Bakgrunn
Ukrainas kamp er en kamp for europeisk sikkerhet, folkeretten
og den regelstyrte verdensordenen Norge er avhengig av. Et vellykket
ukrainsk forsvar av suverenitet og territorium er det mest kostnadseffektive
sikkerhetspolitiske tiltak for Norge på lang sikt. Alternativet
– en aggressor som lykkes med maktendring av grenser – vil gjøre
Europa farligere, dyrere og mer uforutsigbart i tiår framover. Støtten
til Ukraina må derfor være tilstrekkelig, forutsigbar, raskt tilgjengelig
og målrettet for å dekke både militære, sivile og økonomiske behov.
Dette representantforslaget gir et helhetlig løft i tråd med norske
interesser og verdier og internasjonale forpliktelser.
Det gir ikke mening å snakke om Norges og Europas støtte
til Ukraina uten å se til USAs illiberale utvikling. Når krefter
som utfordrer demokrati og rettsstat, får fotfeste i Washington,
er det Europa som må ta ansvar for de verdiene vi deler med Ukraina:
frihet, rettssikkerhet og internasjonalt samarbeid. Derfor må Norge
bidra mer. Ikke bare for Ukraina, men for å bevare et liberalt Europa.
Dette er bakgrunnen for forslaget om å doble Norges støtte til Ukraina
til 170 mrd. kroner. En slik ramme gjør det mulig å kombinere militær
støtte (luftvern, ammunisjon, droner, mottiltak mot droner med mer)
med kritisk sivil støtte (energi, helse, utdanning, minerydding,
infrastruktur med mer) og økonomiske tiltak som stabiliserer statens
kjernefunksjoner.
Det er imidlertid ikke bare størrelsen på Norges støtte
til Ukraina som er av betydning, men også Norges evne til å levere
den raskt og effektivt. Dette gjelder spesielt fordi krigen i Ukraina
har utviklet seg til å bli en innovasjonskrig, der tempoet er høyt,
graden av frivillighet og private initiativ er høy og nytenkingen
er stor. Den norske støtten må ikke bare holde tritt med dette tempoet,
men Norge må også klare å ta maksimal lærdom fra innovasjonen, sånn
at vi blir bedre i stand til å beskytte vårt eget land. Tre av forslagene
i dette representantforslaget er med for å adressere dette behovet:
-
For det første har
frivillige organisasjoner i og rundt Ukraina vist evne til å levere
kritiske militære relevante bidrag raskt – alt fra førstehjelpsmateriell
og evakueringskapasitet til kommersielle droner, feltutstyr og mottiltak.
Dette gjelder eksempelvis organisasjonene Come Back Alive og Dignitas.
Å åpne for støtte via anerkjente NGO-er vil supplere stat-til-stat-sporet
og øke tempoet der det trengs.
-
For det andre vil det å koble norsk finansiering
til et eksisterende dansk program for innkjøp fra ukrainske forsvarsprodusenter,
omtalt som «den danske modellen», forsterke effekten av hver krone.
Innkjøp direkte i Ukraina kutter ledetid, styrker landets egne produksjonskapasitet
i krig, skaper arbeidsplasser og bygger et industrielt fundament
for varig motstandskraft. Norge kan, og bør, øke sin finansiering
av dette initiativet.
-
For det tredje må norsk eksportfinansiering
og garantiverktøy tilpasses krigs- og gjenoppbyggingskonteksten
for å skalere industrielt samarbeid. En utvidet ramme i Eksportfinansiering
Norge og aktiv bruk av ordningen kan muliggjøre større strategiske partnerskap,
samproduksjon, teknologiutveksling, lisensiering og lokale etableringer
i og rundt Ukraina, med politisk risikodekning. Dette vil styrke
Norges teknologi- og kompetansemiljøer (eksempelvis innenfor energi,
maritimt, IKT, helse, miljøteknologi, minerydding og forsvar), samtidig som
det gir høy effekt for Ukraina.
Videre har Russland i økende grad
blitt avhengig av nettverk som omgår sanksjoner, for å skaffe kritiske innsatsvarer
for krigføringen og egen økonomi. Norge bør styrke kapasitet og
kompetanse i relevante etater, bedre datadeling og analyse, intensivere
kontroll av høyrisikovarer (særlig dual-use) og styrke tilsyn med
finansstrømmer, reeksport og skyggeflåter i maritim sektor.
Samordnet og konsistent sanksjonspolitikk er
avgjørende, og norske unntak knyttet til havneforbud bør avvikles.
Full tilpasning til EU-regimet reduserer smutthull, forenkler håndheving
og sender et tydelig politisk signal.
Prinsippet om at aggressor skal betale for skade,
er rettferdig og forebyggende. Norge bør bidra til en internasjonalt
koordinert mekanisme for å overføre frosne russiske aktiva til Ukraina,
med ryddig rettsgrunnlag, proporsjonalitet og rettssikkerhetsgarantier.
Prinsippet om at gjenoppbygging finansieres av den ansvarlige part,
vil være med på å styrke den folkelige legitimiteten til Norges
øvrige Ukraina-støtte.
Samlet vil forslagene øke tempo, forutsigbarhet
og effekt av norsk støtte, styrke Ukrainas forsvarsevne, tette hull
i sanksjonshåndhevingen og bygge varige partnerskap mellom norsk
og ukrainsk næringsliv. Dette er i Norges sikkerhets- og verdipolitiske
interesse og i tråd med Norges forpliktelser til å støtte et europeisk
demokrati i forsvarskrig.