
barns utvikling både på kortere og lengre sikt, og at barnehagens
kvalitet har stor påvirkning på barnets læring og mestring videre
inn mot skolestart. Barnehager av god kvalitet og med gode åpningstider
er også en forutsetning for at foreldrene kan være i jobb og bidra
til samfunnet utenfor hjemmet mens barna er små.
Barnehagen er lovfestet som en pedagogisk virksomhet.
I Meld. St. 19 (2015–2016), Tid for lek og læring – Bedre innhold
i barnehagen, slås det fast at «[d]et er faglig enighet blant forskere
om at personalets kompetanse og voksentettheten i barnehagen er
de viktigste faktorene for barns trivsel og utvikling». Det er de
ansatte som skaper trygge rammer for lek, utvikling og læring. I
en barnehage med nok og kompetente ansatte vil barn oppleve tryggheten
som gir det nødvendige grunnlaget for deres utforsking av omgivelsene,
utprøving av sosiale omgangsformer og utvikling av vennskap.
FNs konvensjon om barnets rettigheter (barnekonvensjonen)
krever at alle barn skal ha rett til å si sin mening. Barnehageansatte
har et ansvar for å se og fange opp alle barns ulike uttrykk. Dette
fungerer best der barnehagene blir satt i stand til å skape et godt
psykososialt miljø, og der det er mulig å legge til rette for mindre
barnegrupper, gode språklige miljøer og inkluderende lekemiljøer.
Noen barn lever også i sårbare situasjoner.
Disse er spesielt avhengige av tilstrekkelig og kompetent bemanning
for å få den omsorgen de har krav på.
For å kunne følge opp alle barn trengs det utdannede
barne- og ungdomsarbeidere i fagarbeiderstillinger og utdannede
barnehagelærere i pedagogstillinger.
Det er en forutsetning at de ansatte har tid
til å planlegge og gjennomføre de ulike pedagogiske aktivitetene, både
for barnegruppen som helhet og til det enkelte barn. Pedagogisk
leder må ha tid og rom for å iverksette og lede det pedagogiske
arbeidet i barnehagen og sørge for at alle barn får et tilrettelagt
tilbud. Det må være tid og rom til følge opp samarbeidet med foreldre
og foresatte.
Da det ble innført en bemanningsnorm og pedagognorm
for barnehager i 2018, var det positivt. Da ble det tydeliggjort
hva som er et faglig forsvarlig minstenivå på bemanning for å ivareta
pedagogisk kvalitet. Det ga også konkrete forbedringer i både kommunal
og privat sektor og gjorde det vanskeligere å ta ut økonomisk gevinst
på for lav bemanning.
I dag er det likevel slik at mange barnehageansatte ikke
klarer å utføre oppgavene som egentlig ligger til stillingene deres,
fordi den faktiske bemanningen i barnehagen ikke tillater det. Årsakene
til dette er delvis politiske enkeltvedtak og delvis at det generelt
er for få ansatte og fagfolk i sektoren.
Det er to strukturelle faktorer som forverrer
bemanningssituasjonen i barnehagene. For det første gjelder ikke
bemanningsnormen for hele barnehagens åpningstid. Tall fra Utdanningsdirektoratet
viser at bare 3 pst. av landets barnehager er fullt bemannet mer
enn sju timer om dagen. Nesten en tredjedel er ikke fullt bemannet
i mer enn tre timer om dagen. For det andre tar ikke normen høyde
for at særlig pedagoger og pedagogiske ledere har mange pålagte
oppgaver som innebærer å ikke være på avdelingen. Dokumentasjon
og administrasjon, foreldredialog, koordineringsmøter med barnevern
og PP-tjeneste og arbeidsgiveroppgaver som egentlig skal løses av
arbeidsgiver, er alle eksempler på dette. I tillegg til dette kommer
oppgaver knyttet til minimum fire timer pedagogisk plantid i uka.
Bemanningsnormen slik den er i dag, tar ikke hensyn til at dette
på den ene siden er nødvendige oppgaver, men på den andre siden
er arbeidstid de ansatte nødvendigvis ikke kan tilbringe sammen
med barna. Det setter mange pedagoger i et uholdbart dilemma: Enten
er de ikke til stede for barna på et gitt tidspunkt og bidrar dermed til
økt arbeidsbyrde for kolleger, eller så svekkes kvaliteten på tilbudet
til barna på sikt på grunn av manglende planlegging.
En ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet viser at
én av fire pedagoger sjelden eller aldri får benyttet de fire timene
som er satt av til pedagogisk planlegging i uka, og at dette i all
hovedsak skyldes at bemanningen er slik at de anser det som uforsvarlig
å gå fra barna. Både Utdanningsforbundet og Fagforbundet har derfor
påpekt at en ensidig satsing på øke andelen pedagoger uten å øke
det totale antallet ansatte i barnehagesektoren, samlet sett vil
føre til mindre tid med barna.
Når bemanningen i barnehagene er for lav, har
dette en rekke selvforsterkende effekter.
Et kontinuerlig høyt arbeidspress fører for
mange ansatte til stress og dårlig samvittighet overfor barn og kolleger.
Over tid blir dette en uholdbar arbeidssituasjon, og sykefraværet
i barnehagen er blant det aller høyeste i alle bransjer. Bare det
legemeldte sykefraværet lå i 2022 på om lag 9,5 pst. Dette er 76
pst. høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte (som i 2022
lå på 5,4 pst.). Når barnehagens ansatte utfører til sammen 78 115
årsverk, betyr dette at det legemeldte sykefraværet utgjør nesten
7 500 årsverk eller om lag 1,5 årsverk i hver eneste av landets
ordinære barnehager.
Undersøkelser peker på høy fysisk og psykisk
slitasje der emosjonelt stress, fysisk belastning og støy er utslagsgivende.
Likevel settes det ofte ikke inn vikar før lang tid er gått, noe
som fører til at bemanningsnormen i enda mindre grad oppfylles og
slitasjen på de resterende kollegene blir større enn den hadde trengt
å være. Gjennomsnittlig avgangsalder for barnehagelærere som står
yrkeslivet ut, er 59 år. Det vil si at man går ut i uførhet.
Det er med dette som bakteppe forslagsstillerne mener
man må forstå bemanningskrisen og hvorfor mange ansatte i barnehagene
ikke klarer yrket over tid. Statistisk sentralbyrå har blant annet
dokumentert at én av fire barnehagelærere i løpet av en tiårsperiode
søker seg til jobber utenfor sektoren. Mens over 80 pst. av barnehagelærerne
under 30 år arbeider i barnehage, er det kun 47 pst. i alderen 50–61
år som gjør det. Bare seks av ti barnehagelærere i alderen 22–61
år arbeider i barnehage. Dette betyr at det finnes om lag 18 000
yrkesaktive barnehagelærere som arbeider andre steder enn i barnehagen.
Samtidig registrerer forslagsstillerne at rekrutteringen til barnehagelærerutdanningen
stuper. Bare de siste to årene har antallet søkere blitt redusert
med 40 pst.
Da barnehagens bemanningsnorm ble innført og pedagognormen
ble styrket, sendte dette positive signaler inn i sektoren. Normene
tydeliggjorde at det må settes grenser for hva som kan forstås som
et faglig forsvarlig minstenivå for bemanningen. Samtidig mener
forslagsstillerne at det er helt tydelig at disse minstenivåene
er satt for lavt, og at de ikke sikrer barnas rett til et trygt
og godt pedagogisk tilbud i barnehagen.
Forslagsstillerne ønsker også å vise til de
positive signalene i regjeringens plattform (Hurdalsplattformen),
der det finnes løfter om både å øke barnehagelærerandelen til 50
pst. og å øke andelen barne- og ungdomsarbeidere til 25 pst. og
at bemanningsnormen skal forbedres så den sikrer barna nok ansatte.
Forslagsstillerne anser det som et viktig og
positivt signal at regjeringen begrunnet 100 mill. kroner av veksten
i kommunenes frie inntekter i 2022 med at disse midlene skulle legge
til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen, slik at
ambisjonen om 50 pst. barnehagelærere kunne nås innen 2025. Samtidig
er det verdt å merke seg at 2022 var det første året på lang tid der
barnehagelærerandelen i sektoren faktisk gikk ned.
Med dette som utgangspunkt blir det tydelig
at det må tas kraftigere og mer forpliktende grep for å løse barnehagenes
bemanningskrise. Forslagsstillerne anser styrket grunnbemanning
i barnehagen som en investering i barnas fremtid og mener at flere
barnehagelærere, fagarbeidere og annet støttepersonell er nøkkelen
til å gi barna en best mulig start på livet og samtidig skape gode
arbeidsvilkår for barnehagens ansatte. Forslagsstillerne tar derfor
til orde for å styrke bemannings- og pedagognormene, slik at disse
samsvarer med barnas oppholdstid.