Bakgrunn
Skulehagar, altså å dyrke eigen mat som ein
del av skuledagen, har lange tradisjonar her i landet. Allereie
i 1909 gav Oslo kommune løyve til å bruke Geitmyra som skulehage
for fleire skular i byen. Geitmyra har vore i kontinuerleg drift
sidan, og har gitt tusenvis av barn kunnskap, erfaringar og matglede
som dei tar med seg vidare i livet. Geitmyra har òg utvikla seg
til eit matkultursenter for barn, med filialar fleire stader i landet,
som har som mål å nå barn over heile Noreg med matglede og kunnskap.
Prisane på mat har stige, det er knappleik på
mat i verda, og det er naudsynt at fleire får kunnskap om og interesse
for å dyrke sin eigen mat – med tanke på folkehelse, klima og berekraft.
Forslagsstillarane viser til at mat og helse alt er ein del av grunnskulen
sitt fagtilbod, der elevane skal stimulerast til å delta i dyrking
og hausting av lokale matvarer og til å nytte lokale råvarer i matlaginga.
Det er viktig at elevane får oppleve heile prosessen – frå jord
til bord.
Forslagsstillarane meiner at fleire skulehagar
er eit viktig tiltak for å styrkje interessa for og kunnskapen om matdyrking.
I dag er det få kommunar som satsar systematisk på skulehagar, og
det finst lite nasjonal støtte eller drahjelp for slike tiltak.
Forslagsstillarane viser til at Venstre tidlegare har utfordra kunnskapsministeren
på kva som kan gjerast for å få fleire skulehagar, som ein del av
arbeidet for å styrkje lokal matproduksjon og auke inntaket av frukt
og grønt.
Skulehagar er ikkje berre viktige for fag som
mat og helse, dei kan òg vere ein praktisk læringsarena som styrkjer
grunnleggande ferdigheiter og fagleg utvikling på fleire område.
På skular som Vadmyra i Bergen ser ein at skulehagen blir brukt
aktivt i både naturfag, matematikk, norsk og mat og helse. Elevane
planlegg kva som skal plantast der det er mest sol, måler og registrerer,
og nyttar lesing, skriving, rekning og munnleg kommunikasjon i praktiske
og motiverande oppgåver.
Forslagsstillarane meiner det er for få praktiske
læringsarenaer i skulen i dag, og at det å etablere og ta i bruk
skulehagar er eit lågterskeltiltak som kan gi fleire elevar betre
læringsutbytte og større motivasjon.
Regjeringa viser i Meld. St. 34 (2023–2024)
En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10.
trinn til rentekompensasjonsordninga for vedlikehald av spesialrom
og til at mange kommunar ønskjer å etablere skulehagar. Forslagsstillarane
er bekymra for at slike tiltak kan bli nedprioriterte i ein kommuneøkonomi
med store utfordringar og vedlikehaldsbehov. Det er ikkje berre
investeringskostnadane til skulehagen som må takast med i rekninga,
men òg at skulane har tilstrekkeleg fagressursar og tid til å følgje
opp og bruke skulehagen som læringsarena over tid.
Prosjektet Dyrk framtida – flere skolehager
i Norge har sidan 2019 fått støtte frå Sparebankstiftelsen DNB. Dei
arbeider med å utvikle læringsressursar, gi rettleiing og hjelpe
til med etablering av skulehagar. Målet er 85 nye skulehagar innan
2026, og om lag 4 000 elevar har allereie fått tilgang til skulehagar
gjennom prosjektet. Økologisk Norge bidreg med materiell og kurs,
medan skulane sjølve må stille med tid og ressursar for at hagen skal
fungere over tid.
Forslagsstillarane meiner at staten må ta eit
større ansvar for å sikre at fleire elevar får tilgang til skulehagar som
ein integrert del av skuledagen. Det bør leggjast betre til rette
for nasjonal samordning, fagleg støtte og økonomisk hjelp, slik
at fleire kommunar og skular kan realisere ambisjonen om å opprette
skulehagar.