Bakgrunn

Jerv forårsaker flest skader på beitedyr, på lik linje med gaupe. I flere år har antallet jerv ligget godt over bestandsmålet, både nasjonalt og i flere av rovviltregionene. I 2024 gav overoppfyllelse av bestandsmål på jerv et ekstra tap på 2 400 sau. Det ble gjennomført ekstraordinære uttak av jerv i Innlandet, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Agder, Rogaland, Vestland og Telemark. Jervens utbredelse og medfølgende konflikt øker.

Jervesonene er ikke ment som fredning. Med begrensa beiteressurser og økte ambisjoner om selvforsyning er Norge nødt til å sikre grunnlaget for beitenæringa.

Jerv kan tas ut ved skadefelling i beitesesongen eller med målretta uttak gjennom lisensfellinga. Lisensfellinga på jerv fungerer ikke som bestandsregulerende virkemiddel alene, særlig ikke i alpine store områder. Skadefelling på jerv må effektiviseres med flere moderne jaktmetoder og målretta tiltak som kan iverksettes raskt. Statens naturoppsyn (SNO) må ta ut restkvoter der det er behov.

I områder med store tap av beitedyr må forvaltningen ses samlet slik at skadedyr tas ut på grunnlag av et helhetlig bestandsmål, og ekstraordinære tiltak må gjennomføres raskt i lisensfellingsperioden. Dette må skje uavhengig av om det er i ei jervesone eller om tallet på ynglinger er oppnådd, så lenge en nasjonalt ligger over bestandsmålet over tid. Soneforvaltning skal sikre at man når bestandsmålene. Når bestandsmålene er oppnådd, må bestanden av jerv forvaltes både i prioriterte beite- og jerveområder for å nå den todelte målsettingen.

I tråd med rovviltforliket (2011) må miljøforvaltningen så langt det er mulig sørge for at resterende kvote tas ut i de områdene der lisensfellingskvote er gitt, hvis lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling.