Bakgrunn
Det er store forskjeller i hvor mye og når folk
i Norge må jobbe. Mens konferanseutsatt sektor har en maksimal arbeidstid
på syv og en halv time om dagen, mulighet til hyttekontor på fredager
og ofte får fri til ærender på dagtid, er arbeidsdagen langt tøffere
for veldig mange andre arbeidsfolk.
Regjeringen Solberg fikk gjennomslag for å svekke arbeidsmiljøloven
på en rekke områder. De la blant annet til rette for flere individuelle
avtaler og styrket arbeidsgivers styringsrett når det gjelder arbeidstid.
I enkelte næringer jobber arbeidsfolk langt
over normalarbeidsdagen. Dette er lovlig dersom arbeidstiden i gjennomsnitt
er kortere over en periode. Det lave kravet til hva som i dag defineres
som en tariffbundet bedrift i arbeidsmiljøloven, og den vide adgangen
til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden, setter normalarbeidsdagen
og det organiserte arbeidslivet under press.
Det kan være farlig både for arbeidstaker og
andre å jobbe svært lange dager eller svært mange timer i løpet av
uka. Regjeringen Solberg liberaliserte arbeidsgivernes muligheter
til å presse arbeidsfolk til svært lange arbeidsdager ved å utvide
gjennomsnittsberegningen av arbeidstiden. Dessuten ble de tillitsvalgtes
innflytelse svekket ved at gjennomsnittsberegning nå kan avtales direkte
med den ansatte. Tidligere måtte sjefen avtale de lengste skiftene
med den tillitsvalgte i bedriften.
Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden er særlig utbredt
i virksomheter med mange utenlandske arbeidere, og fagforeningene
sier at lange dager uten overtidsbetaling er blitt den nye og mest
vanlige formen for sosial dumping.
Under regjeringen Solberg ble også arbeidsmiljøloven
svekket når det gjelder nattarbeid. Tidligere regnet man nattarbeid
fra kl. 21, nå kan arbeidsgiver og arbeidstaker skriftlig avtale
arbeid etter kl. 21, uten at arbeidets art gjør det nødvendig.
I rapporten «Natt- og alenearbeid i varehandelen» fra
Utvalg for styrket vern mot nattarbeid mv. for arbeidstakere i varehandelen,
som ble overlevert regjeringen i 2024, peker utvalget på at ansatte
i detaljhandelen oftere blir seksuelt trakassert enn gjennomsnittet
i befolkningen. Over en fjerdedel svarte at de jobba aleine tre
fjerdedeler av tida eller mer, og nesten halvparten svarte at de
var aleine på jobb hver dag.
Rundt 41 prosent av arbeidstakerne i varehandelen jobber
også aleine halvparten eller mer av tida, ifølge en SSB-undersøkelse
fra 2019.
Hele 44 prosent av de ansatte på bensinstasjoner sier
de har opplevd «særlig utrygge hendelser» mens de var på jobb aleine,
ifølge en undersøkelse Agenda gjorde for Handel og Kontor (HK) i
2024.
Utvalget konkluderte med at det trengs en strengere
praksis rundt nattarbeid i varehandelen. Det mener også at nattarbeid
fortsatt som hovedregel må være forbudt.
Det er en kjent sak at nattarbeid er helseskadelig,
og lange dager og ugunstige arbeidstider gjør det vanskelig for
arbeidsfolk å ha en meningsfull fritid sammen med familie og venner.
Forslagsstillerne mener at det er avgjørende å forsvare normalarbeidsdagen,
og arbeid på kveld og natt bør derfor begrenses til situasjoner
der det virkelig er nødvendig.
Ansatte i varehandelen er i dag unntatt arbeidsmiljølovens
bestemmelser om natt-, søndags- og helligdagsarbeid som følge av
at åpningstidsloven ble opphevet under regjeringen Bondevik II i
2003. Da ble alle begrensninger på hvor lenge butikkene kan ha åpent
på hverdager og lørdager, fjernet.
I 2021 utvidet Coop Extra åpningstidene sine
over hele landet til klokken 23 på lørdager (HK-Nytt 6. oktober
2021). Beslutningen ble tatt i kjedestyret, der ingen av de tillitsvalgte
var representert.
Det er en urettferdig forskjellsbehandling av
deltidsansatte å kreve at de må jobbe like mange timer som fulltidsansatte
for å utløse overtidsbetalt. To nye dommer i EU konkluderer også
med det samme. I dag har en ansatt i full stilling rett på overtidsbetalt
for arbeid over 40 timer per uke, eller 37,5, dersom vedkommende
jobber i en tariffbedrift. En ansatt i en 50 prosent stilling må også
jobbe mer enn 40 eller 37,5 timer i uka for å få overtidsbetalt.
Terskelen for når overtiden tikker inn, er altså den samme enten
du jobber deltid eller heltid, med dagens regelverk. Men nylig ble
det avsagt to dommer i EU og begge konkluderer med at det er forskjellsbehandling
av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte
for å utløse tillegg på lønna. Det er særlig den siste dommen som
gjør det tydelig at den norske arbeidsmiljøloven trolig må endres,
forklarer LO-advokat Andreas van den Heuvel til FriFagbevegelse
24. september 2024.
I helligdagsfredloven står det at butikker skal
være stengt søndager, helligdager og offentlige fridager som 1.
og 17. mai. Men det finnes unntak. Ett av dem er at kommuner kan
søke Statsforvalteren om at hele eller deler av kommunen kan få
status som «typisk turiststed». Dersom Statsforvalteren godkjenner
søknaden, er det lov å holde butikkene åpne på søndager.
Det har vært en markant økning i antallet kommuner
som får en slik godkjenning fra Statsforvalteren.
I 2014 var hver femte kommune et typisk turiststed, ifølge
en artikkel i Aftenposten. I dag har én av tre kommuner fått lov
til å definere seg som typiske turiststeder. I et debattinnlegg
i Aftenposten 27. august 2023 trekker Handel og Kontors leder Christopher
Beckham frem studier fra land der søndagsåpne butikker er mer utbredt,
som viser at ansatte ikke klarer å kompensere for den tapte familietiden.
Han skriver at
«Butikkansatte kan ikke sammenlignes
med samfunnskritiske yrker som sykepleiere og brannfolk. De kan
ikke være en brekkstang for at flere må jobbe søndag.»